1 / 28

SKOGPROSJEKTET I YTRE NAMDAL OG BINDAL

SKOGPROSJEKTET I YTRE NAMDAL OG BINDAL. Ytre Namdal regionråd - møte 30.01.13. Bakgrunn for oppstart av skogprosjektet:. Starta av skogeierlaga i Foldereid og Bindal, for å auke aktiviteten i skogen -Leka, Vikna, Nærøy og Bindal Oppfølging av Kystskogmeldinga. Skognæringa i Trøndelag.

neal
Download Presentation

SKOGPROSJEKTET I YTRE NAMDAL OG BINDAL

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. SKOGPROSJEKTET I YTRE NAMDAL OG BINDAL Ytre Namdal regionråd - møte 30.01.13

  2. Bakgrunn for oppstart av skogprosjektet: • Starta av skogeierlaga i Foldereid og Bindal, for å auke aktiviteten i skogen -Leka, Vikna, Nærøy og Bindal • Oppfølging av Kystskogmeldinga

  3. Skognæringa i Trøndelag • En av våre største verdiskapere, fra ”stubben i skogen”, til produksjon og salg av byggevarer, papirmasse, møbler og bioenergi • Direkte syss.: 4300 årsverk • Store ringvirkninger for samfunnet • Ca 18000 familier i Trøndelag har deler av inntekta fra skogen • Skognæringa har virksomhet i nesten alle 45 kommunene i Trøndelag • Nesten usynlig!

  4. Fakta • Mer skog enn noen gang i Trøndelag, og tilveksten øker • Men både hogst og nyplanting har gått ned, og må økes • Trøndelag er tyngdepunket for skogindustrien i Norge, direkte sysselsatt er 3600 årsverk (2004) - De neste 20 – 40 år mye vanskelig tilgjengelig skog må hogges

  5. Fylkesrådsleder Ingvild Kjerkol i tale til Fylkestinget 08.12.11, Fylkestingsvedtak: Fylkestinget er svært bekymret for situasjonen til skogindustrien i fylket, blant annet på bakgrunn av manglende virkestilgang fra nærområdet. Fylkestinget mener at det er behov for en omfattende dugnad for raskt å få økt avvirkningen i det nordtrønderske skogbruket. Fylkestinget ber fylkesrådet ta initiativ til samhandling med kommunene, skognæringa og andre for å få til en aksjon som de nærmeste årene framover kan bidra til økt avvirkning.

  6. Ta tak i mulighetene og utfordringene i skognæringa i Vikna, Leka, Nærøy og Bindal kommuner • Potensial for en økning i avvirkningen fra dagens nivå på 10 000 kbm til 60-70 000 kbm om 10-15 år • Stort potensial for CO2-binding i klimaskog og gjennom ordinær skogplanting og ungskogpleie • Den ”nye” skogeieren trenger andre former for veiledning og kommunikasjon • Ønske om bioenergiproduksjon i regionen • Tettere samarbeid mellom næringa og politikerne

  7. Mål: Økt aktivitet og verdiskaping på kort og lang sikt • Satsingsområder: • 1. Tradisjonelt skogbruk • 2. Bioenergi • 3. Klimaskogbruk

  8. Organisering – styringsgruppe: NÆRING: • Bjarne Haug, leder • Ole Harry Lie, skogeierlag • Arnold Alsli, skogeierlag • Jo Flaat, MVS • Randi Dille, Skogselskapet • Rune Sørsaunet, obs., fmla • Egil Solstad og Karl Erik Solum, skogbrukssjefer -bistår POLITISK REPR.: • Steinar Aspli, nestleder Nærøy kommune • Lars Kirkeby Garstad Vikna kommune • Trond Hiller Leka kommune • Petter Bjørnli Bindal kommune

  9. Finansiering

  10. TRADISJONELT SKOGBRUK- Eiendomsforhold • Nærøy: Nesten 400 skogeiendommer med over 100 da skog - Bindal:

  11. Rammevilkårene-hvordan virker de her • Skogreisingsområder, glissen naturskog - lite skogfondsmidler til investeringer - Ikke ”kamp” om driftene • Mye ulendt terreng og sjøområder, kostbar tilgjengelighet • Men kunnskap og redskap, menneskelige ressurser!

  12. Utfordringer - Rammevilkårene • Tilgjengeligheten en hovedutfordring: TRANSPORTKOSTNADENE/ terrengtransport • Vegplanlegging (Hovedplanene et godt utgangspunkt) • Planleggingskostnadene • Byggekostnadene • Tilskudd til enkle veger • Planleggingskapasitet * Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng • Sjøtransport • Stimulere til bruk av lettere utstyr - motorsag og vinsj • Investeringstilskuddene opp i områder uten skogfond/skogreisingsområder

  13. Sitkagrana • Suveren i kyststrøk, vekst og CO2 opptak • Godkjente virkesegenskaper • Skogreisingstre, store volum om få år Utfordringer: Markedet, industrien – noen må ta et prøveprosjekt.

  14. klimameldinga nr 21, 2011 -2012: 1.10 Klimatiltak i jordbruk ogkarbonopptak i skog gjennom enaktiv skogforvaltning • Øke det produktive skogarealet, strategi for økt skogplanting • Kommunene bør gjennom arealdelen søke å redusere avskoginga • Opprettholde eller øke karbonlageret gjennom bærekraftig skogpolitikk; økt plantetetthet og forbud mot ungskoghogst • Etablering av klimaskoger • Bedre insentivene til uttak av virke til bioenergi • Gjødsling av skog, med miljøhensyn

  15. Klimaskogsatsing på kommunalt/regionalt nivå • 20 000 da mål klimaskog nøytraliserer CO2-utslippet i regionen ( klimakvotepriser gir nåtids samfunnsverdier på 220 – 360 mill.kr i en 60-års periode) Status: • Politisk vedtak • Aktuelt areal, i gang • Interesserte skogeiere, i gang

  16. Utfordring klimaskog • Finansiering • Skogens klimabidrag bør inn i det nasjonale kvotesystemet, og bedriftenes bidrag godtgjøres • Alt. 2: Omdømmebygging

  17. Oppfølging • Fortsette med samarbeidet i næringa og mellom politikerne og adminstrasjon og næringa, over komm.grenser og fylkesgr. • Skogbruk tema i kommunestyret • Opprettholde skogkompetansen i kommunene, bruke den på skog-utfordringer • veger, skogkultur, økonomi (trad. Sb) • Bioenergi • klimaskoger

  18. SKOGNÆRINGSMØTE I YTRE NAMDAL 18.03.2013 – PÅ RØRVIK, NORVEG

More Related