Campusplanlegging

1. Campusplanlegging Oppstartsmøte for Utviklingsplanen Høgskolen i Telemark 27. februar 2012 Tore Kildal, Statsbygg

2. Statsbyggs oppdrag og ansvar Bygge- og eiendomspolitikk i staten – Statsbyggs delansvar Ansvar for mye av eiendomsforvaltningen, gjennomføring av en rekke byggeprosjekter, salg av eiendom og håndtering av bygge- og leiesaker. Som stor eiendomsaktør kan Statsbygg spille en viktig rolle i utvikling av bygg- og eiendomsområdet. Tildelingsbrev til Statsbygg; Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av en eiendomsmasse på 2,6 millioner kvadratmeter. (høgskoler, universitet, tinghus, politihus, fengsler, kulturbygg, trafikkstasjoner, ambassader, bygg på Svalbard)  Rådgivning overfor statlige virksomheter skal styrkes og utvikles - både når det gjelder egne og leide lokaler (i tråd med statlig politikk og gjeldende krav). Skal regelmessig gjennomføre brukerundersøkelser og jobbe for at oppdragsgiverne er tilfreds med Statsbyggs tjenester (settes i header/footer) PRESENTASJONSNAVN

3. Kart som viser alle universiteter, vitenskapelige og statlige høgskoler i Norge Campusutvikling

4. Stjernøutvalget NOU 2008:3 (2008) Høyere utdanningssystem er under press både innenfra og utenfra. Mange U&H-institusjoner er sårbare og har svak rekruttering og er små og akademisk fragmentert Foreslår konsentrasjon, spesialisering og arbeidsdeling for å møte konkurranse og utfordringer Mottakelse: Enige i diagnose – ikke løsning.

5. SAK- prosessene Samarbeid mellom institusjonene og samspill med andre. Styrke kunnskapsnasjonen og sektorens rolle i samfunnsutviklingen Fokus på samfunnsperspektivet Grunnlag for strategiutvikling U&H må vise behov og hvordan de vil bidra Samfunns- og næringsliv styrker sin rolle Alle Statsbyggs UH-campus er involvert i en eller flere SAK-prosesser.

6. Bygg som innsatsfaktor – blir stadig viktigere • Det kan virke som om kvalitet i utdanning og forskning i stor grad har handlet om studietilbud, lærekrefter som tilbys, forskningsmidler og fasiliteter. • Campus som innsatsfaktor i undervisning og forskning har sjelden vært så høyt på dagsorden og dermed heller ikke campus som potensiell konkurransefordel i kampen om studenter og de beste forskerne. • Internasjonalt er dette i fokus. • Campus og studiemiljø 2009, Danmark; • ”Den fysiske planleggingen av campusområder er av • vesentlig betydning for kvaliteten på studie og • forskningsmiljøet på og omkring universitetene” ; • Universitets- og bygningsstyrelsen i København Campusutvikling

7. Campusutviklingsprosjektet i Statsbygg • Resultatmål • Mål 1: • Gjennomføre en konferanse om status på campusplanleggingsfeltet. • Mål 2: • Etablere en statusoversikt over alle Statsbyggs universitet og høyskole-campus, kartlegge utviklingstrender og gjennomføre pilotprosjekter • Mål 3: • Heve Statsbyggs kompetanse på området. • Mål 4: • Gjennomføre en erfaringsformidlings-konferanse ved prosjektets slutt.

8. Campusutviklingsprosjekt i Statsbygg STATUSKARTLEGGING AV ALLE SB`s 25 UH-CAMPUS GJENNOMFØRT I SAMARBEID M/ INSTITUSJONENE ETTER FØLGENDE MAL; Byplanmessige forhold Området / stedet / kommunikasjon Gjeldende reguleringer, kommunale planer Fysiske og funksjonelle forhold Campus, eiendommer, uteområder, leieforhold. Bygninger og pågående prosjekt, UU, antikvariske forhold Sosiale forhold Organisering / struktur / ant. studenter og ansatte. Eks. tilbud; sosiale og kulturelle, møtesteder. Læringsmessige behov Studietilbud/fag, læringsformer, akademisk status Campusutvikling

9. 20216 – CAMPUSPLANLEGGING • Erfaringer • Utarbeidet i samarbeid med regionkontorene og høgskolene/universitetene • En tidkrevende prosess med stor vekt på å få fram en god statusbeskrivelse og at høgskolene selv skulle formulere sine utfordringer som har konsekvenser for utforming av bygg, uteområder og omgivelser. • Kvalitetssikret av regionkontorene og høgskolene sommeren 2011. • En statusbeskrivelse som må holdes oppdatert.

