Hei alle sammen Velkommen hit i dag Synger du sammen med meg Blir det veldig bra Tralalalala tralalalalalalala

1. Hei alle sammen • Velkommen hit i dag • Synger du sammen med meg • Blir det veldig bra • Tralalalala • tralalalalalalala

2. ”Vil du være vennen min?” • So kjem no du te me • Vi sku synge vakre sanga • Vi sku trøa dansen te • Inn i ringen sku me ganga • E te de og du te me • Du te me

3. Mama Zeni • Mama Zeni, Zeni, mama Zeni • Mama Zeni ukutiole • Inakutsji njenko yafi capo • Ivaneeine uliwane • Yafika njyenkoyakofomanila • Ivaneeine chikale pamosa • In achoshi yenko yafikapo • Ivaneeine oliwane

4. Tin ban kå kai xeo com xen ay • Xeo vå • %øy møy bong nen bong% • %Måtn bøy tan ting con nitn% øy møy låy, låy, låy song Øy møy diim tim Em njå song ay %doy con måtn øy liim sim% %Måtn bøy tang ting con yen% Aaaa Øy møy sang tø Sang tø Øy møy dim tim em Yo tjong ay %Xien njø chacn tæ ay bong%

5. Aleina sku ingen fære • I nåken kveld • Når månen • Gjær kjærksølv • %på fjord og fjell% • %som ingen ser%

6. 2 • Den børa sku ingen bære i slekt et ver • Å eie et stjernhav • %som ingen ser%

7. 3 • %Den åra sku ingen løfte • Som bære ror • Te møtest med støa • %der ingen bor%

8. Språk • Språket vårt er viktig for • utvikling av identitet. • Det utgjør en verdi for kommunikasjon • og er et verktøy for tanken

9. Læringstid • Det tar fra 1.5-2 år å lære et andrespråk til bruk i barnehagen – dagligspråk

10. Læringstid • Det tar 5-7 år å lære et akademisk språk(Cummins)

11. FORM Fonologi Morfologi Syntaks INNHOLD Objektkunnskaper Objektrelasjoner Handling A D BRUK Funksjon Kontekst C B

12. Førstespråket er på plass med sine grunntrekk ved 3-års alder • Basen i språket er utvikla i 6-års alder (Viberg)

13. Om tospråklighet • Tospråklighet gir kognitiv gevinst når det får nok input på begge språk (Baker) • Viktig ressurs for samfunnet og individet • Tospråklige større evne til empati, divergent tenkning • Tospråklig kompetanse henger sammen med sosial kompetanse

14. Fonetisk bevissthet • Mestring av lydverket i språket • Rim, regler • Drama, klappeleker • Rytmemønster i norsk (repetere vanskelige lyder)

15. Metaspråklig bevissthet • Flytte oppmerksomheten fra innhold til form • Viktig som grunnlag for å lese og skrive og forstå

16. Morsmålets verdi • Støtte for kunnskapstilegnelse. • En må kunne mer enn bare begreper • En må kunne begrepenes funksjoner, handlinger og virkninger • Bruke foreldrene

17. Base og utvikling (Viberg 1993) • Modell for språkbeherskelse som skiller mellom språklige kunnskaper, ferdigheter og kontroll av kunnskapene

19. Voksne som språkmodeller

20. Å jobbe med mangfold • Hvordan kan ulike språk få rom i barnehagen?

21. Litteraturens verdi for språk-og identitet

22. Ingeborg Refling Hagen. • ”Litteraturen er læren om vårt eget sinn. En veiviser gjennom lagene i oss. God litteratur er som et kart som orienterer menneskene i verden i og med at den orienterer mennesket om mennesket selv. ” .

