1 / 90

Grunnleggende Opplæring Data og Tele nett

Grunnleggende Opplæring Data og Tele nett. Lars Søberg KTECH as. Fagkompetanse Svakstrøm. Kjenne til arbeidsoppgavene (teori) Kunne utføre arbeidsoppgavene (Praktisk) Selvstendig beherske arbeidsoppgaven Forstå helheten og grunner til hvordan arbeidet skal bli utført Ønsker opplæring

zytka
Download Presentation

Grunnleggende Opplæring Data og Tele nett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. GrunnleggendeOpplæringData og Tele nett Lars Søberg KTECH as

  2. FagkompetanseSvakstrøm • Kjenne til arbeidsoppgavene (teori) • Kunne utføre arbeidsoppgavene (Praktisk) • Selvstendig beherske arbeidsoppgaven • Forstå helheten og grunner til hvordan arbeidet skal bli utført • Ønsker opplæring • Vite litt om lover og regler

  3. Kabel og kontaktmatriell • Utendørs og innendørs kabelanlegg • Kabelanlegg for datakommanlegg • Kabelanlegg for lokale datanett • Felles kablingssystem • Kabelanlegg for kabelTV og antenne • Alarm og signal anlegg • Lese og bruke tekniske spesifikasjoner/data/instruksjoner

  4. Strømforsyningsanlegg, jord og vern • Spenningsomformere • Spenningsstabilisering • Spenningsovervåkning • UPS • Overspenningsvern • Jordelektroder • Lynavlederanlegg

  5. Instrumenter og verktøy • Instrumenter og verktøy for kabel og kontaktmatriell • Instrumenter og verktøy for overføringsutstyr • Instrumenter og verktøy for brukeranlegg • Data assistert verktøy

  6. Kabling • Cat1Kategori 1 er den "vanlige" telefonkabelen.Denne brukes kun til tale, og er uaktuell i lokalnettverk (selv om den brukes i forbindelse med overføring av modemtrafikk). Kapasitet: Tale.Cat2Kategori 2 støtter for lave hastigheter for dagens datatrafikk, og er derfor ikke i bruk lenger.Kapasitet: 4 Mbps • Cat3Kategori 3 er klassifisert for høyere hastigheter en de to foregående, og her er det også strengere regler på hvordan kabelen skal være. Det er blant annet regler om hvor mange tvinn en kabel skal ha pr meter. Dette var kabelen som tidligere ble mye brukt til lokalnettverk i fasen mellom koaksial og dagens Cat5.Kapasitet: 10 Mbps

  7. Forts. kabling • Cat4Med kategori 4 kabel, skjerpes reglene enda mer. Kabelen ble som regel brukt på Token-Ring nettverk på grunn av kapasitetsgrensen. Utgått standard som ikke lenger er i bruk.Kapasitet: 16 Mbps.Cat5Kategori 5 kabler bruker kabler av svært høy kvalitet (derfor lav AWG-rating) for å takle de høye hastighetene. For å kunne oppnå den høye hastigheten må koblingspunktene være svært nøyaktige. Kategori 5 kabler brukes i Fast Ethernet og Gigabit Ethernet. Kategori 5 ble revidert i 1999, og heter nå offisielt Kategori 5e (e for enchanced). Det er med denne endringen i kabelen at den kan brukes i Gigabit Ethernet. Kapasitet: 100Mbps og 1000MbpsCat6Kategori 6 stiller naturligvis enda høyere krav, fordi mulig hastighet stiger nå til 10gbps, og støtter dermed 10GEA-standaren som ble godkjent i 2002. Man bruker fremdeles samme koblingstype som tidligere (RJ-45).Kapasitet: 10 Gbps.Cat7Kategorien skjerper kravene enda mer, og her er vi også over på en annen "type" kabel. Kabelen er mer skjermet, og det er skjerming både på de individuelle parene og på kabelen totalt.Kapasitet: 10 Gbps.

