Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007

1. Fysisk mestring av MSTromsø 12. oktober 2007 Helge Hæstad Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Universitetssykehuset Nord-Norge Basic Bobath Course Instructor (IBITA)

2. Mestring Objektivt målbart ved hjelp av fysiske størrelser (m/s, m, watt, tidsbruk etc) eller en subjektiv følelse av kontroll og tilfredshet ?

3. Fysisk mestring • Alle funksjoner, som ikke utføres ved hjelp av kjertler, krever muskelarbeid • Stå, gå, løpe • Reise seg, sette seg, flytte seg • Flytte blikket • Tygge, svelge, hoste • Prate • Puste

4. Muskler arbeider først når nerveceller i ryggmargen gir dem beskjed om å arbeide • Nervecellene i ryggmargen arbeider først når de får beskjed fra andre nerveceller i sentralnervesystemet om å aktivere muskulatur

5. Sentralnervesystemet - Består av ca 20 milliarder nerveceller - Hver nervecelle har gjennomsnittlig 10 000 forbindelser med andre nerveceller

6. Bevegelseskontroll • En komplisert prosess for sentralnervesystemet • Komplekse nettverkav nerveceller spredt over store deler av sentralnervesystemet • Selv når vi utfører en enkel bevegelse med hånda er hele kroppen involvert i bevegelsen

7. . Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Muskulatur (i hele kroppen) Ryggmargen

8. For å utføre en funksjonell bevegelse trenger man å • Bearbeide mange forskjellige typer følesans • Hente frem minner om tidligere måter å bevege seg på for å løse den aktuelle oppgaven • Motivasjon • Aktivitet i motoriske nervebaner Alle disse prosessene er energikrevende for nervecellene!

9. Hva kan bli vanskelig/tungt å gjennomføre når en har MS? NB! Store individuelle forskjeller!

10. Planlegge bevegelse • Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å • oppfatte kroppens stilling i forhold til tyngdekraften • oppfatte hvordan de ulike delene av kroppen er plassert i forhold til hverandre • beregne avstand, retning og dybde til ting i omgivelsene

11. Gjennomføre bevegelse • Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å • holde kroppen oppreist • stabilisere de ulike kroppsdelene i forhold til hverandre • I ro og under bevegelse • skape et hensiktsmessig samspill mellom de stabiliserende og de direkte målrettede komponentene av en bevegelse • koordinere bevegelser over flere ledd samtidig

12. Stoppe bevegelse • Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å • Reversere bevegelse • Koordinere ”gass” og ”brems” • Beregne kroppsgeometri • For eksempel hvor hånda er i forhold til et objekt som skal gripes • Beregne ekstern geometri • For eksempel hvor et objekt som skal gripes er i forhold til øyne og hånd

13. Sykdom/skade som påvirker bevegelsesevnen • Forskjellige symptomer oppstår avhengig av hvilke deler av hvilke nettverk som rammes på hvilken måte • Symptomene er oftest et tegn på hvordan resten av sentralnervesystemet prøver å løse sine oppgaver uten den delen som er skadet

14. . Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Muskulatur (i hele kroppen) Ryggmargen

15. Hvorfor blir det tungt å bevege?

16. Beskjeder må sendes via komplekse omveier • Bruker større deler av sentralnervesystemet til å utføre en oppgave enn tidligere • Skadde nerveceller er vanskelige å aktivere og tunge å drive • Nerveceller går fortere tom for energi

17. Redusert kondisjon pga lavt aktivitetsnivå over tid • Redusert muskelstyrke pga lavt aktivitetsnivå enn tidligere • NB! Hovedårsaken til redusert muskelstyrke er at det er vanskeligere å sende beskjed fra sentralnervesystemet til musklene! • Sykdomstilstand i kroppen • Tappes for energi

18. Hva kan man gjøre for å mestre bedre?

19. Redusere avstanden mellom krav/forventninger og aktuell kapasitet • Redusere krav/forventninger • Tilpasse graden av generell fysisk aktivitet til den fysiske kapasiteten du har • Unngå at måten en løser sine bevegelsesproblemer på fører til nye funksjonshemminger • Øke fysisk kapasitet • Bedre kraft og kondisjon (hvis mulig) • Effektivisere måten en beveger seg på

20. Prinsipper for å effektiviserer måten en beveger seg på når vanlig styrke- og kondisjonstrening blir for tungt for nervesystemet

21. Kroppsbevissthet og koordinasjon • Øke presisjonen i sensorisk informasjon (følesans) • Sørge for tilstrekkelig bevegelighet til å kunne føle presist • Bli bedre til å lytte til informasjon fra omgivelsene og fra ulike deler av kroppen • Bli bedre til å tolke den samme informasjonen

22. Erfare bevegelser • preget av dynamikk/variasjon heller enn fiksering • hvor aktivitet i ulike deler av kroppen påvirker hverandre gjensidig positivt • Et mest mulig naturlig samspill mellom stabiliserende og direkte målrettede komponenter • Gjøre det så lett som mulig for muskulatur som er vanskelig å aktivere • hvor målet nås med minst mulig energibruk i forhold til oppgaven

23. Bedring av kroppsbevissthet og koordinasjon kan man få hjelp til hos • Instruktører i for eksempel Chi Gong og Thai Chi • Fysioterapeuter med videreutdanning innen Labandans eller Feldenkraisterapi • Spesialsiter i psykomotorisk fysioterapi • Fysioterapeuter uten videreutdanning, men med interesse for feltet • Spesialister i nevrologisk fysioterapi • Bobathutdannede terapeuter vil i tillegg tilby individuelt tilpasset funksjonell trening, basert på kvalitativt gode bevegelser

24. Sentralnervesystemet er veldig tilpasningsdyktig! • Alle mennesker kan lære nye ferdigheter hele livet • Det krever ofte svært mye å lære på nytt, særlig når systemet er rammet av skade eller sykdom