23. Hvorfor leser vi for barn?

24. Gutt 8 år: • ”Så læs dæm for oss for at vi ska væra still!”

25. Cafè-spørsmål • Hvilken betydning mener dere det kan ha at unger blir lest for?

26. Felles opplevlse • Utgangspunk for samtale • Struktur på historie • Lesekrok-rom, skjerming • Gruppestr • Språstimulerer • Fantasi • Kulturformidling • Lesegrupper:hukommelse, konsentrasjon, gjentakelse, gjenkjennlse • Kunnskap • Måten vi leser på, ulike dialekter, tonefall • Empati, moral; gode-onde • Barns medvirkning • Billedbruk • Indre billeddannelse • Lære fortellinger utenatt • Dekontekstualisering • Humor • stemning

27. Hvorfor er fortelling viktig i et flerkulturelt perspektiv?? • Lære struktur på fortelling • Innledning-høydepunkt-avslutning • Problem-reise-overvinnelse av farer-gjentakelse av episoder-spenningsfylt klimaks-avgjørende konfrontasjon (Appelyard, 1990 i Bjorvand og Tønnesen (2004)

28. Hvorfor er fortelling viktig..fantasi • Godt grunnlag for å skape et uttrykk • Eks i rollelek • Fantasien gjør verden rikere for ungene • Holde fast på en forestilling viktig grunnlag for å kunne lese, skrive og selv fortelle.

29. Hvorfor er fortelling viktig..Psykologi • Mange barn med minoritetsbakgrunn har med seg opplevelser som kan være viktig å bearbeide og sette ord på • Mulighet til å fortelle på morsmålet • Barn som kan kjenne seg lite inkludert og alene, kan kjenne styrke ved å høre om andre som har det på samme måten

30. Hvorfor er fortelling viktig..Fortellinger appelerer til følelsene • Gjennom litteraturen kan barna få bearbeidet sorg og angst, og på en måte forberede seg på at det virkelig liv også kan være strabasiøst. • Eventyr og fortellinger kan imidlertid gi håp gjennom at det onde overvinnes, det går bra bare en er villig til å ta opp kampen og overvinne det farlige og skremmende.

31. Hvorfor er fortelling viktig….. • Når vi lager historier gjør vi erfaringene våre meningsfull for oss selv, heller enn at andre skal gjøre det for oss • Når barn forteller en historie på andrespråket blir historien og språket noe de gjør til sitt eget • Når barn forteller får de tillit til sin egen kreative språklige utput • Kreative fortellinger kan lages sammen med alle, selv de som ikke har nådd særlig langt i sin andrespråksutvikling • Alan Maley iWright, A: Creating stories with children

32. Barn må mestre en bred vifte av språkfunksjoner • Utfordringer for pedagogen består i å skape noen autentiske språksammenhenger, som gir barnet taletid, og som inneholder aktiviteter og oppgaver som krever at hvert barn utvikler det muntlige språket i mange forskjellige funksjoner i barnehagen

33. Språk • Litteratur gir næring til språket vårt! • Lesing, lytting og bruk av språk henger sammen.. • Ungene bades i språket når de blir lest for. • Voksne er språkmodeller for dem • Barnet skjønner mer enn det kan uttrykke verbalt • Behovet for å være på barnets tone; voksne bruker barnets uttale og forenkler • ”Kan du å si børr?” • Barnas begrepsverden tar farge av og utvides når de omgir seg med et rikt språk.

34. Når barn lager egne fortellinger • De inspireres til å fortelle når de er vant til å lytte til fortellinger • Rom • Tid • Inspirasjon • Hjelpemidler (figurteater, flanellograf, fortellerposer, klessnorfort.)

