1 / 20

Helene Høye psykologspesialist Seksjon for Poliklinikk, vurdering og oppfølgning (PVO3)

Kognitive vansker- hva er det? Betydning for selvforståelsen Storsamling i CP-foreningen, 8.-9 september 2012. Helene Høye psykologspesialist Seksjon for Poliklinikk, vurdering og oppfølgning (PVO3) Sunnaas sykehus HF. Program. 1. Hva er kognisjon?

shelly
Download Presentation

Helene Høye psykologspesialist Seksjon for Poliklinikk, vurdering og oppfølgning (PVO3)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kognitive vansker- hva er det?Betydning for selvforståelsenStorsamling i CP-foreningen, 8.-9 september 2012 Helene Høye psykologspesialist Seksjon for Poliklinikk, vurdering og oppfølgning (PVO3) Sunnaas sykehus HF

  2. Program 1. Hva er kognisjon? 2. Vanlige kognitive vansker og ressurser ved CP 3. Hvordan viser vanskene seg i praksis? 4. Hvorfor er det slik (årsaker)? 5. Hvorfor kan kunnskap om kognisjon og utredningen av kognisjon kan være nyttig? 6. Nevropsykologisk utredning 7. Behandlingsprogrammene ved Sunnaas Sykehus HF

  3. Hva menes med kognisjon? Kognisjon er intellektuell virksomhet som gjør at iakttagelser blir bevisste og fører til forståelse, tanker og resonnementer. Kognitiv prosess: - SANSNING (syn, hørsel, berøring, smak, lukt) - FORTOLKNING (oppmerksomhet og persepsjon) - BEARBEIDING (hukommelse og resonnering) - PLANLEGGING OG ORGANISERING (eksekutive funksjoner) - HANDLING (atferd)

  4. Hvorfor er kunnskap om kognisjon nyttig? • Å kjenne seg selv er en hjelp til best mulig tilpasning i • samfunnet • Gir kunnskap om realistiske forventninger og • målsettinger • Økt råderett over eget liv • Samfunnet stiller stadig større krav til kognitiv funksjon

  5. Hvorfor er kunnskap om kognisjon betydningsfull om man har CP? • Mange med CP har kognitive vansker eller skjev profil • Mange med CP har blitt tolket feil: overvurdert eller undervurdert (Aagaard, 1999) • En utredning sier noe om svake og sterke sider, og det er med de sterke man kompenserer med. • Senskader kan påvirke totalkapasiteten • Summen av total belastning teller • Det koster å kompensere. Behov for energiøkonomisering

  6. Målsetting: økt samfunnsdeltagelse Mange som burde ha muligheter til sysselsetting har blitt stående utenfor. • En dansk studie viste at blant dem som var vurdert til å ha normal intellektuell kapasitet og hadde gjennomført skolegang, så var bare halvparten i arbeid (Michelsen m.fl., 2005) • En norsk studie viste at bare 33% i aldersgruppen 18-72 år og med høyt utdanningsnivå var i arbeid (Villien, 2001) • Sjansen for uføretrygd økte ved vansker med forflyting, kommunikasjon, blærekontroll og læring. Mest utslagsgivende var vansker med læring (Villien, 2001)

  7. Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) Menneskers funksjonsevne er relatert til deres mulighet for deltagelse i sosialt liv. Helsetilstanden er påvirket av fem domener: Funksjonsnedsettelse (fysisk, kognitiv, psykisk) Kapasitet til aktiviteter (inkludert begrensinger) Deltagelse Miljøfaktorer (omgivelser, bolig, tilpasninger bolig/skole, jobb) Personlige faktorer (kjønn, alder, historie, preferanser, kunnskap) Livskvaliteten vil også være påvirket av disse faktorene (Haak m. fl., 2009).

  8. Ulike kognitive funksjoner • Finmotorisk tempo • Psykomotorisk tempo/mental effektivitet • Oppmerksomhet • Hukommelse • Visuell kognisjon • Verbal kognisjon • Evnenivå • Eksekutiv funksjon Svikt innenfor en eller flere funksjoner kan bety spesifikke eller generelle lærevansker og praktiske utfordringer.

  9. Vanlige kognitive ressurser ved CP Auditiv oppmerksomhet dvs oppmerksomhet for lyd Auditiv persepsjon dvs tolkning av hørselsinntrykk Verbal innlæring og hukommelse dvs hukommelse for ord Verbale assosiasjoner Verbal produksjon

  10. De vanligste kognitive vansker ved CP:(NB! Stor variasjon i gruppen) • Sansning eller fortolkning av sanseinntrykk • Romforståelse og koordinering av øye og hånd • Innlæring og hukommelse • Bearbeiding av informasjon • Planlegging og organisering av teoretiske og praktiske oppgaver • Språk og kommunikasjon • Hurtighet (også pga av motoriske vansker og spasmer) • Matematikk (svak tall- og mengdeforståelse) • Følelsesmessig regulering

  11. De vanligste kognitive vansker ved CP:-visuell kognisjon • Synsfunksjon/persepsjon: sidesyn og oppfatning av synsinntrykk. • Visuospatial funksjon: rom-/retningsforståelse, finne frem, analog klokke, lesing av kart. • Visuokonstruksjon: tredimensjonal konstruksjon, bruk av hendene, koordinere øye og hånd. • Hukommelse for bilder: gjenkjenne ansikter, danne seg mentale bilder. Stor grad av vansken (e) innebærer nonverbal(e) lærevanske(r). Vansker med visuell kognisjon opptrer ofte sammen med mattevansker.

  12. Årsak og utforming for kognitiv funksjon Forskjellene i kognitiv funksjon/profil mellom ulike diagnosegrupper av CP, er foranlediget av at skaden har skjedd på ulike tidspunkt i svangerskapet, og har rammet ulike deler av hjernen (Rasmussen og Tvedt, 2002).

