280 likes | 461 Views
P RIMARY PREVENTION O F P SYCHOSIS POP - familiesamarbeid. ungdom som står i fare for å utvikle psykose. I Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013) står det: .
E N D
PRIMARY PREVENTION OF PSYCHOSIS POP - familiesamarbeid Åse Sviland, klinisk spesialist i psyk. sykepleie
I Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013) står det: • Familiemedlemmer vil også i risikofasen for psykoseutvikling, den såkalte UHR- fasen være preget av belastninger som følge av endring i omsorgsrollen og familierelasjonene. Familiemedlemmer gir uttrykk for større grad av bekymring tidlig i et psykoseforløp enn i en senere fase, og mange vil oppleve en krise som følge av å ha vært vitne til symptomutviklingen og personens funksjonsfall. Følelser som redsel, tristhet, håpløshet, skyld, sinne, sorg, tap og traumelignende erfaringer forekommer ofte, og mange familiemedlemmer vil kjenne seg overveldet og maktesløse (s.61). Åse Sviland familiepoliklinikken
Hva ønsker foreldrene hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling undervisning støtte hjelp til å utvikle foreldrerollen opprettholde kontakt og sette grenser hjelp til å snakke sammen hjelp til å løse problemer Ungdommens ønsker; å være tilknyttet sine familier • Mary O`Brien 2006 Åse Sviland familiepoliklinikken
Minimumskriterier for familiesamarbeid God relasjon med ungdommen og foreldrene Informasjon som tar hensyn til det enkelte familiemedlemmet Hjelpe både ungdommen og foreldrene til å senke hverdagsstresset gjennom bedret kommunikasjon Gi hjelp til å utvikle mestringsstrategier og problemløsningsferdigheter Åse Sviland familiepoliklinikken
Målsetting med familiearbeidet Hjelpe familien til å; Gjenkjenne tidlige tegn på en psykoseutvikling Få forståelse for ungdommens potensielle sårbarhet for fremtidige psykotiske symptomer Identifisere stress Øke skole- og arbeidsmessig funksjon Bedre familiefunksjonen gjennom kommunikasjon og problemløsning Åse Sviland familiepoliklinikken
Behandlingsmanual for familiefokusert behandling forUltra High Risk • David Miklowitz, Ph.D • Mary O`Brien, Ph.D • Danielle A. Schlosser, Ph.D • Jamie L. Zinberg,M.A • Sandra De Silva, Ph.D • Elisabeth L. George, Ph.D • DawnO.Taylor,Ph.D • TyronD.Cannon, Ph.D • UniversityofCalifornia in Los Angeles Åse Sviland familiepoliklinikken
Family Focused Treatment • 18 møter over 6 til 9 mnd. • Første fase: 1 møte ukentlig • Andre fase: 1 møte hver 14 dag Åse Sviland familiepoliklinikken
Family Focused Treatment Tre moduler – individuelt tilpasset 6 undervisningstimer 5 timer kommunikasjonstrening 6 timer problemløsning 1 avsluttende time Åse Sviland familiepoliklinikken
1 – 6 møteundervisningsmodul Bli kjent; mål og forventninger til behandlingen Lære om risikosignaler og stress/sårbarhetsmodellen Identifisere og evaluere stress Lære nye mestringsferdigheter Lære å gi optimal familiestøtte Planlegge forebygging Åse Sviland familiepoliklinikken
Arbeidsark Avflatet affekt Lite motivert Mistet interessen for å delta sosialt Mistet interessen for personlig hygiene Problemer i skole eller jobb funksjon Negative Symptomer Åse Sviland
Arbeidsark Forvirret angående virkeligheten Tankelesing Storhetsfølelse Positive Symptomer Mistenksom Påvirket av TV eller aviser ol. Disorganisert tale Tror på merkelige ting Åse Sviland Virkelighets forandring
Arbeidsark Mål for behandlingen Symptomer som jeg ønsker å jobbe med Funksjonsproblemer som jeg ønsker å jobbe med ___________________________ ___________________________ ___________________________ ___________________________ ___________________________ _____________________________________________________ ___________________________ Åse Sviland Familiepoliklinikken
7 – 11 møte Kommunikasjonstrening Utrykke positive følelser Aktiv lytting Fremme et positivt ønske om endring Utrykke negative følelser Klar kommunikasjon Åse Sviland familiepoliklinikken
