1 / 29

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt , serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov. Dagens temaer. Sammenheng, strøm, spenning, enerig og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk av Ohms lov Spenningskilder i serielle kretser Spenningsdelere

risa
Download Presentation

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, seriellekretserog Kirchhoffsspenningslov INF 1411

  2. Dagens temaer • Sammenheng, strøm, spenning, enerig og effekt • Strøm og motstand i serielle kretser • Bruk av Ohms lov • Spenningskilder i serielle kretser • Spenningsdelere • Temaene hentes fra Kapittel 3.3-3.7 og 4.1-4.9 INF 1411

  3. Energi og effekt • Energi kan defineres som ”evnen til å utføre arbeid” • Energi måles i joule (J) og er uttrykt ved basisenhetene • Effekt P måles i watt (W) og defineres som ”arbeid per tidsenhet” • Effekt kan uttrykkes ved INF 1411

  4. Effekt, spenning og strøm • Når en elektrisk strøm I går gjennom et element med spenning V mellom terminalene, er effekten gitt ved dvs at effekten er proporsjonal med både I og V • Effekt kan både være positiv og negativ: • Positiv: Elementet absorberer effekt • Negativ: Elementet leverer effekt INF 1411

  5. Energitap i resistorer • Resistans fører til at en del av energien til elektroner i bevegelse går over i andre former • Energien blir enten til varme eller til lys; avhengig av anvendelse kan dette enten være ønsket eller uønsket • Ønsket: Produksjon av termisk energi (varme) eller lys • Uønsket: Overføringstap eller varme som må ledes bort • Effekten som genereres er gitt av følgende formel: INF 1411

  6. Ta det hele i bruk: Elektriske kretser leder • En elektrisk krets er består av elementer og kilder som er koblet sammen • Elementene klassifiseres etter hvilke egenskaper de har • Kretsen klassifiseres etter hvilken topologi den har kilde element leder INF 1411

  7. Klassifisering av kretselementer • Et (krets)element er en matematisk modell for en fysisk enhet • Modellen kan være enkel eller komplisert • Alle elementene klassifiseres ut fra strøm-spennings- forholdet mellom terminalene • Skiller mellom aktive og passive elementer • Passive elementer kan ikke levere effekt > 0 over tid • Aktive elementer kan levere levere effekt >0 over tid • Strøm- og spenningskilder er aktive elementer • Resistorer er passive elementer INF 1411

  8. Klassifisering av nettverkstopologier • Nettverk: Samling av elementer koblet sammen • Distribuert-parameter nettverk: Består av uendelig mange små elementer • Gruppert-parameter nettverk: Består en endelig antall elementer koblet sammen. • Node: Punkt hvor to eller flere elementer er koblet sammen med null motstand • Sti: Vei mellom to noder gjennom et nettverk hvor en node besøkes kun én gang • Løkke: Samme som lukket sti: Sti hvor start- og sluttnode er identisk • Gren: Sti som består av ett enkelt element og nodene i hver ende INF 1411

  9. Serielle kretser • En seriell krets kjennetegnes av • Minst en kilde og/eller minst et element • Bare én felles løkke som strømmen går igjennom (dvs samme strøm går igjennom alle kilder og elementer) • Spørsmål: Hvor må man koble inn et amperemeter for å måle strømmen gjennom de tre kretsene? R1 R1 R2 VS R2 VS R1 R2 R3 R3 VS R3 INF 1411

  10. Total resistans i serielle kretser • Den totale resistansen i en seriell krets er gitt av summen av resistansen til hvert enkelt element • Den totale resistansen for N resistanser i serie er gitt ved Rtot=R1+R2+....+RN Rtot=(0.68+1.5+2.2)kΩ =4.38 kΩ INF 1411

  11. Bruk av Ohms lov • Ønsker å finne strømmen når resistans og spenning er kjent INF 1411

  12. Bruk av Ohms lov • Ønsker å finne spenningen når resistans og strøm er kjent INF 1411

  13. Spørsmål • Hvor stor indre resistans har en ideell spenningskilde? • Hvor stor indre resistans har en ideell strømkilde? • Hvor stor indre resistans har en amperemeter? • Hva slags energiformer kan energien til elektroner gå over i? • Kan en seriell krets bestå av både strøm- og spenningskilder? • Kan en seriell krets bestå av mer enn én løkke? INF 1411

  14. a b Spørsmål • Gitt kretsen over • Hva kan kretsen over også kalles? • Hvor mange noder har den? • Hvor mange elementer har den totalt? • Hvor mange hhv aktive og passive elementer har den? • Hva kalles den delen av kretsen som ligger innenfor den grønne sirkelen (til venstre)? • Hva kalles den delen av kretsen som ligger innenfor den gule sirkelen (til høyre)? • Hvor mange løkker har kretsen totalt? • Hva kalles delen av kretsen mellom a og b? INF 1411

