Kommunestruktur og oppgaver

1. Kommunestruktur og oppgaver Problemstillinger for diskusjon. Fylkesmøte i KS Buskerud 27. oktober 2009

2. Utgangspunktet for å drøfte kommunestruktur • Kompliserte og pleieintensive oppgaver ”overføres” gjennom samhandlingsreformen • Større vekt på forebygging • Stadig nye og kunnskapskrevende oppgaver innen rus, psykiatri, omsorgssvikt, kriminalitet • Forutsetter: Faglig spesialisering og spisskompetanse • Større fagmiljøer og nettverk på tvers av fagmiljøer • Mange kommuner for små?

3. En enorm uvikling av hvilke oppgaver kommunene tar på seg etter kommuneinndelingsreformen i 1964 • Velferdsstatsprosjektet er jo å gi folk økt velferd – og for å gjøre det må en forsøke å løse det en definerer som problemer • Jo mer vi vet – desto mer definerer vi som problemer • Jo mer ressurser vi får – desto flere problemer er det realistisk å ta tak i • Media, fagprofesjoner, brukerorganisasjoner – og ikke minst dere politikere sjøl – en motor under å definere nye problemer en må gjøre noe med. • ”Dette er alvorlig. Dette må en gjøre noe med, og her har ikke det politiske flertall gjort nok”. • En viktig del av den partipolitiske konkurransen – å peke på nye problemer som må løses

4. Problemer som velferdskommunen må/bør gjøre noe med Ensomhet Selvmord Vold i hjemmet (”kvinne mishandling”) Vold i oppdragelsen (”juling”) Barn med rusbelastede foreldre Manglende sosial kompetanse Samspillsproblemer mor og barn Seksuelt misbruk av barn (inkl. incest) Mobbing Spiseforstyrrelser (anoreksi, bullemi) Fedme ”Nyfattigdom” og fattige barn Dysleksi (”dum”) ADHD (”vill”) Tourettes syndrom (”sprø”) Asperger syndrom (”sær, merkelig”) Vold og porno på TV, på video og dataspill Mobbing pr.SMS og på nettet Spilleavhengighet Tagging Narkotikamisbruk Partydop Overdosedødsfall HIV/Aids Barneprostitusjon Organisert kriminalitet jf. MC-bander Nynazisme Rasisme Etnisk diskriminering og utestenging Gjengkriminalitet – jf. ”innvandarergjenger” Barneran Barn som tigger Analfabetisme blant foreldre Foreldre som ikke snakker norsk Enslige mindreårige flyktninger – ankerbarn Post-traumatisk stressyndrom Barn med krigstraumer Tvangsgifte Kjønnslemlestelse mm. I TILLEGG KOMMER ALLE DE SPESIALISERTE OPPGAVER SOM SAMHANDLINGSREFORMEN FLYTTER TIL KOMMUNENE

5. Finnes det en beste løsning for hvordan kommunens struktur kan tilpasses slike oppgaver? • Eller må en velge mellom pest, kolera eller svineinfluensa?

6. ”Null-versjonen” • Kommunegrensene og den politiske organisering ligger fast selv om oppgavene endrer seg • Påstand: • Oppgaver vil da flyttes ut av kommunene til statlige, kommersielle eller interkommunale aktører. Kommunen funksjonstømmes. • Nærhet og identitet opprettholdes • Er det mulig for kommunene å løse gamle og nye oppgaver på en god måte uten å endre struktur? • Er null-versjonen sannsynlig som løsning? • Er den ønskelig?

7. Fusjonen • Kommuner blir slått sammen til større enheter • Med gulrøtter eller pisk • Påstand: • Større kommuner vil bli bedre i stand til å løse gamle oppgaver og få tilført nye oppgaver • Sentralisering i ”storkommunen”, byråkratisering, protester og sterke geografiske konflikter • Er fusjonsalternativet mulig? • Er det en sannsynlig løsning? • Er den ønskelig?

8. Hybriden • Inter-, ekstra-, overkommunale organer og bedrifter • Pragmatiske løsninger for å levere gamle og nye tjenester hvor de gamle kommunegrenser består. Større og sterkere fagmiljøer og muligheter for spesialisering • Påstand: • Frakobles lokalpolitisk styring • Større makt til fagfolkene (som ønsker sterkere statlig styring gjennom øremerkinger og normer) • Vanskelig for borgerne å forstå de ulike modeller og løsninger. Interessen for lokalpolitikk reduseres ytterligere. • Lokaldemokratiet kan råtne på rot. • Er hybridalternativet mulig? • Er det en sannsynlig løsning? • Er det en ønskelig løsning?

9. Hva slags rolle ønsker dere at KS skal ha når det gjelder kommuneinndelingsspørsmålet?