1 / 15

Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan?

Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan?. Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013. Agenda. Kjønnsdelt arbeidsmarked – hva er trendene? Stabilitet og endring Hvorfor velger gutter og jenter så forskjellig? Noen teoretiske innspill Erfaringer fra salen

quinta
Download Presentation

Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv- hvorfor og hvordan? Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013

  2. Agenda • Kjønnsdelt arbeidsmarked – hva er trendene? Stabilitet og endring • Hvorfor velger gutter og jenter så forskjellig? Noen teoretiske innspill Erfaringer fra salen • Hvorfor trenger vi kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv? • Hvilke virkemidler anbefaler NHO?

  3. Arbeidsmarkedet er delt inn i gutteyrker…

  4. Arbeidsmarkedet er delt inn i gutteyrker… Global Future

  5. …og jenteyrker

  6. …og jenteyrker Global Future

  7. Hva er trendene? Har det norske arbeidsmarkedet blitt mindre kjønnssegregert de siste tjue årene? SINTEF 2012: "Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 1990-2010" "…finner stor grad av stabilitet i de kjønnssegregerte strukturer i det norske arbeidsmarkedet” (sammendrag)” ”…har ikke funnet entydige endringer” Skiller mellom horisontal og vertikal segregering

  8. Hva er trendene, forts. Kjønnsdelte utdanningsvalg • Bygg og anlegg, elektrofag og teknikk og industriell produksjon: Under 10 prosent jenter • Helse og sosial, og design og håndverk: ca. 90 prosent jenter – men: langt flere jenter tar høy utdanning, og velger jus, medisin og øk/adm. Kjønnsdelt arbeidsmarked • Offentlig sektor: Ca. 70 prosent kvinner • Privat sektor: Ca. 35 prosent kvinner - sterkere segregering siste 20 år Vanlige kvinneyrker: Førskole- og grunnskolelærere, sykepleiere, bioingeniører, rengjøringspersonale, frisører og sekretærer. Vanlige mannsyrker: Håndverkere, bygge- og anleggsarbeidere, sjåfører og ingeniører

  9. Likestillingsutvalget (NOU 2012:15) • Hovedbekymring: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet • Mer enn 85 000 elever av 228 000 elever i videregående opplæring går på studieretninger som er svært kjønnsskjeve. • På store fagutdanninger som helse og sosial og teknikk og industriell produksjon er nærmest alle elevene av samme kjønn. • Totalt er det om lag 59 000 studenter av 240 000 studenter i høyere utdanning som går på studieretninger som er sterkt kjønnsskjeve per 1.10.2010.

  10. Hvorfor er dette viktig? • NHOs utgangspunkt: Vi må bruke alle de menneskelige ressursene i samfunnet best mulig for å opprettholde norske bedrifters vekst og konkurransekraft • Høy kjønnssegregering gir et mer rigid og mindre fleksibelt arbeidsmarked enn det som hadde vært ønskelig • Kjønnssegregering er et hinder for en god matching av arbeidstilbud og arbeidskraftbehov • Kjønnssegregering begrenser enkeltindividers frihet

  11. Hvorfor velger jenter og gutter så forskjellig? Tilbudsforklaringer • Kvinner og menn har ulike interesser og livsprosjekter • Kvinner velger jobber hvor det er mulig å kombinere karriere med familie og fritid, for eksempel yrker hvor deltid er en mulighet og hvor "straffen" for fravær fra jobb er mindre • ”Tesen om offentlig sektors tiltrekning” Etterspørselsforklaringer • Kjønnsroller, stereotypier og forventninger Andre forklaringer • Mangel på rollemodeller • Rammebetingelser i familiesituasjonen

  12. Hvilken betydning har karriereveilederen? • Har kunnskap om næringslivet • Næringsliv i skolen-samarbeidet • Vet hva som er etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet • Kan presentere alternativer utenfor de ”opplagte” • Kan løfte frem positive rollemodeller • Eksempel: Agder • Annet?

  13. Politiske forslag på utdanningsfeltet "Et program for frie utdanningsvalg" (NOU 2012:15) • Pedagogikk for likestilling • Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler • Likestillingsstipend • Kjønnspoeng i høyere utdanning

  14. Nærmere om forslagene • Pedagogikk for likestilling • Kompetansehevingstiltak i barnehagene • Opprette likestillingsteam i hvert fylke • Arbeide særlig for å øke andelen menn i barnehagene • Styrking av likestillingsperspektivet i rådgivning og faget Utdanningsvalg • Mentorordninger i vgs. for sterkt kjønnssegregerte fag. • Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler • "Det etableres en faglig uavhengig komité for å styrke arbeidet med likestilling i førskole- og lærerutdanning og i læremidler." • Likestillingsstipend • Stipendet dekker om lag 30 prosent av Lånekassens rammer for lån til de aktuelle typene utdanning • Kriterier: Både kjønn og etnisitet • Kjønnspoeng i høyere utdanning • "…en mer systematisk og målrettet bruk av ordningen med kjønnspoeng"

  15. Spørsmål og diskusjon

More Related