1 / 16

Behovet for ernæring

Behovet for ernæring. Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv. Kull 2010 Sissel Eeg-Larsen høgskolelektor. Energiomsetningen. Sult, metthet, appetitt (hypothalamus). Mat Drikke. Basalstoffskifte Fysisk aktivitet. Måleenheter for energi. Joule:

nitesh
Download Presentation

Behovet for ernæring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Behovet for ernæring Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv Kull 2010 Sissel Eeg-Larsen høgskolelektor

  2. Energiomsetningen Sult, metthet, appetitt (hypothalamus) Mat Drikke Basalstoffskifte Fysisk aktivitet

  3. Måleenheter for energi Joule: 1 joule er den energimengde som er nødvendig for å løfte 1 kilo 1 meter opp Kalori: 1 kalori er den varmemengden som skal til for å øke temperaturen i 1 liter vann med 1º C 1 kcal tilsvarer 4,2 kJ

  4. Fett Energigivende næringsstoffer Karbohydrater Protein

  5. Ikke energigivende næringsstoffer • Mineraler og sporstoffer • Vitaminer • Vann

  6. Protein • Alle proteiner er bygget opp av ca. 20 aminosyrer. • Proteinene kan grovt sett deles i to grupper: • Fiberprotein (strukturprotein) • Globulære proteiner (fysiologisk aktive proteiner • 1 gram protein gir 4 kcal (17kJ) • 15% av energi-tilførselen bør komme fra protein

  7. Karbohydrat • Karbohydratene klassifiseres i tre grupper: • Monosakkarider • Disakkarider • Polysakkarider 1 gram karbohydrat gir 4 kcal (17kJ), men hva er glykemisk indeks 55% av energi-tilførselen i hverdagskostholdet bør komme fra karbohydrat

  8. Fett (lipider) • Triglycerider er det fettstoffet som forekommer i størst • omfang.  Et annet fettstoff er f.eks. kolesterol • Triglycerider består av fettsyrer og glyserol. Fettsyrene deles • i tre grupper: • mettede fettsyrer • enumettede fettsyrer • flerumettede fettsyrer • 1 gram fett gir 9 kcal (38 kJ) • Ca. 30% av energi-tilførselen bør komme fra fett

  9. Kroppens fettdepot

  10. Mineraler og sporstoffer Mineraler og sporstoffer er uorganiske grunnstoffer og kan ikke forbrennes. De utgjør ca. 4% av kroppsvekten, mens de organiske næringsstoffene (protein, fett, karbohydrater og vann) utgjør ca 96%. Noen av stoffene må tilføres kroppen i 'større' mengder, f.eks. kalsium og fosfat, mens andre stoffer trenger vi  bare i ørsmå mengder, f.eks. jern, jod, sink, selen, kobber. Mineralene og sporstoffene må tilføres kroppen gjennom mat og drikke. Kroppen kan ikke danne dem selv.

  11. Vitaminer • Vitaminer er små organiske stoffer som er helt nødvendige • for kroppens stoffskifte. • Vitaminene må tilføres gjennom maten. Vitaminene deles • inn i to grupper: • De fettløselige (A, D, E, K) • De vannløselige (B-gruppen, C)

  12. Frie radikaler Frie radikaler dannes som et resultat av normal oksidativ metabolisme. Mange sykdommer, medikamenter, røyking, alkohol, stråling og miljøgifter fremmer dannelsen av frie radikaler i kroppen. Hvis slike reaktive molekyler ikke nøytraliseres av antioksidanter, kan viktige komponenter skades, f.eks. enkelte membranstrukturer, lipoproteiner, RNA og DNA.

  13. Antioksidanter • Antioksidanter er stoffer som beskytter andre stoffer ved selv å bli oksidert. De styrker kroppens forsvar mot • ødeleggelse av cellevegger og cellestruktur, og dermed • kroppens kamp mot giftstoffer fra røyk, alkohol, • forurensning, bakterier, virus og kreft. • Eksempler på antiosksidanter: • vitamin A, E, C og Q10 • kartenoider • flavonoider • selen • sink

  14. Vurdering av ernæringsstatus • Hensikten med å vurdere ernæringsstatus er å oppdage • skjevheter i ernæringsforholdene, og dermed legge • grunnlag for intervensjoner som tar sikte å opprettholde • eller gjenopprette balansen mellom tilførsel, forbruk og tap • av næringsstoffer. • Kategorier for vurdering: • Klinisk vurdering og antrometiske data • Kostanamnese og kostregistrering • Psykososiale og kulturelle forhold • Biokjemiske data og analyser

  15. BMI (Body Mass Index) BMI er et mål på kroppsmasse. Den norske betegnelsen er Kropps Masse Indeks (KMI). BMI regnes ut slik: Vekten (kg) : høyden (m)²

  16. Intervensjoner • Helsefremmende og forbyggende tiltak: • Kostopplysning – individuelt, • smågrupper, befolkningsgrupper • Behandlende tiltak: • Hjelpe til å spise • Administrere forordnet medisinsk • behandling • Støtte og veiledning i forhold til • kost og tilrettelegging

More Related