Arbeidsark nr 8b Kartelegge kommunikasjons-ferdigheter Åse Sviland
12 – 17 møte Problemløsningsmodell Fra nå av møtes gruppen annen hver uke Problemløsningsmetoden Hjemmeoppgave Åse Sviland familiepoliklinikken
18 møte Avslutting Møtet kan vare 1 ½ time Gjennomføre en 10 min. problemløsning Videre behandlingsbehov /henvisning Evaluering av behandlingen Åse Sviland familiepoliklinikken
Effektmål Forbedret funksjonsmål Symptomstabilisering Forhindre eller utsette psykosestart Åse Sviland familiepoliklinikken
Forskning Schlosser (2012) viser at tidlig intervensjon ved psykoedukativ familiebehandling kan bidra til at ungdommen ikke utvikler psykose. Samtidig viser studien at ungdommen gjennom familiebehandlingen forbedrer funksjonsevnen(Schlosser et al, 2012)A Randomized trial of family focused treatment for aldolescents and young adults at risk for pschycosis: study rational, design and metods. I O`Briens (2009)studie undersøkes det om problemløsningsmetoden og kommunikasjonstrening har betydning for ungdommens sosiale fungering. Ved baseline viser ungdommen og foreldre konfliktfull kommunikasjon. Seks måneders oppfølging viser bedre kommunikasjon, mindre symptomer og bedre fungering for ungdommen. (O`Brien et al, 2009) Family problem solving interactions and 6-month symptomatic and functional outcomes in youth at ultra-high risk for psychosis and with recent onset psychotic symptoms: a longitudinal study A randomized Trial of Family Focused Therapy With Populations at Clinical High Risk for Psychosis: Effects on Interactional Behavior.(O`Brien et al, 2013)
Forskning • Den kliniske tilstanden er forbundet med meget høy risiko for utvikling av psykose i løpet av de tre første årene. Risikoen er avhengig av hvilken behandling som gis og på hvilken måte en definerer syndromet og overgangen til psykose. (Fusar-Poli, 2012). Åse Sviland familiepoliklinikken
Evaluerings skjemaer Ungdommens oppfatning av familiemedlemmers syn på dem Familiemedlemmers oppfatning av ungdom Konflikt oppførsel: ungdom overfor foreldre Spørreskjema for foreldre: konflikt oppførsel Evaluering ved avslutning: Tilfredshet med behandlingen • Lopez 6/7 01 • Tilpasset fra Hooley & Tesdal (1998) • Oversatt av Anne Fjeld (2011) Åse Sviland familiepoliklinikken
Hvilke tema syntes de var mest nyttige3 ungdom og 9 pårørende Gjennomgang av symptomer 2 (4) Sosiale ferdigheter 2 (2) Sårbarhets/stress modellen 3 (4) Identifisere stress 2 (2) Takle stress 3(5) Identifisere mestringsstrategier (2) bare foreldre Håndtere søvn 1 (3) Utfordringer i skolen 3(1) Kommunikasjonstrening 2 (4) Problemløsning 3 (5) Åse Sviland familiepoliklinikken
Sjekklister for gruppelederne Sjekkliste på trofasthet mot manualen Hvem som er gruppeleder Hvilken dato de forskjellige temaene ble gjennomført med familien Antall samtaler gruppeleder har hatt pr. tema Trofasthetskontroll Hvem som har deltatt Har gruppeleder brukt ekstra samtaler Dropout årsak: familiens eller ungdommens Utfylling av evaluerings instrumenter Åse Sviland familiepoliklinikken
Kvalifisering av gruppeleder Grunnleggende trening Utfylling av trofasthets – protokoller Veiledning ved bruk av video TherapistCompetency and AdherenceScale (TCAS) for Family- FocusedTreatment (veiledningsskjema) • Weisman et al, 1998 Åse Sviland familiepoliklinikken
Oppsummering av POP-familiearbeid 5 grupper har fullført 5 er i gang 2 ungdommer har konvertert 4 familier avsluttet før gruppen var ferdig 10 takket nei Åse Sviland familiepoliklinikken
POP-familiearbeid så langt 1 kick of seminar 3 samlinger for de ansvarlige ift familiearbeidet fra Helse Stavanger og Helse Fonna 14 gruppeledere 2 veiledere 3 fagdager m/Mary O`Brien 2 av gruppelederne vært hos O`Brien og hatt veiledning. Åse Sviland familiepoliklinikken
Takk for meg Aase.sviland@sus.no Mobil: 91356706