  15. Kirchhoffs spenningslov (KVL) • I eksemplene så langt har kretsen bestått av kun en spennningskilde • Kretser drevet av batterier har flere batterier koblet etterhverandre, f.eks en lommelykt: • I kretser med flere spenningskilder kan man benytte Kirchhoffs spenningslov for å finne den totale spenningen INF 1411

  16. Kirchhoffs spenningslov (forts) • ”Den algebraiske summen av spenningene rundt enhver lukket sti er lik 0” Kan være enten være spenningskilde eller resistor A K2 B K1 + - vK2 - + - + K3 vK1 vK3 • Med andre ord: Energien som kreves for å flytte en ladning mellom to noder er uavhengig av hvilken vei som velges gjennom kretsen K4 D C - + vK4 INF 1411

  17. Kirchhoffs spenningslov (forts) A K2 B K1 + - vK2 - + • Velger en retning (med eller mot klokka) gjennom løkken. • Hvis man treffer på + på et element først, settes spenningen som positiv • Hvis man treffer på – på et element først, settes spenningen som negativ - + K3 vK1 vK3 K4 D C - + vK4 INF 1411

  18. Kirchhoffs spenningslov (forts) A K2 B K1 + - vK2 - + - + K3 vK1 vK3 • Starter i node A og går med klokken: K4 D C - + vK4 INF 1411

  19. Kirchhoffs spenningslov (forts) • Samme energi kreves for å flytte en ladning fra A → B → C , som fra A → D → C A K2 B K1 + - vK2 - + - + K3 vK1 vK3 K4 D C - + vK4 INF 1411

  20. Spørsmål • Er A positivellernegativiforholdtil B? + A A A A v = -5V v = -5V -v = 5V -v = -5V - Fig 2) Fig 1) B B B B - + + - Fig 3) Fig 4) INF 1411

  21. Spørsmål • Finn VK3 når VK1 = 2v, VK2 = 5v og VK4 =-4v • Hva skjer hvis VK3 =12v VK1 = 0v, VK2 = 0v og VK4 =0v? A K2 B K1 + - vK2 - + - + K3 vK1 vK3 K4 D C - + vK4 INF 1411

  22. Spenningsdeling • Man kanøke en spenningved å kobleflerespenningskilder i serie • Noen ganger ønsker man å reduserespenningenfra en kilde med en fast faktor • Dettekangjøre med en spenningsdeler INF 1411

  23. Spenningsdeling (forts.) • Ønsker å finne et uttrykk for spenningen over de to motstandene som funksjon av Vs og R1 og R2 R1 R2 i + - + - vR1 vR2 vs INF 1411

  24. Spenningsdeling (forts.) • Eksempelet fra forrige side kan generaliseres • Gitt en generell krets med n motstander, total resistans RT=R1+R2+...+Rnog spenning Vs • Da vil spenningen over motstand Rx være gitt av formelen INF 1411

  25. Variabel spenningsdeling • I mange anvendelser trenger man å kunne variere spenningsdelingen mekanisk vha et potentiometer • Sett fra spenningskilden er det totale resistansen RT=R13+R32 konstant, mens forholdet mellom R13 og R32 varierer INF 1411

  26. Spørsmål • Hva er den minste og største verdien Vout kan ha? • Hvor mye strøm må batteriet (spenningkilden) kunne levere som et minimum? INF 1411

  27. Måling av spenning • Måling av spenning er alltid mellom to punkter • Ofte er det ene punktet (virtuell) jord og spenninger relativt til jord betegnes ved enkel subskript (f.eks VA) • For spenningskilder bruker man vanligvis også enkel subskript • Mellom to vilkårlige noder brukes dobbel subskript, f.eks VBC • Den første noden i subskriptet har som regel høyest spenning i forhold til jord • Hva er spenningene VAB, VBC, VB, VBA? INF 1411

  28. Måling av spenning (forts) • Jord er ikke alltid punktet med lavest spenning i en krets • Gitt kretsen på forrige slide og tenk at jord-punktet flyttes til node B • Spørsmål: Hva blir nå spenningene VA og VC etter at jordpunktet er flyttet? INF 1411

  29. Nøtt til neste gang • Lag en krets med resistanser som skalerer ned spenningen på en spenningskilde med 16 volt ned til 8, 4, 2 og 1 volt. Maksimalt strøm skal være 100 mA. Hvor stor må verdien til hver resistans være? • I hva slags anvendelser kan kretsen brukes? 8v 4v 2v 1v vs=16v INF 1411

More Related