1 / 20

Bruk av høydebasseng i vannforsyningen

Bruk av høydebasseng i vannforsyningen. Britt Mathisen 20.10.05. Bassengfunksjon. Ut fra plassering i vannforsyningssystemet, kan et basseng ha ulike funksjoner: Gjennomstrømningsbasseng Sidebasseng Motbasseng Tyngdepunktsbasseng I tillegg beskrives bassenget ut fra geografiske

tasha
Download Presentation

Bruk av høydebasseng i vannforsyningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bruk av høydebasseng i vannforsyningen Britt Mathisen 20.10.05

  2. Bassengfunksjon Ut fra plassering i vannforsyningssystemet, kan et basseng ha ulike funksjoner: Gjennomstrømningsbasseng Sidebasseng Motbasseng Tyngdepunktsbasseng I tillegg beskrives bassenget ut fra geografiske forhold som: Høydebasseng Vanntårn Lavreservoar

  3. Regelverk Eksempler på regelverk som dekker enten planlegging, bygging og drift av drikkevannsbasseng: Matloven Kommunehelsetjenesteloven Helse- og sosialberedskapsloven Drikkevannsforskrifta Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjpnsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Plan- og bygningsloven Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Lov om offentlige anskaffelser NS-EN 1508 – Krav til systemer og komponenter for vannlagring

  4. Hovedfunksjon Hensikten er å lagre nødvendig vannmengde med riktig plassert topp vannspeil for å : Utjevne variasjoner i forbruk (utjevningsvolum). Dette gir besparelser mhp dimensjonering av vannbehandlingsanlegg, ledninger og pumpestasjoner Bidra til stabilt trykk til abonnentene Reserve ved avbrudd/feil ved vannbehandlingsanlegg/kilde Brannreserve (boligbebyggelse 20 l/s, annen bebyggelse 50 l/s) Statistikk viser at det i 70% av brannene er tilstrekkelig med 3000 l vannmengde 87% av brannene er tilstrekkelig med 10 l/s vannintensitet Døgnutjevning er vanligst, noe som betyr at systemet for øvrig kan dimensjoneres etter døgnforbruk jevnt fordelt. Med sikker strømforsyning og reservepumper, kan utjevningsvolumet reduseres.

  5. Volum Bassengvolum bestemmes bl.a. av funksjonen. Mtot = Mu + Ms + Mb Mtot = bassengets totalt utnyttbare volum Mu = utjevningsvolum Ms = sikkerhetsreserve Mb = brannvannsreserve Ved overslagsberegning settes ofte Mu til 20-35 % av Q d max (jo mindre anlegg, jo større %-andel)

  6. Utjevningsvolum A1 Mu er lik areal A1 (skravert).

  7. ROS-analyser Behovet for beredskapsvann (reserve, krise, brann), bør inngå som en del av vannverkets ROS-analyse: Sårbarhet uttrykker et systems evne til å både fungere og å oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene (alvorligheten) av uønskede hendelser: RISIKO = SANNSYNLIGHET x KONSEKVENS For å kunne foreta en skjematisk beregning av risiko, er hver hendelse som kan inntreffe kategorisert mht. sannsynlighet for at den skjer og konsekvenser av dette.

  8. ROS-skjema

  9. Utførelse Anbefales utført med 2 kammer (konsentrisk eller brilleform) med tilhørende utstyr, rørarrangement, ventilasjon, avfuktning, strøm, evt. nødstrøm og styring- og overvåkingssystem. Store basseng utføres vanligvis runde, mens mindre basseng (<500 m3 ) kan være rektangulære (reduserte armeringskostnader). Material kan være betong, plast, stål og sprengt i fjell. Prefabrikerte løsninger finnes både i betong, plast og stål. Mindre basseng velges ofte utført prefabrikert av prismessige hensyn.