  8. UTP / STP • Den største forskjellen på trådparkabel er kappen som den ligger i. Det finnes to slike typer "innpakking". Den ene er STP (ShieldedTwisted Pair ) og UTP ( UnshieldedTwisted Pair ). På godt norsk blir dette kalt for skjermet eller uskjermet trådparkabel. På en STP kabel, er trådparene kledd inn i en metallfolie, samtidig som det er en stivere metallkappe rundt selve kabelen. Dette fører til at kabelen får bedre elektriske egenskap en en UTP kabel. På grunn av at kabelen er en del stivere en en UTP kabel, kan denne i enkelte situasjoner være vanskeligere å legge og tilpasse. Den er heller ikke så mye brukt i lokalnettverk, dog den brukes der skjerming er høyt prioritert.UTP har, som navnet antyder, ingen slik kappe rundt lederne. Det er istedenfor en plastkappe rundt alle lederne slik at dem holdes sammen. UTP har naturlig nok en del dårligere elektriske egenskaper en STP, men er desto mye enklere å legge. I vanlige bygninger vil det være tilstrekkelig med UTP, og den er også en del rimeligere en STP.

  9. Strukturert kablingssystem • Baserer seg på internasjonale standarder (i Norge NS-EN 50173) og er satt sammen av installasjonskabel, patchkabel, vegguttak og paneler. Systemet kan være uskjermet (UTP) eller skjermet (STP/FTP). • En standard kontakt • Standard kontakt som benyttes for kobberkabel er en 8-pins modulærkontakt som heter RJ45. Kalles også noe misvisende ISDN kontakt. Hver pinne tilkobles en fast fargekode på 4-pars kabel og to nesten identiske fargekoder benyttes. Hvilken som • benyttes er opp til installatør men samme skal benyttes både i panel og vegguttak. I tillegg benyttes Kroneblokker og AT&T’s 110 system endel på sentralsiden. • A : Server eller sentralutstyr (sentralside) • B, C : Tilkoblingskabler og patchkabler • D : Horisontal 4-pars kabling (Max lengde = 90m) • E : Skjøtepunkt (opsjon) • F : Vegguttak (brukerside) • G : Tilkoblingskabel til PC eller terminal • Merk at total max. lengde på B, C og G er 10m

  10. Ethernet standarder • Navn Media Hastighet Link/segment lengde Topologi Port • 10Base5 Gul coax 10Mbps 500m Buss N og AUI • 10Base2 Tynn coax/RG58 10Mbps 185m Buss BNC • 10BaseT Tvinnet parkabel 10Mbps 100m(Kategori 3) Stjerne/buss1/ring2 RJ45 • 10BaseFL Fiber (multimode) 10Mbps 2Km Stjerne/buss1/ring2 ST;SC • 100BaseTx Tvinnet parkabel 100Mbps 100m (Kategori 5) Stjerne/buss1/ring2 RJ45 • 100BaseFx Fiber (multimode) 100Mbps 2Km (Switchet nettverk) Stjerne/buss1/ring2 SC, MTRJ • 1000BaseTx Tvinnet parkabel 1000Mbps 100m (Kategori 5) Stjerne/buss1/ring2 RJ45 • 1000BaseSx Fiber (multimode) 1000Mbps 275-500m(1300Nm) Stjerne/buss1/ring2 SC, MTRJ • Ethernet bygger på standarden IEEE802.3 som definerer hvordan Ethernet skal kommunisere, hvilke • media som skal benyttes (kabel og kontakter) og hvordan det hele skal kobles sammen. Dette gjør at det • normalt er problemfritt å blande utstyr fra ulike produsenter. IEEE802.3 er delt opp i flere • understandarder avhengig av hastighet og media

  11. Tele og data nettverk • Kategori 5e UTP/Klasse D. • Nettverket har en ytelse opp til 125 MHz og kan benyttes til de fleste av dagens • nettapplikasjoner. Dette er et nettverk som har eksistert i mer enn 10 år, • og er dagens rimeligste alternativ. Anbefales ikke for nye installasjoner. • Klasse D den siste versjonen av standarden EN50173-1:2002

  12. Kategori 6 UTP/ Klasse E. • Nettverket har en ytelse på opptil 250 MHz og kan benyttes av alle dagens nettapplikasjoner. • Dette er et nettverk som har eksistert siden 2002. • Dette er det mest stabile og kostnadseffektive nettverket som kan installeres. • Klasse E, standard EN50173-1:2002

  13. Kategori 6A / Klasse E/A. • Nettverket har en ytelse på opptil 500 MHz og er anbefalt for fremtidige applikasjoner. Dette • er et nettverk som er designet for 10 gigabit Ethernet. • Dette nettverket er i grenseland hva UTP kabling angår, og vi vil kun anbefale skjermede • løsninger. Dette fordi det Alien crosstalk er et stort problem å kontrollere ved så høye • hastigheter med UTP kabling. • Det finnes pr i dag ikke standard testinstrumenter for verifisering av Kategori 6A UTP, kun • for kategori 6A STP. • Klasse E/A, standard EN50173-1:2002