35. Emosjonell støtte • Å fortelle noe til andre fordrer selvtillit og selvfølelse • Å skape trygghet og tillit i rommet • ”Jeg vil at barna skal vite at jeg er der for dem”-holdning som inviterer til selvtillit • Å fortelle en historie i full tillit handler om risiko-trygghet på mottakerne viktig • Opparbeiding av et trygt lytter-tilbakemeldingsklima

36. Å lese fortellinger • Forberedelse • Førlesefase: Vis bilde. Spør hva barna tror det handler om, skaper forventning, nysgjerrighet, lærer-i-rolle(lærer opptrer som en av rllene i fortellingen) • Innlevelse • Blikk • Stemmebruk (jfr. Ellingsen) • Plassering mellom leser og barn • Vise bilde og tekst samtidig • La barna være medskapere av teksten • Når man leser høyt for barna og de snakker om litteratur, vil de også kunne lære hvordan ulike tekster er bygd opp.(E. Ellingsen, 2004)

40. Viktige forutsetninger for barns interesse for litteratur • valg av litteratur • Variert; pekebøker, billedbøker, dikt(tre katter små), rim(akka-bakka), ramser, farger, stev, bånsuller. • Enkel handling, farger, overraskelser, (eks Tassen) • meningsskapende innhold • Gjenkjennelse, gjentakelse (bukkene bruse) • utforming av det fysiske rom • Samlingsstund for de minste • den voksnes interesse og kompetanse på området. • kritisk i valg av litteratur

41. Litteratur for mangfold • Pusen med de blå øyne • Fredrik • Albert Åberg og soldatpappaen Gunilla Bergström • Johannes jensen føler seg annerledes • Arkimedes og rulletrappa Sande og Moursund • Ein vakker dag Eliassen I • Floppy Van genechen • Frosk er frosk Velthuijs • NB: Tanum bokhandel i Oslo (Basar-Grønland tlf:

42. Opplevelsen • Barnets reaksjoner, spørsmål og kroppslige innstillinger vil si oss noe om barnets opplevelse av boka. • Presentasjonsmåten vil ha betydning for hvilken opplevelse ungen får av innholdet. • Inntoning (den voksne toner seg inn på barnets melodi, og forsterker denne med sitt engasjement): • B: Se hest • V:Ja, ser du hesten. Den løper fort • B:fot, fot, hestn • V:ja, fort, fort inn gjennom den store skogen spring han • Å skape gode bilder i barnets fantasi • Virkemidler • Spenning, overraskelser (brudd) • Individuelt • Alders- og erfaringsbestemt

43. De minste • For en ett-åring kan det være like spennende å bare bla i boka • Voksne vil vise bildene i kronologisk rekkefølge og lese teksten, mens barnet noen ganger bare vil forholde seg til ei bestemt side i boka • Kanskje kan boka, evt. ett bilde i boka brukes som et bakteppe for andre historier og fortellinger som skapes i samspillet mens barn og voksne undrer seg sammen?

44. Små barns behov for gjentakelse • lese boka for 40-ende gang? • Hver gang er det kanskje en ny deltalj som ungene får øye på, • eller kanskje de opplever en følelse som de liker å gjenkalle; f.eks ei bok som handler om at det går bra til slutt?

45. Møte med variert litteratur • Når barna møter et variert litteraturutvalg stimuleres de språklig, • de henter også næring til fantasi, fortelling og lek. • Høytlesing er dermed kreativitetsfremmende. Vi gir ungene noe å spille videre på

46. Cafè-refleksjon • Fortell hverandre om ei barnebok dere liker og hvorfor • Hvordan liker dere å presentere bøker for barn?

47. Eksempel på bruk av litteratur i språktilegnelsesøyemed • De tre røverne

48. Framgangsmåte for jobbing med bok(Sandvik og Spurkland) • Introdusere gjenstandene • Assosiering, gjenkjenning, etablere og utvide ordforråd • Lek med de samme gjenstander, samtale • Nye begreper og nytt ordforråd stimuleres • Boka tas fram, snakker om bildene, • egne erfaringer med mer. Små fortellinger • Boka leses fra begynnelse til slutt • Barna forteller fra boka • Dokumentasjon av barnas språkbruk til samleperm

49. Hvorfor ikke starte med boka? • Barna får muligheter til å danne seg forestillinger om hva boka skal handle om • Muligheter til å knytte an til tidligere erfaringer • Dramatisering med konkrete gjenstander gjør det enklere å lære ordforråd

50. Utvidelse av vokabular som ikke inngår i dagligtalen