ELGÅ SKOLE elga.skole.no

1. ELGÅ SKOLEwww.elga.skole.no EN RESSURS I TIDEN LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

2. SAPMI LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

3. KORT HISTORIKK I • Engerdal kommune, få innbyggere; bosatt i utkanter langsmed svenskegrensa • Svahken sijte; 6 driftsenheter, Guttu i Elgå skolekrets • Lang historie med disputter mellom jordbruket og reindrifta • Samiske barn gikk på skole i Snåsa, og Hattfjelldal • Lite kontakt mellom samer og nordmenn fram til 1996 LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

4. Kort historikk II • 1996-2000: Små forsøk på samisk språkstimulering i barnehage og skole • 2000-2006: Samiske barn inn i barnehage og skole gjennom Sametingets språkmotiveringsprosjekt. Tvinger fram samhandling om barna mellom samer og nordmenn • 2006-dd: Statlige midler sikrer videreføring av skolen og prosjektet ut 2007. LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

5. DET SØRSAMISKE SPRÅKET I ELGÅ • Oldeforeldre/besteforeldre til dagens barn, stort sett oppvokst med språket, men språket er nedvurdert av alle • Foreldregenerasjonen – skolespråk, ikke daglig i bruk • Ny generasjon – ny satsning NÅ ELLER ALDRI! LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

6. ELGÅ SKOLEwww.elga.skole.no VÅR VISJON: • EN RESSURS I TIDEN • LÆRING I TRYGGHET LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

7. ELGÅ SKOLE - FAKTA FAKTA I 2007: • 18 + 3 ELEVER I SKOLEN • 4 ANDRESPRÅKSELEVER 6 T/U • 6 FØRSTESPRÅKSELEVER 27 T/U • 2 ÅRSVERK I SØRSAMISK UNDERVISNING • 2.4 ÅRSVERK I NORSK UNDERVISNING • 50% ADMINISTRASJON • 50% LÆREMIDDELUTVIKLER • 100% SPRÅKKONSULENT • 60% PROSJEKTLEDER • RESSURSPERSONER, FORELDRE, LOKALSAMFUNN LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

8. ELGÅ – MODELLEN, en sterk tospråklig opplæringsmodell Språkreir og språkbad • Sørsamisk dominerer i opplæringa for elever med norsk som sitt sterkeste språk • Sørsamisk som 1.språk; opplæring i og på sørsamisk i de fleste fag (L97S og LK-06S) • Sørsamiske språkdomener både hjemme og i skole og barnehage; sted, tid, person • Den eldre generasjonen og eksterne medhjelpere LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

9. RESULTATER • Barna forstår vanlig sørsamisk tale • Barna er ikke redde for å svare på sørsamisk • Barna kan holde en samtale på sørsamisk i gang med en voksen • Barna mestrer det sørsamiske kasussystemet i pronomen og substantiv, og deler av verbbøyinga • Barna hadde en kontinuerlig språklig framgang • Foreldre og besteforeldre var fornøyde med prosjektet og vil at det skal fortsette • Og arbeidet fortsetter…. LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

10. ELGÅ SKOLE VIDERE • Opplæringsløp ut videregående skole • Bevaring av fagmiljøet • Samarbeid over riksgrensa • Videreformidling • Et eksempel til etterfølgelse LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

11. ELGÅ – INDRE SUKSESSFAKTORER • LOKAL FORANKRING • AKTIVE ILDSJELER • POSITIVE FORELDRE OG BESTEFORELDRE • ENGASJERT REKTOR/STYRER • POSITIVE LÆRERE OG BARNEHAGEANSATTE • SKOLAS STERKE STILLING/BETYDNING I LOKALSAMFUNNET • FORELDRENE SAMMEN OM BARNA • STØTTENDE KOMMUNEADMINISTRASJON OG POLITIKERE LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

12. ELGÅ -YTRE SUKSESSFAKTORER • TILSTREKKELIG MED MIDLER GA KORT VEI FRA IDÈ TIL HANDLING • SAMISKE RETTIGHETER I MEDVIND • REFUSJONER TIL UNDERVISNING • STØTTE OG VEILEDNING FRA FAGLIG HOLD, POLITISK, OG ADMINISTRATIV LEDELSE I SAMETINGET OG DEPARTEMENTENE LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

13. Elgå – enestående for all tid? • Skal sørsamisk bli et hverdagsspråk i Sapmi? • Mener staten og Sametinget alvor når de sier at sørsamisk skal vitaliseres? • Mener sørsamene selv alvor når de sier at sørsamisk må bli et levende språk igjen? HVA MÅ TIL I FØLGE FORSKNINGEN PÅ ELGÅ SKOLE, GJORT AV JON TODAL? LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

14. HVA MÅ TIL? I 1. STERKE OPPLÆRINGSMODELLER Egne faste sørsamiske ordninger i barnehage og skole, ikke nye forsøk og prosjekt. • Det må opprettes flere barnehager og grupper etter språkreirmodellen • Skoler og barnehager må få bruke egne opplæringsmodeller, også for de med norsk som hjemmespråk • Både de språkpolitiske og de didaktiske grunnene for slike opplæringsmodeller må nedfelles i læreplanene. Sør-, lule- og nordsamisk må nevnes særskilt og ikke gjemmes under overskrifta ”samisk” • Det må være en statlig, ikke kommunal, oppgave å sikre egne opplæringsmodeller økonomisk. Staten må betale de merkostnadene som egne sørsamiske barnehage- og skoleopplæringsmodeller fører med seg. LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

15. HVA MÅ TIL? II 2. Informasjon fra samiske fagmiljø • Informasjonsmateriell til foreldre som velger opplæring i sørsamisk for barna sine • Kurs om språklæring, tospråklighet, minoritetsspråk og språkplanlegging LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

16. HVA MÅ TIL? III 3. Sørsamisk lærerutdanning Ansvarliggjøre Samisk høgskole og Høgskolen i Nord-Trøndelag • Utvikle et eget sørsamisk utdanningsprogram innenfor et normalt utdanningsløp • Må kunne brukes i Norge og Sverige, både i sørsamiske skoler og i vanlige grunnskoler • Staten må dekke det som er av merkostnader LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

17. HVA MÅ TIL? IV 4. FORSKNING OG UTVIKLING • Oppdatert statistikk og kunnskap om situasjonen til sørsamisk språk 5. UTVIKLINGSARBEID • Utvikle mer læremiddel, lokalt utviklet materiell må utveksles og utnyttes bedre • Forfatter- og opphavsrettigheter må avklares • Regionale læremiddelsenter og øremerking av utviklingsressurs i lærerårsverket • Utvikling av sørsamiske fagtermer for lærebøker • Sørsamiske språkprøver for å måle elevenes kunnskaper 6. FAGLIG NETTVERK - Oppretting av et formalisert nettverk av folk som arbeider faglig med sørsamiske spørsmål LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

18. HVA MÅ TIL? V 7. SYSTEM OG ANSVAR - For å sikre helhetstenkning, kontinuitet og fornyelse innenfor arbeidet med sørsamisk språk og sørsamisk opplæring må det opprettes en instans som har dette ansvaret som sin hovedoppgave LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007

19. Skuvle-voelph! Mijjieh dijjide ohtsedeminie! LARS ERIK HYLLVANG JUNI 2007