Reidar Almås Utfordringar og muligheter i norske småsamfunn

1. Reidar AlmåsUtfordringar og muligheter i norske småsamfunn Arbeidsseminar om småsamfunn Tromsø 16. februar 2006

2. Bygdeforsknings formål Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-Noreg.

3. Styre og organisasjon • Norsk senter for bygdeforskning vart etablert i 1982, men skilt ut som privat stifting 01.01.2001 • Bygdeforskning har eige styre med 9 medlemmar, styreleiar er landbruksdirektør Tore Bjørkli (Sør-Trøndelag) med • Adm. Dir. Gabriella Dånmark i KIFF, som nestleiar • Styremedlemmane er oppnemnt av NTNU, Norges forskningsråd, landbruksorganisasjonane og av dei tilsette • Internt er Bygdeforskning organisert i to grupper: • Gruppe for næringskjeder, nyskaping og forbruk (NNF) • Gruppe for naturmiljø, kultur og levekår (NKL)

4. Personale, omsetning og kompetanse • 32 tilsette, av dette 27 i vitskapelege stillingar, 67 (59%) kvinner • Omsetning på om lag 17 mill kr pr år • Dei vitskapelege tilsette har brei kompetanse med fagbakgrunn frå sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitskap, agronomi, bedriftsøkonomi og fiskerifag • 13 av dei vitskapelege tilsette har doktorgradskompetanse, 11 arbeider med doktorgrad • Lokalisert på Dragvoll i nær tilknyting til NTNU • Nært samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitskap • og Geografisk institutt

5. 27 tilsette + 5 i bistillingar

6. Bygdeforsknings forskingsområde • Bygde- og næringsutvikling, omstilling og innovasjon • Matproduksjon, forbrukarhaldningar og etikk • Kulturforståing, levekår og arbeidsmiljø • Ressursforvalting, kulturlandskap og miljøspørsmål

7. Korleis kan Bygdeforskning gjera Åslaug Haga god? • Gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap om bygdene • Fortelje fram berekraftige småsamfunn • Gje bygdefolk ei symbolverd der dei kan vinne • Bidra med legitimering av distriktspolitikken • Bidra til den politiske verktøykassa • Fortelje kva som verkar og kva som ikkje verkar

8. Bygdeforsknings visjon Bygdeforskning skal gje frisk kunnskap og ny inspirasjon for bygdene- saman og i tide

9. Definisjon av småsamfunn (KRD+) • Stor avstand til sentrum • meir enn to timar reisetid til arbeidsmarknadssentrum? 2. Langvarig nedgang i befolkning • meir enn 20% nedgang dei siste 20 år? • Sårbar næringsstruktur • meir enn 20% sysselsatt i primærnæringane?

10. Utfordringar i småsamfunn • Alt de veit om forgubbing, marginalisering • Fleire tærande enn nærande sjeler • Drenering av evnereserven→lågt utdanningsnivå • Mange lokalsamfunn har mista sine ”Vi-arenaer” • Sviktande sjølvkjensle og identitet

11. Den mangfoldige bygda I • Familibrukaren • Sjukepleiaren eller læraren • Pendlaren • Den heimeverande husmora • Den bortkomne dottera • Hillbilly • Pessimisten

12. Pessimisten er ikkje lenger trendsettar, men vi skal ta oss av og vise omsorg

13. Den mangfoldige bygda II • Den utdanna ungdomen • Petter Smart • Investoren • Telependlaren • Livsstil-innflyttaren • Innvandrarane • Dei alminnelege

14. Norsk styrke • Sterk offentleg sektor • Prioriterte primærnæringar • Distriktspolitisk tradisjon • Mange gode hjelparar • Sterk sivilsamfunnstradisjon • Utkantvilje

15. Ny grøn bølgje?

16. Utfordringar i småsamfunnspolitikken • Korleis forhalde seg til småsamfunn som er/ ikkje er kommunar? • Korleis gje det folkelege engasjementet makt utan å bryte med dei formelle politiske strukturane? • Korleis unngå ”Potemkins kulissar” og kunstige sosiale biotopar? • Korleis utvikle ”politikk på tvers” mellom etatar og departement?

17. Politiske ”grep” til vektøykassa • Kommunale servicekontor i alle småsamfunn • Dannelsesreiser for politikarar • Utprøving av ”Finnmarksverkemiddel” på småsamfunnsnivå (avgiftsfritak (elavgift, vegavgift,..), nedbetaling av studielån, dobbel barnetrygd,…) • Ei kollektiv handsrekning til dei som ikkje har bil (unge, eldre), tilpassa vår tid (Tom buss=dinosaur) • Støtte til mjuk infratstruktur (sosiale forum, møteplassar, IT-brukarstøtte..) • Prisar, premiar: ”månadens ungdom”, ”årets eldsjel” • Symbolske handslag frå den politiske eliten gir løft i kvardagen og styrke til å halde ut

18. Kva kan ”småsamfunnsforskinga” bidra med? • Sette søkelys på ”mjuk” bygdeutvikling (tradisjonelt mye støtte til ”hardware” og lite til ”software”) • Vitskapelege utprøving av tiltak og verkemiddel • Dra nytte av erfaringar frå pågåande forsking, eksempelvis ”Imagebygda” • Utvikle livskvalitets-indeks for kommunar og småsamfunn (”ta tempen”)

19. Kva kan ”småsamfunnsforskinga” bidra med? • Vurdere lokale utviklingsinitiativ, løfte fram dei gode eksempla • 20 gode råd om korleis få skikk på bygda • FoU-miljøa kan tilby ”hjelp til sjølvhjelpspakkar”, eller ein ”pott” til å stille opp for småsamfunna • Tilføre kunnskap til eldsjelene i småsamfunna • Rådgjevingstelefon, fjernundervisning, nettverkssamlingar, mentorordning, trainee-system,… Utfordring til KRD: Bruk ein brøkdel av småsamfunnssatsinga til følgeforsking og evaluering

20. Kva seier eg til folk som bur i eit utsett småsamfunn? I politikken? Ta imot den raud-grøne handa! Viss kommunen skal bestå, har den musklar til å klare sine oppgåver? Vil nye næringar kunne erstatte nedgangen i landbruket? I kunnskapsproduksjonen og media? Er dåkk kule nok? Det viktigaste skjer i haua på folk!