1 / 19

Etablering av et medisinsk ressurssenter på AUS

Etablering av et medisinsk ressurssenter på AUS. Unni Rishaug, Endokrinologisk senter. Bruk av AAS som samfunnsproblem 1. Det er påvist omfattende bruk av AAS. Problemet ikke bare et storbyproblem, dopingmidler florerer også på bygdene.

krista
Download Presentation

Etablering av et medisinsk ressurssenter på AUS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Etablering av et medisinsk ressurssenter på AUS Unni Rishaug, Endokrinologisk senter

  2. Bruk av AAS som samfunnsproblem 1 • Det er påvist omfattende bruk av AAS. • Problemet ikke bare et storbyproblem, dopingmidler florerer også på bygdene. • Politiet i Førde har nylig avdekket et landsomfattende dop-og narkotikanettverk som innførte, distribuerte og solgte store mengder dopingmidler og narkotika der 63 personer i alderen 17-40 år er pågrepet.

  3. Bruk av AAS som samfunnsproblem 2 • Bruk har pågått i Norge i de siste 20 år. • Økende bruk, vil gi økt antall brukere med bivirkninger og behov for helsetjenester.

  4. Bruk av AAS som samfunnsproblem 3 • Brukerne kommer med plager/symptomer til primærlegen eller havner i psykiatriomsorgen. • Primærhelsetjenesten vil trenge råd om hvordan håndtere disse pasientene. • Psykiatrien har blitt økende klar over sammenhengen AAS- psykiske symptomer og vold.

  5. Hvordan skal vi behandle brukerne? 1 • Det går lang tid, måneder/år før egenproduksjon av testosteron tar seg opp etterAAS-bruk • Tidsaspektet er avhengig av hvor lenge misbruket har pågått og av individuelle/dels ukjente faktorer.

  6. Hvordan skal vi behandle brukerne? 2 • I 2003 ble en gruppe brukere undersøkt etter bruk av AAS. De hadde vært minst 1 år uten steroider, ” mean time off” var 45 mnd, maksimum 10 år. • 13 av 15 ex-AAS brukere hadde testosteron i nedre 20% av normalområdet, 2 av 15 under normalområdet.

  7. Symptomer på hypogonadisme • Nedsatt libido, erektil dysfunksjon • Nedsatt muskelmasse • Slapphet • Søvnforstyrrelse • Depresjon, lav selvfølelse

  8. Hvordan slutte med AAS? 1 • Testosteron-substitusjonsbehandling som nedtrappes? • Slutte brått uten hormonell ”støttebehandling”? • Ulempen med testosteron- substitusjon evt HCG (pregnyl) er at behandlingen blir evigvarende. Man bare utsetter en evt normalisering av kroppens egen testosteronproduksjon

  9. Hvordan slutte med AAS? 2 • Bruk av stoffer som stimulerer hypothalamus /hypofyse ved hypogonadisme: • Clomifen : partiell agonist og partiell antagonist på østrogenreceptor.

  10. Hvordan slutte med AAS? 3 • En kasuistikk fra 2003 rapporterer om en mann med alvorlig depresjon, hypogonadisme, slapphet og manglende energi etter bruk av AAS • Han ble behandlet med clomifencitrat ( 50mg x 2 ) i 4 mnd.

  11. Hvordan slutte med AAS? 4 • Normale verdier for testosteron ble oppnådd etter 2 uker, og han rapporterte om bedre humør, energi og libido. • Seponering etter 2 mnd ga pånytt hypogonadale verdier. Ble igjen behandlet med clomifen i 2 mnd. med normalisering. • Ikke opplysninger om normaliseringen var av varig karakter, pasienten skulle følges videre.

  12. Ved Aker er utgangspunktet for opprettelse av et ressurssenter for denne pasientgruppen godt. • Hormonlaboratoriet : Hormonanalyser kan indikere bruk av anabole steroider evt veksthormon, eller avdekke hypogonadisme eller andre hormonavik hos tidligere brukere. • Dopingtelefonen.

  13. Dopinglaboratoriet : Påvisning av anabole- androgene steroider og andre stoffer som narkotika og sentralstimulerende stoffer. • Endokrinologisk avd.(klinisk kompetanse) • Psykiatrisk avd med rusomsorg

  14. Et forbilde er ressurssenteret ved Sahlgrenska universitetssykehus Gøteborg der brukere av AAS har vært tatt imot siden 2002. • Der samarbeider psykiater, endokrinolog og sosionom om brukere som har fysiske og psykiske plager etter dopingbruk.

  15. Erfaringen deres er at det finnes sterk kobling mellom misbruk av AAS og andre rusmidler/ narkotika bl.annet amfetamin og benzodiazepiner-blandingsmisbruk. • Samarbeid med psykiatrien blir derfor svært viktig, da mange av brukerne ender opp i psykiatrien.

  16. Ved Sahlgrenska har de et restriktivt syn på substitusjonsbehandling ved hypogonadisme etter AAS. • De mener det er viktig å stå i mot klientenes krav om medisinering. • Det kan gjøres unntak hvis klienten er suicidal trass psykiatrisk behandling.

  17. Hva har vi fått til så langt? • Jeg hadde møte med psykiatrien i oktober og underviste ”effekter og bivirkninger av AAS”, Det var 2 psykologer, 1 sosionom og 1 psykiatrisk sykepleier tilstede. De viste stor interesse for emnet. • Avtalt gjensidighenvisning av pasienter. • Egil Haug har også hatt flere møter med psykiatrien med lignende undervisning.

  18. Videre plan 1 • Opprette en faggruppe med deltagere fra psykiatrien, endokrinolog og andre?? • Faste møter med formål kunnskapsformidling om bivirkninger av psykisk og fysisk art og diskusjon av behandlingsopplegg.

  19. Videre plan 2 • Endokrinologisk vurdering av henviste pasienter ved endokrinologisk poliklinikk; hittil har antall henvisninger vært av begrenset omfang. • Flere pasienter har ikke møtt til avtalt oppfølgingstime, kanskje har det vært lagt for ensidig vekt på det somatiske; det bør også gis tilbud om psykisk vurdering. • Ved evt stigende antall henvisninger må man gjøre en prioritering i forhold til andre pasientgrupper.

More Related