370 likes | 2.11k Views
Dialekter. Sigrun Eckhoff mars 2010. Læreplanmål. Målet for opplæringen er at elevene skal kunne: Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk). Dialekt og status. Før og nå
E N D
Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010
Læreplanmål • Målet for opplæringen er at elevene skal kunne: • Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk • Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk)
Dialekt og status • Før og nå • Status i Norge og andre land
Flere måter å klassifisere talemål • Fonologi: språklyder, tonefall, trykk • Morfologi: hvordan ord blir bøyd (biler/bilan) • Forskjellig ordforråd: Boss/søppel • Syntaks: I hvilke rekkefølge ord kommer i setningen
Hva er språk og hva er dialekt? • Språk: Knyttet til egen stat • Språk: Egen skriftspråktradisjon med egne regler • En dialekt: en variant av et språk, blir brukt i et bestemt område, eller av en bestemt gruppe av befolkningen • Altså har vi ulike varianter av norsk, dialekter kalles disse.
Geografiske og sosiale dialekter • Geografisk dialekt brukes i et bestemt geografisk område. Ofte er fjell et skille mellom dialekter (mens fjorder virker samlende – samme dialekt) • Sosiolekt (sosial dialekt): Når talemål varierer etter alder, kjønn, utdanning, yrke, familiebakgrunn
Målmerker • Målmerker brukes til å analysere en dialekt. • Et målmerke er en egenskap ved en dialekt, kan være: • Fonologisk (språklyd) • Morfologisk (bøyning av ord) • Leksikalsk (ord som finnes noen steder) • Syntaktisk (særtrekk ved setningsstrukturen)
Heimfesting av geografiske dialekter • Man leter etter målmerker for å plassere en person geografisk
Målmerker vi bruker ved analyse • 1 Infinitivsformer (danse, synge, vera) • 2 Former av personlig pronomen jeg • 3 Former av adverbet ikke • 4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj) • 5 Varianter av r (skarre/rulle) • 6 Bløte konsonanterbdg for ptk • 7 Tjukk L • 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy • 9 Retroflekse konsonanterlt (gult osv) • 10.Segmentering • 11. Trykkforskjeller • 12. Tonefall
1 Infinitivsending (verb) • 1 Infinitivsformer (ord vi kan sette Å foran: danse, synge, vera) (se KART) • Et viktig målmerke: • Noen dialekter har –e på alle • Noen dialekter har –a på alle • Noen dialekter bruker –e på noen og -a på noen = kløyvd infinitiv
Kløyvd infinitiv - talemål • Bakgrunnen for dette finnes i norrønt. Jamvekt/trykkforhold i stavelser • Derfor er det 2 grupper verb: • Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjøpe, snakke, forlate, sykle, skrive, kjøre etc • Gruppe 2: (få verb): leva, væra, lesa, vita, sova får kløyvd inf
Hva bruker man hvor?? • Kopi av skjemaet settes i Protokollen.