  10. Utførelse, forts • Ut over det som er nevnt tidligere, kan følgende kritiske fellesnevnere nevnes: • Bassengvolum må vurderes jfr. sårbarhet til abonnenter (eks. sprinkleranlegg) • Plasstøpt bunnplate (min. 300 mm) med forsterkning til vegger og søyler • Plassering av bunnledninger før forskaling. • God drenering (ellers må bassenget dim. for utvendig vanntrykk v/ tomt basseng) • Flatt eller konkav tak (ikke konveks). • Isolering av tak og vegger for å hindre frostsprenging og kondensering/oppvarming. • Sikret adkomst. Det anbefales å legge luke til basseng innomhus for å lette tilgang (drift) og øke sikkerheten (hærverk). • Tetthetsprøving før overtagelse. • Rør og rørdeler anbefales lagt i rustfritt eller syrefast stål. • Plassering av innløpsledning (er det behov for å levere vann tilbake til vba?) • Reguleringsventil på innløp (gravitasjonsbasseng) • Tappeledning skal dimensjoneres for Qmax time samt brannvann • Rørbruddsventil må ikke lukke ved branntapping • Tilstrekkelig dimensjon på overløpsledning og tømmeledning

  11. Innvendig overflate • Betydningen av å ha helt glatt innvendig overflate relateres førts og fremst til drift (regngjøring). Ved å konstruere bassenget riktig slik at man i stor grad hindrer slamdannelse (god sirkulasjon), og i tillegg har en god støp avtar renholdsbehovet betydelig. • Ønskes en helt glatt overflate er følgende alternativer mest anvendt: • Glatt forskaling med krav til minst mulig porer • Overflatebehandling vha: • dreneringsduk • epoksybelegg (males på) • plater i PE • I tillegg til dette kan også hele bassenget utføres i GUP

  12. Bassengtyper

  13. Utforming • Viktige komponenter: • innløp • utløp • tømmeledning • sikret overløp uten ventil • sikret ventilasjon Husk kontroll av tilkobling og dimensjon av overløpsledning, jfr. oppstuvning, tilbakeslag og oversvømmelse • rørbruddsventil • omløpsventil • tilbakeslagsventil • lufteventil • trykktransmitter • mengdemåler

  14. Vannkvalitet Vannkvaliteten skal ikke forringes i bassenget, noe som må ivaretas ifm prosjektering, bygging og drift. Viktige faktorer som påvirker dette er: Materialvalg (mhp korrosjon, innlekking av overflatevann, mm) Glatte og porefrie flater innvendig Oppholdstid Forhindre forurensning (eks. gjennom ventilasjonssystem og evt. overløpsledning) Vannkvaliteten skal til enhver tid kunne undersøkes!

  15. Oppholdstid Bassenget må konstrueres slik at en unngår soner hvor vann kan stagnere (bli ”gammelt”). Dette kan redusere vannkvaliteten, spesielt mhp tilvekst av mikroorganismer, slamdannelse og temperaturendring. Faktorer som påvirker dette er : Utforming/plassering av innløpsrør (vinkling 45 x 45 grd) Vannhastighet inn i bassenget (uu= 6,4 x Di x u0/l) Vanntemperatur/temperatursjiktninger (NB!) Praktisk utforming av basseng God innblanding oppnås enklest med en jetstråle på inngående forsyningsledning. (u0= utløpshastigheten og l = avstand fra enden på innløpsledning)

  16. Sikring mot hærverk og sabotasje Bassenget må sikres så godt som mulig mot tilfeldig hærverk, og det skal treffes tiltak for å kunne hindre, oppdage og forsinke inntrengere: Ventilkammer utføres i solide materialer Sikkerhetsdører Unngå bruk av vinduer Unngå adkomst til ventilkammer direkte fra tak Unngå direkte luftekanaler til vannkammer Innbruddsalarm

  17. Kostnader små basseng Kilde: Norvar-rapport 137

  18. Kostnader større basseng Kilde: Norvar-rapport 137

  19. Kostnader Forhold som gir variasjon i investerings-kostnadene: Grunnforhold Geografisk plassering Valg av materialkvalitet Valg av standard løsninger Konkurransesituasjonen i entreprenørmarkedet

  20. Takk for oppmerksomheten!

More Related