10. 2. Fagrapport om ”Rammer, trender og utfordringer” – innen UH- sektoren ferdig. • Omhandler føringer og rammebetingelser for høyere utdanning i Norge i relasjon til de utfordringer dette gir for SB. • Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – SAK-prosessene gir endret geografisk etterspørsel etter bygg, mer i sentrum mindre i periferi. • Større konkurranse mellom institusjonene om studentene og lærekreftene • Gode, funksjonelle bygg kan bli en konkurransefaktor • Tid er penger og flere studenter er flere penger

11. Campusutviklingsprosjekt - Utviklingsplaner • Viktige samarbeidsaktører; • U&H, studentsamskipnad, kommune • og næringsliv/forskning: • Oppstartsmøte og –seminarer • 3 arbeidsgrupper nedsettes: • høgskole, studentsamskipnad, studentparlamentet /studentrep. • offentlig forvaltning og styring med statlige sektormyndigheter, fylkeskommuner/kommune • næringsliv og lokalmiljø, forsknings- miljøer og relevante organisasjoner • Midtveismøter med gruppene. • Oppsummering og sammenstilling av utviklingsplanen sammen med UH-institusjonen. • Pilotprosjektene identifisert i kundedialog • Høgskolen på Lillehammer • Høgskolen i Ålesund • Universitetet i Stavanger • Høgskolen i Buskerud avd. Ringerike • Universitetet i Nordland • Høgskolen i Telemark avd. Porsgrunn • Mal for Utviklingsplaner testes ut sammen med institusjonene over etter følgende modell; Campusutvikling

12. Trender innen Campusplanlegging Statsbygg oppfatter at viktige stikkord for nye krav til fysisk utforming av universitets- og høgskolebygg og campusområder er: • åpenhet og tilgjengelighet i byggene • mulighet for møter og samspill mellom mennesker med ulik erfaring og kunnskap iaktive læringsprosesser • fleksible bygg med større variasjoner i typer møteplasser, læringsrom og fellesarealer • samspill mellom IKT, pedagogikk og fysisk utforming av læringslokaler • kobling mellom forskning/utdanning, næringsliv og kultur som kreativtsentrum • Campusområdets tilknytning til og drivkraft i steds- og byutvikling Campusutvikling

13. Hva kjennetegner en god Campus ? .

14. Hva kjennetegner en god Campus ? . Stikkordsoversikt: • Møteplasser • Flerbruk - multifunksjonelle lokaler og utomhusanlegg også for andre enn studenter

15. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Andre aktører bidrar med aktiviteter, konserter, utstillinger mv. • Auditorier benyttes av lokalmiljøet som kino mv.

16. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Studentboliger • Barnehager • Familie- fasiliteter

17. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Gode parkerings-løsninger • God offentlig transport - også kveldstid

18. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Kantine, kiosk • ”Livet mellom husene” - samle folk legge til rette for opphold ute og inne

19. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Funksjonell, tilrettelagt for IKT • Samspill næringsliv/ randsoneaktiviteter

20. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Tydelig og god atkomst, tydelig senter/ tyngdepunkt, lesbart / enkel orientering • Tilgjengelig • Grønn campus

21. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Uformelle møteplasser/ uformell læring • Tilpasningsdyktig; generell /fleksibel

22. Hva kjennetegner en god Campus ? . • Estetikk og godt vedlikehold • Utgangspunkt i stedets konkurransefortrinn og egenart • Tydelig profil, særtrekk (egen identitet)

23. Oppsummering • Vekt på helhetlig planlegging – og holde seg til planen! • Tett samarbeid med kommunen og næringslivet under planleggingen • Økt attraksjonskraft overfor studenter og lærekrefter skapes gjennom gode opplæringstilbud - og - gode campus • Møteplasser, sosiale og kulturelle tilbud • Studentboliger på eller nær campus • Utnytte byens tilbud som attraksjon for campus Campusutvikling

24. . Takk for oppmerksomheten