  14. Kategori 7/ Klasse F. • Nettverket har en ytelse på opp til 600 MHz og er et nettverk som har vært lite utbredt, noe • som skyldes at RJ45 kontaktene ikke har fungert tilfresstillende ved disse hastigheter. Det • finnes pr i dag 2 leverandører av Kategori 7 moduler for tilkoping til disse kablene. GC45 og • Terra-konnektoren. • Problemet med Terra-konnektoren er at det ikke finnes aktive komponenter, switcher, som • supporterer denne kontakten. • Klasse F Kablings standard EN50173-1:2002

  15. Kategori 7A / Klasse F/A. • Nettverket har en ytelse på 1000 MHz noe som gjør det mulig og sende analoge TV kanaler • på nettverket. • Kategori 7A er designet for Bredbånd Kabel TV. • Grunnet overgang til digitale TV kanaler og utviklingen av nye digitale TV-dekodere og • måter å overføre signaler på er dette nettverket en fremtidsvisjon. • Terra-konnektoren er den eneste som supporterer dette nettverket. • Kostnaden med Kategori 7A kontra et rent fiberoptisk nettverk vil favorisere fibernettverket • hvis man tar båndbredde, immunitet og distanse med i kalkulasjonen.

  16. Produkter • Ethernet kan sammenlignes med LEGO der de ulike produktene • settes sammen etter hvordan nettet skal se ut. Kort oppsummert • består disse av : • Transceiver: Konverterer fiber, kobber eller coax til AUI. • Monteres direkte i AUI port eller via AUI kabel. • MediaConverter: Konverterer fiber, kobber eller coax direkte • til fiber, kobber eller coax. • Frittstående eller som modul i chassis. • HUB :Knutepunkt i nettverket. Fiber eller kobber. • Frittstående eller som modul i chassis. • Switch: Intelligent knutepunkt som automatisk fordeler • belastning i nettverket. Kan overvåkes via WEB, • SNMP eller alarmutgang. Fiber, kobber • eller kombinasjon av begge. • Frittstående eller som modul i chassis. • Nettverkskort:Ethernet grensesnitt i PC eller PLS. Fiber eller • kobber. Monteres i ISA, PCI eller PCMCIA slot.

  17. Installasjonstips !!! • For å oppnå full kategori 5E eller 6E er det viktig at installasjon og terminering gjøres riktig. • Man skal • - Legge kabelen uten skarpe bend (Min 4xdiam) • - Plassere paneler sentralt pga avstander (Max 90m) • - Benytte samme kategori på alt materiellet • Man skal ikke • Parallellkoble vegguttak • Stifte fast eller stripse kabelen hardt • Splitte opp parene mer enn 13mm • Legge kabelen nær høyspent • Blande fargekoder (568 A/B)

  18. Terminering • Klargjøring av kabel.Første man gjør er å se til at kabelen ser bra ut, ikke har "knekker" eller andre fysiske skader, slik at du senere får problemer og må lage nye kabler enda en gang. Selv bruker jeg å klippe av 5-10 cm av enden på kabel, slik at jeg får en fresh kabel, der det ikke er bøyet og bendet for mye på enden fra før av. Selve avisoleringen kan gjøres på flere måter. På bildet under er det benyttet eget avisoleringsverktøy for å få av passende mengde beskyttelseskabel.

  19. Terminering • Etter at kabelen er avisolert, så må man sortere og sette trådparene i rett rekkefølge. De aller fleste klarer å finne rett rekkefølge og hvordan dette skal være.

  20. Fiber • Fiberoptiske kabler. • Etter hvert som kravet til større hastigheter øker, har fiberoptiske kabler blitt tatt mer og mer i bruk. Her snakker vi hastigheter.. Fiberoptiske kabler har svært høy overføringshastighet, og kan sende data over store avstander. Fiberoptiske kabler bruker ikke elektriske signaler for overføring av data slik som trådparkabel gjør, men benytter istedenfor lys. Dette gjør at mediet er ufølsomt ovenfor elektrisk strømpåvirkning, og er derfor meget pålitelig.