  13. Årsaker til CPHentet fra Bjørn Tvedt, foredrag på Sunnaas 2004 Årsak til CP for barn født permaturt: Periventrikulær leukomalaci, PVL (forandringer i hvit substans nær hjernes hulrom) er den hyppigste årsaken til CP. Fra uke 26-36 er hvit substans nær ventriklene sårbar. Det typiske bildet er spastisk diplegi hos for tidlig fødte barn. Hos barn født mye for tidlig, før 28 uker, er hjerneblødinger nær ventiklene, fra germinal matrix, den hyppigste årsaken til CP. Hjerneblødninger som årsak til CP er mindre viktig enn tidligere antatt. Infeksjoner kan gi PVL. Årsaker til CP hos barn født til termin: Også mange barn født til termin, enten med diplegi eller hemiplegi (hvis foten er mest rammet), har PVL. Det antas å skyldes forstyrrelser under svangerskapet. Hemiplegi kan også skyldes blødninger i området for arteria cerebri, nærmere cortex og sirkulasjonssvikt. Heterogen bakgrunn. Dyskinetisk CP skyldes oftest oksygenmangel (asfyksi) under fødselen. Tetraplegi skyldes omfattende skader, oftest alvorlig oksygenmangel ved termin, eller svært mye for tidlig fødsel. Ataktisk CP er ofte arvelig betinget, og kan være en del av flere syndromer. Arvelige former av diplegi, tetraplegi og dyskinetisk CP er svært sjeldne. De forekommer derfor først og fremst ved inngifte. Encefalitt i nyfødtperioden kan gi CP. Da er ofte de mentale og intellektuelle symptomene alvorligere enn de motoriske.

  14. Årsaker til Cp (forts.) • PVL inntil uke 28 Hyppigst i område 3, omkring occipitalhornet og parieto-occipitalt: Synsvansker, visuo-spatiale og visuo-motoriske vansker. • PVL uke 32-36 I område 2 sentrum cemiovale: Ofte diplegi, og kan også gi visuomotoriske vansker. • PVL eldste premature Område tre er minst vanlig. Frontale symptomer?

  15. Ulike subtyper CP og kognitive vansker Islandsk populasjonsstudie : ( N=125 barn, undersøkt ved 4- og 6 ½-årsalder, Sigurdardottir, 2008). Det er ingen entydig sammenheng mellom grad av fysiske vansker og grad av kognitive vansker. 60% av barna hadde IQ i normalområdet (IQ over 70). • Hemiplegi: minst vansker. Ulike vansker, avhengig om høyre eller venstre del av hjernen er rammet. • Diplegi og kvadriplegi: skjev profil mellom verbal-IQ og utførings-IQ • Diplegi: ofte visuokonstruktive vansker, men ofte gode språklige evner og hukommelse. • Kvadriplegi: ofte omfattende kognitive vansker fordi det ofte er skade i begge hemisfærer. • Dyskinesi og ataksi: ofte kan barnet være normaltfungerende, men kognitive svikttegn kan opptre i disse tilfellene også.

  16. Ulike subtyper CP og kognitive vansker(forts.) • Barn med CP av typene dyskinesi og spastisk bilateral spastisk bilateral har risiko for å utvikle store talespråklige vansker (Andersen, Mjøen og Vik). • Epilepsi forekommer hos ca 25 % av alle med CP, hyppigst ved mental retardasjon.

  17. CP og kognisjon Hjerneskaden er statisk (ikke progressiv), men effektene av skaden kan manifistere seg ulikt over tid. Dette kan også gjelde for kognisjon. Anne, 33 år: ”I barneskolen hadde jeg vansker med å lære å lese, og var i ekstragruppe for det. Tror jeg brukte lang tid på å lære noe nytt. Nå er jeg voksen og leser bra, men blir fortere sliten enn de andre på jobben når jeg leser mye. Det er problemet nå”.

  18. Nevropsykologisk testing:- fordeler og begrensinger Fordeler: • Testene er standardiserte og normerte Administreres på samme måte til alle, med oppgaver tilpasset ulike alderstrinn. Testene er undersøkt på et stort utvalg, og av og til er kjønn og utdanning hensyntatt). • Noen tester kan måte grad av validitet(om resultatet er til å stole på). • Bedre enn klinisk skjønn Begrensninger: • Resultatet kan påvirkes av for eksempel innsatsvilje/motivasjon, medisiner, søvnløshet, nervøsitet, alvorlig nedstemthet og kulturell bakgrunn. • Brukes alltid sammen med annen informasjon (komparenter, observasjoner, egenrapportering).

  19. Nevropsykologisk testing-formidlig av resultat • Hensikt Nevropsykologisk testing skal ha en hensikt, som er nyttig for personen. Alltid utreding før man anbefaler tiltak. • Brukes alltid sammen med annen informasjon (komparenter, observasjoner, egenrapportering). • Helhetlig profil Resultatet skal vise en helhetlig profil (sterke og svake sider), og skal kan si noe om generelt evnenivå og spesifikke eller generell vansker. • Tilbakemelding I testrapporten og i muntlig tilbakemelding, skal det komme klart og tydelig frem hva som er vansker og ressurser, hva det betyr i praksis, og hvilke tiltak som anbefales. Samarbeid med andre instanser?

  20. Oppholdstyper på Sunnaas Sykehus For pasienter over 16 år med lett til moderat grad av CP: • Individuelt vurderingsprogram • Vurdering av yrkesrettet arbeidsevne • Vurdering av rehabiliteringspotensiale • Gruppeopphold for voksne (over 18 år) • Førerkortvurderinger

More Related