590 likes | 1.01k Views
Tall gjennom tidene. En oversikt. Sumer, senere Babylonia. Oversiktskart. Telle-ting. Leirfigurer som ble brukt som ”telle-penger”; Mesopotamia for 10-11 000 år siden.
E N D
Tall gjennom tidene En oversikt.
Telle-ting • Leirfigurer som ble brukt som ”telle-penger”; Mesopotamia for 10-11 000 år siden. • Forseglede leirkrukker med tellekuler i, brukt som kontroll ved levering av dyr; Elam – naboområde til Mesopotamia – 4000 år siden.
Telle-ting forts. • Karvestokker – stokker med hakk i; de eldste som er funnet er ca. 30 000 år gamle; Frankrike. (Engelsk: tally – delt i to stocks på tvers av strekene, brukt som kvitteringer. Ordene stock exchange (børs), score, skjære, skjorte og skjørt kommer sannsynlig vis herfra, også ordene tall og telle – fra tally.) • Romertallene kan ha utviklet seg fra slike karvestokk-merker.
Noen tallord på indoeuropeiske språk. • Tre ble nok opprinnelig sagt som ento, fire som toto. • Åtte var to firere. • Ni betydde opprinnelig “det nye tallet”. • Elleve betyr “en til overs”, det vil si etter at du har tatt vekk ti. • Tolv betyr på samme måten “to til overs”.
Indoeuropeiske tallord forts. • Hundre betegnet antallet hundre, men i førkristen tid mente de 120. Senere begynte man å kalle dette for “storhundre”. • Tusen betyr noe slikt som “et sterkt hundre”.
Telling på kroppsdeler. • Vårt tallsystem med grunntall 10 har sin bakgrunn i at vi har 10 fingre. • Enkelte folkeslag har brukt grunntall 20, kanskje fordi de tellet både på fingrer og tær.
20-tallssystem fortsatt i bruk i Europa. • Det finnes rester av 20-tallssystemer i flere europeiske språk. • Begrepet snes (om egg) finnes ennå i Norge. • Danskene sier tres (60 = 3 × 20) og firs (80 = 4 × 20). De bruker også halv-tres om 50, halv-firs om 70 og halv-fems om 90. • I Frankrike sier de quatrevingt = 4 × 20 om 80.
Additive tallsystemer. • Det mest naturlige for oss er ganske enkelt å lage et enkelt symbol for hvert tall, en strek, en prikk eller noe liknende. • Det er vanskelig å se hvor mange vi har dersom vi tegner mange like. • Derfor har det oppstått egne symboler for for eksempel 10, 100 og så videre, eller for 5, slik som hos romerne og mayaene (se under).
Egyptiske tall. • Egypterne hadde to skrifttyper: • en til pynt (hieroglyfer) • en til hverdagslig håndskrift (såkalt hieratiske tegn)
Eksempel på bruk av hieroglyfer. 12643 = 3 + 40 + 600 + 2000 + 10000
Egyptiske tall, til håndskrift (hieratiske tall) .37 = 7 + 30
Romertall. • Romerne benyttet seg av et additivt system vel og lenge. • I bruk i Europa til langt inn i moderne tid. • Blanding av et 10-tallssystem og et 5-tallssystem.
Grunnleggende symboler. • I = 1 • V = 5 • X = 10 • L = 50 • C = 100 • D = 500 • M = 1000
Unntak fra addisjonsprinsippet. • I tidligere tider skrev romerne inntil 4 like tegn etter hverandre. • Senere tillot de bare tre. Dette førte til et merkelig system der de skrev et lavere symbol foran et høyere og hvor det lave skulle trekkes fra det høyere: • IV = 4 IX = 9 VL = 45 XC = 90 CM = 900
Store tall. • For store tall var det gjennom tidene litt ulike systemer. En måte var å skrive en strek over lavere symboler og la det bety 1000 ganger høyere: • _ _ • V = 5000 X = 10 000.
Noen eksempler. • Hvis vi tar tallet 1999 som eksempel, kan dette teoretisk skrives på litt ulike måter: • MCMXCIX • MCMXCVIIII • MCMLXXXXVIIII • MDCCCCLXXXXVIIII • De to øverste er nok de mest sannsynlige.
Multiplikativtsystem. • Additive tallsystemer er enkle å forstå men ineffektive å regne med. • Kineserne var sannsynlig vis de første som utviklet et tallsystem hvor symboler for lave tall ble brukt i kombinasjon med et grunntall eller potenser av grunntallet for å uttrykke høyere tall.