  21. Forts. fiber • En fiberkabel består av en glasskjerne omgitt av flere lag med beskyttelse. Fiberkabelen er en del dyrere en TP kabler, og mye vanskeligere (krever mer nøyaktighet) å koble. Vanlig bruksområde av fiber er for eksempel mellom bygninger (der det er litt store avstander). De store teleselskapene ruller ut kilometer vis med fiberkabel hver dag, for å oppgradere og forbedre de offentlige telenettet (selv om det ser ut til at det er lenge til vi får fiber som alternativ og allemannseie her i landet).Signaler som går gjennom fiberkabel foregår ved hjelp av lysemitterende dioder (LED eller ILD), på mottagersiden benyttes lysfølsome fotodioder eller fototransistorer for å gjenskape signalet. Disse kablene komme ri to hovedgrupper, Single Mode Fiber og Multi Mode Fiber. Multi Mode Fiber deles igjen opp i to kategorier, Step-Index og Graded-Index.

  22. MM / SM • For å ta MultiMode, Step-Index først, så består denne av to glassfibre rør der det ytterste røret har en annen brytningsindex en det innerste. Dette gjør at lys inne i det innerste røret totalreflekteres og på den måten transporteres med minst mulig tap.MultiMode, Graded-Index, har en gradert brytningsindex som gir en avbøyning av lysstrålen in mot sentrum. Lysets hastighet gjennom mediet varierer med brytningsindexen, og dette fører til at signalet blir mer nøyaktig gjengitt gjennom mediet. • Disse to variantene har ulempen med at lys med ulik innfallsvinkel får variert transportlengde gjennom fiberen. Dette gjør at en firkantpuls inn kommer avrundet ut. Denne effekten kan reduseres ved å lage det innerste røret veldig tynt, som i Singel Mode fiber, der størrelsen er den samme som lysets bølgelengde.

  23. Forts. fiber

  24. Fiberoptikk • Fiberoptiske kabler mellom kobbernodene er blitt vanlig å bruke når nettverket har en viss • størrelse og utbreding. • Det finnes 3 forskjellige Multimodustyper som er vanlig å bruke, i de senere årene har man • også tatt i bruk singelmodus da prisnivået på de aktive komponentene har blitt meget redusert. • Det man skal ta hensyn til når det gjelder fiberoptikk er båndbredde/lengde problematikken, • ved bruk av Ethernet. Nedenfor har jeg satt opp en oversikt.

  25. MM • Multimode 62,5/125 OM1. • Dette er den mest anvendte fiber i Norge de siste 10 årene. • Den har gått ut på dato når det gjelder båndbredde. • Da båndbredde mellom switchene i nodene ligger i disse hastighetene. • Båndbredde 1 Gigabit transmisjonslengde 220meter • Båndbredde 10 Gigabit transmisjonslengde 33meter.

  26. MM • Multimode 50/125 OM2. • Dette er den billigste mulitmode fiber og har fått en renessanse med 10 Gigabit hastigheter. • Båndbredde 1 Gigabit transmisjonslengde 550meter • Båndbredde 10 Gigabit transmisjonslengde 82meter.

  27. MM • Multimode 50/125 OM3. • Dette er den nyeste typen multimode fiber som er designet for VCL lasere som har 10 Gigabit • hastighet. • Dette er den mest kostbare multimodus fiberen. • Båndbredde 1 Gigabit transmisjonslengde 550meter • Båndbredde 10 Gigabit transmisjonslengde 300meter

  28. SM • Singelmode 9/125. • Dette er fiber som tidligere bare ble brukt av teleoperatørene som sendte signaler over lengre • strekninger med store båndbredder. • Båndbredde 10 Gigabit transmisjonslengde 30.000meter.

  29. Hvorfor fiber? • Fiberoptisk kabling har en rekke fordeler sammenlignet med kobber. Fiber er immun mot alle former for • elektriske forstyrrelser som stråling, overspenninger og jordfeil. Fiberoptisk kabel har i tillegg lav • demping og høy båndbredde slik at høyhastighets data kan overføres over svært lange anstander. Som et • eksempel kan GigaBit Ethernet overføres over 120Km via SingleMode fiberkabel.