2 Former av personlig pronomen • Sør-Østlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, deler av Telemark, Buskerud og Oppland: Jei, je, jæ • Romsdal (Molde) og deler av Nord-Trøndelag: i • Resten av landet som nynorsk: eg/æg,æ
3 Former av adverbet ikke • Sør-Østlandet og Finnmark/Nord-Troms + deler av Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø: ikke (men itte nord for Oslo, inte/ente sør for Oslo) • Trøndelag: itj (palatalisering og apokope) • Resten av landet har ikkje
4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj) • Palataliserte konsonanter kan være: • Nnj: n-lyd i trøndersk mann-mannj • Ttj: t-lyd som itte-ittj • Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer • Llj: l-lyd som kveld-kvellj • Dette finnes i trøndersk og nordnorske dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i Hedmark, Oppland, litt sør for Sognefjorden
5 Varianter av r (skarre/rulle) • Tungespiss – r (rulle-r) • Skarre-r: fra Risør langs kysten til Sogn. Sprer seg innover i landet. • Resten av landet har tungespiss-r
6 Bløte konsonanterbdg for ptk • Finnes langs kysten fra Arendal til Karmøy/Haugesund (påvirket av dansk) • Eks: båten-båden, Kake-kage, sete-sede • MEN: kun mellom vokaler eller i slutten av ord
7 Tjukk L • Lett gjenkjennelig – i stedet for vanlig l, kan også være i stedet for –rd (gård, bord) • Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Salten. • Noen steder har –l, men ikke –rd: Sør-Trøndelag, Nordmøre, Romsdal, Vang i Valdres, sørøst i Agder
8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy • Finnes i Trøndelag, store deler av Hedmark og sør i Østfold. Ellers kan det finnes enkelte steder som Romsdal og Nordmøre • Stein-sten, lauv-løv, røys-røs
9 Retroflekse konsonanter • Sammensmelting av –rt, -rd, -rn,- rs, -lt • Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult • Østlandet, ned kysten til Aust-Agder, Trøndelag, Nordmøre,Sunnmøre (ikke overalt) Nord-Norge
Retroflektering: Når 2 konsonanter smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) – det blir en retrofleks konsonant • Retroflektert t: Retroflektering for lt: gult, tålte,
10 Segmentering ++ • I vestnorsk fra Sogn og sørover blir mange steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl (fjell/fjedl) – vi har fått et nytt segment • Assimilasjon: Når 2 konsonantlyder blir like : Kveld/kvell og sand/sann • Differensiering: Når en lyd –r blir skiftet ut med ny lyd –d. Barn til badn, og gutadn for gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)
11 Trykk (trykkforskjeller) • Vanligvis har norsk trykk på første stavelsen (hybel, andre, vindmølle), lånord kan ha vekslende trykk, som tunnel. • Vestnorske og nordnorske dialekter har trykk på 2.stavelse (butikk, stasjon) • Trøndersk og østnorsk har trykk på 1.stavelse (butikk, stasjon)
12 Tonefall • Østnorsk og trøndersk har lavtone: • _so-la • Vestnorsk og nordnorsk har høytone: • ”so-la
Hovedinndeling i Norge • 1 Nordnorsk • 2 Trøndersk • 3 Vestnorsk (inkl Sørlandsk) • 4 Østnorsk
Østnorsk • tjukk -l • kløyvd infinitiv • båter, båtær (Vestfold) • pronomen formene:vi/oss og je eller jei, særlig i byene- jæ eller jæi • nektingsadverb formene: itte, ente, i byene som regel ikke
Østnorsk (midtlandsk) • kløyvd infinitiv og kløyvd svake hunkjønnssubstantiv • tjukk -l • omlydssubstantivene har -a i flertall • 1. persons pronomen er i entalle (g), i flertall me/oss (eller me/okkon osv)
Vestnorsk • skarre -r • bokstaver erstattes • Personlig pronomen eg/æ • sterk hunkjønn i best. form entall: kona • a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna) • E-infinitivSørland:(være, finne,) komme). • Fjell - fjedl, kalle - kadla • Kvern - kvedn, bjørn - bjødn, finne - fidna
Nordnorsk: (Tromsmål, Nordlandsk og Helgelandsk) • Palatalisering • Tjukk l. • E(g)/æ(g), vi/oss, dåkk(er), di/dæmm
Trøndersk • Tjukk l. • palatalisering • Diftongforenkling Ordforklaringer: • «klar» = trøtt • «Æ e i a, æ» etterfulgt av: «Æ e i a, æ å».
Kilder • Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug • Eckhoff, Sigrun red. 2008. Norskprotokollen, 3aab TVS • Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema, vg3, Samlaget • Lomheim, Sylfest. 2007. Språkreisa. Damm forlag • Røskeland m.fl.2008. Panorama, vg3, Gyldendal