Et eksempel.659 = 600 + 50 + 9 = (6 over 100) + (10 over 5) + 9
Posisjonssystemet. • Kineserne hadde flere typer tallsymboler (og har det fortsatt). • Det mest forseggjorte brukes på dokumenter hvor forfalskninger er viktige å unngå.
Tall på tellebrett.De enkleste har sin opprinnelse i at de skrev på brett som var inndelt i felter ved siden av hverandre. Der tegnet de ganske enkelt streker. Strekene ble av og til tegnet liggende, av og til stående. Tverrstreker betydde fem mer:
De eldste skrevne tallene. • De eldste skrevne tallene vi kjenner stammer fra det babylonske området. • Systemet var i bruk i lang tid, bortimot 3000 år. • De skrev på leirtavler ved hjelp av en penn laget av bambus.
Talltegn (sifre). • Det var upraktisk å lage mange typer tegn, så de klarte seg med to, ett for 1 og ett for 10. • De utviklet imidlertid et finurlig tallsystem basert på disse to tegnene og grunntallet 60.
Et eksempel.De enkle tegnene er 1-ere, de bøyde er 10-ere. I gruppen til høyre står det derfor 37. I den midterste gruppen står det 42, men dette skal ganges med 60. I gruppen lengst til venstre står det 3, og disse tre skal ganges med 60 × 60 = 602 = 36003 602 + 42 60 + 37 = 10 800 + 2520 + 37 = 13 357
”Håndskrift”I praksis ble tegnene skrevet litt tettere, men alltid fra venstre mot høyre. Et eksempel: Tallet 59 kunne skrives slik:
7-gangen.Gangetegnet er innviklet. Det omfatter de liggende tegnene, de tre kilene til venstre og den ene til høyre for dem
Bokstaver som tallsymboler.Noen kulturer hadde ikke egne symboler for tall og brukte bokstaver fra alfabetet. Grekerne gjorde det:
Null - som plassholder. • I det babylonske tallsystemet oppsto det problemer hvis en posisjon var tom, for eksempel tallet 3601. • De skulle da én kile på 3600-plassen og én på 1-plassen, mens 60-plassen skulle stå tom. • Dette ordnet de først ved å lage et litt større mellomrom enn ellers, men senere laget de et lite tegn nederst på linja for å markere at det var et tomrom der. Dette var altså en slags null.
India. • De første som tok nullen i bruk på en systematisk måte var likevel inderne. (Kanskje fordi de skrev mye i sand.) • Først skrev de den som en prikk. • Etter hvert utvidet de den til en runding, omtrent som vår 0.
Null som selvstendig tall. • Inderne var i hvert fall de første som betraktet 0-en som et selvstendig tall, ikke bare som en plassholder. Dette har nok sammenheng med indisk filosofi. • Tallet null hadde mange ulike navn, slik som det tomme, fravær, intethet og det ubetydelige, men også slik som Visnus fot, himmel og rommets veldighet.
Araberne - på veien fra India til Europa. • De indiske tallene ble tatt over av araberne og ført videre derfra til Europa. • Sentralt i arabernes matematikkformidling sto “Visdommens hus” i Bagdad. Dette ble opprettet i år 798 e.kr.
Til Europa. • Gerbert fra Aurillac (= Pave Sylvester II) forsøkte å innføre dem i Europa på slutten av 900-tallet, men det var få eller ingen som tok dem i bruk. • I 1202 skrev Leonardo de Pisa (=Fibonacci) boken Liber Abaci, hvor han demonstrerte bruk av de hindu-arabiske tallene.
Konservatisme - da som nå. • Motstanden mot å ta dem i bruk var lenge stor. En av årsaken kan være at det fantes en egen yrkesgruppe som var spesialister på å regne og livnærte seg med dette (abakister). • Et argument mot arabertallene var at de var lette å forfalske.
Mayaene. • Mayaene i Sentral-Amerika, som hadde sin storhetstid i perioden 250 f.Kr. – 900 e.Kr. et høyt utviklet tallsystem. • De brukte 20 som grunntall, og de hadde også et eget tegn for null. • Posisjonene ble stablet opp hverandre, ikke etter hverandre slik som vi er vant til. • De hadde egne tegn for 1 og 5.
Inkaene. • Inkaene i Peru og Ecuador hadde ikke noe skriftspråk. • De brukte tau med knuter på, såkalte quipos. • Disse kunne budbærere bringe med seg, og de kunne arkiveres.