  30. Selve kabelen • Kabelen er bygget opp med kjerne (9, 50 eller • 62.5 micrometer), cladding (125micrometer) og • buffer (250 eller 900micrometer). For å gi • mekanisk styrke ligger det vanlighvis et lag • med kevlar rundt fibrene før det hele dekkes • med ytterkappe. Denne kan være med eller • uten armering og tilpasses det miljø som • kabelen skal benyttes i. Halogenfri kabel og • flammehemmende kabel (LSZH) finnes også. • To hovedtyper av kabel finnes : • - SingleMode (9/125) • - MultiMode (62.5/125 eller 50/125) • Av MultiMode er 62.5/125 den mest brukte hittil men • 50/125 er i ferd med å komme etter. • Disse kan være av tett kledning eller løs • kledning der hovedreglene er at tett kledning • benyttes innendørs og løs kledning utendørs.

  31. Terminere fiber • MultiMode fiber termineres som regel direkte i kontakt som kan være ST, • SC eller MTRJ. Tilsvarende adaptere plasseres i panel eller veggboks og • kontakten plugges til ene siden av dette. Andre siden av adapteret tilkobles • fiberpatch. • SingleMode fiber bør ikke termineres direkte i kontakt men sveises til en • kabel med påsatt kontakt (pigtail). For SingleMode benyttes både ST, SC • og FC/PC. I endel anlegg (bl.a. tunneler) benyttes FC/APC eller SC/APC • som har 8o vinkel på kontaktflaten. Denne gir større båndbredde og må • ikke blandes med vanlig FC/PC eller SC. • Terminering av MultiMode gjøres manuelt og vi anbefaler bruk av limte • kontakter, enten med kaldtherdende eller varmtherdende lim i stedet for • krymp. På kort sikt er resultatene like men limte kontakter er mer stabile • på lengre sikt. SingleMode (pigtails) termineres automatisk med egen • sveisemaskin. • Merk at renslighet og nøyaktighet er meget viktig ved håndtering av fiber !

  32. Demping og bølgelengde • Demping sier hvor mye lyset blir dempet i kabelen og angis i dB. Bølgelengde sier hvilken • bølgelengde (farge) lyset har og angis i Nm. Demping avhenger av kabeltype, bølgelengde og • kvalitet på terminering og i tabellform kan det se slik ut : • 9/125 50/125 62.5/125 • SingleModeMultiModeMultimode • Demping pr. Km Kabel (typiske verdier) 0.3dB/1310Nm 3dB/850Nm 3dB/850Nm • 0.25dB/1550Nm 1dB/1310Nm 1dB/1310Nm • Demping pr. terminering (typiske verdier) <0,15dB <0,5dB <0,5dB

  33. Måling av fiber • Fiber måles normalt på to måter : • MultiMode fiber : dB måling • SingleMode fiber : OTDR (Reflektometer) • dB måling er en ren dempingsmåling mens man med en OTDR "ser" status på hele fiberen som en kurve.

  34. OTDR • Her er det nødvendig med ett instrument; en • OTDR (Optical Time Domain Reflectometer). • Oppsett og bruk er noe ulikt fra instrument til • instrument og vi tar bare for oss prinsippene. Det • hele går ut på at lys sendes inn fra ene enden på • kabelen og reflekteres i større og mindre grad • underveis. Ut fra dette kan man lese hvor på • kabelen det er skjøter og svakheter og hvor stor • demping disse har. Alt kommer ut på • en kurve som viser kabelen fra ende til ende. • Målingene lagres i instrumentet og benyttes som • anleggsdokumentasjon. • OTDR benyttes som regel på SingleMode kabel • men kan også brukes på MultiMode.

  35. Verktøy / utstyr og apparater • Opplæring i måleinstrumenter (teori) • Opplæring i måleinstrumenter (praktisk) • Opplæring i bruk av verktøy • Praktiske målinger, feilsøkinger

  36. Feilsøking • Feil som oppstår i et nettverk er som regel enkle, hvis man bare finner dem!! Stikkord er metodikk, oversikt og målrettet feilsøking og man kommer langt uten avanserte analyseinstrumenter. • 1 : Få oversikt • - Hvordan ser feilen ut ? • - Når skjer den ? • - Har utstyret noensinne fungert ? • - Er det gjort andre ting med nettverket samtidig ? • - Er ny programvare lagt inn ? • - Er det gjort noe med kablingen ? • - Er det gjort noe med selve nettverket ? • - Er noe flyttet på ? • En feil kan være noe helt annet enn det den ser ut • som !

  37. Feilsøking • 2 : Begynn med det enkle • - Har utstyret spenning ? • - Er alle kontakter og kabler koblet på riktig sted - og • står de godt nok i ? • - Er alle kabler riktig lagt - eller "henger" HUB'en i • kablene ? • - Er tilkoblingskablene "hjemmelaget" ? • - Er AUI kablene låst med sleidelås eller skruer ? • - Er det brukt vanlige patchkabler der det skulle vært • kryssede kabler (f.eks. mellom to switcher) ? • - Er alle T-ledd og terminatorer på plass (et coax • basert Ethernet) ? • - Er Full og Halv Duplex riktig satt opp (bruk Auto • Negotiate der dette er mulig) ?

  38. Feilsøking • 3 : Vit hvor du starter ! • - Noter ned alle settinger, bryteposisjoner o.l. før • du starter. Det er lett å gå seg bort !

  39. Feilsøking • 4 : Isoler feilen • - Avgrens tilkoblingene • - Ta om nødvendig bort alle brukere og koble til en etter en helt til feilen oppstår.

  40. Nettverkskomponenter Modulene. Alle nyere nettverk er modulbasert. Fordelen med dette er at enhver kabel har en type modul i hver ende, hvor den ene enden er i et vegguttak og den andre i et koplingspanel. Kategori 5e og 6 UTP. Kategori 6A STP. Kategori 7 og 7A.

  41. Patchepaneler De forskjellige modultypene monteres i Panelene i samsvar med den sambandsklasse som er valgt.

  42. Kontakter For alle sambandsklasser Keystone standard. For alle kanaltyper.

  43. Patchekabler Patchkabler for alle Sambandsklasser. - Standard lengder - Kunde spesifiserte lengder. - Forskjellige farger.

  44. Patcheskap Gulvrack Veggrack Serverskap

  45. Kanaler/Føringsveier Til høyhastighetsnettverk, som kategori 6 eller høyere anbefaler vi bruk av kanaler som tar hensyn til bøye radius på kabel, samt har separat kanal for strømforsyning.

  46. Lover og regler • Lov om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven), LOV 2003-07-4 nr. 83, pålegger å benytte et strukturert felles kablingssystem som er i samsvar med de felleseuropeiske normene. Følgende standarder skal legges til grunn for etablering/rehabilitering av strukturerte kabelnett: • · NEK EN 50173 Informasjonsteknologi – Felles kablingssystemer • a. NEK EN 50173-1:2007 - Del 1: Generelle krav og kontormiljøer • b. NEK EN 50173-2:2007 - Del 2: Kontorlokaler • c. NEK EN 50173-3:2007 - Del 3: Industrivirksomhet • d. NEK EN 50173-4:2007 - Del 4: Bosteder • e. NEK EN 50173-5:2007 - Del 5: Datasentre • · NEK EN 50174 Informasjonsteknologi – Kablingsinstallasjon • a. NEK EN 50174-1:2009 - Del 1: Spesifikasjon og kvalitetssikring • b. NEK EN 50174-2:2009 - Del 2: Planlegging og utførelse av installasjoner i bygninger • c. NEK EN 50174-3:2003 - Del 3: Planlegging og utførelse av installasjoner utomhus • · NEK EN 50310:2006 Anvendelser av utjevningsforbindelser og jording i bygninger med • informasjonsteknologi-utstyr. • · NEK EN

  47. Lan • Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere, med mer. • Grensesnittet kalles Ethernet og utvikler seg til å bli en standard for overføring av data, tale, bilde og video.

  48. Forts Lan Enhetene kobles sammen med ulike standard kabling. • Det kan være kobberkabler, fiberkabler, radionett (trådløst) • Mest vanlig i et firmanettverk er Cat5e kabling, i den senere tid også Cat6. • • I hjemmenettverk er trådløse nettverk blitt svært populære • Ved lange overføringer og hovedlinjer benyttes både fiberkabler og radiolinje. Stamlinjene består av optiske fiberkabler.

  49. Switch • En Switch kobler de ulike enhetene i et lokalt nett sammen. I motsetning til en Hub sender switchendatapakken kun mellom de aktuelle portene. Den kan koble sammen utstyr med forskjellig grensesnitt som 10Mb og 100Mb Ethernet, samt coaxog Fiber kabler. • Det er mulig på noen switcher å definere VLAN, dvs å overføre flere lokale nettverk over et annet

More Related