1 / 23

Hverdag

https://www.youtube.com/watch?v=zp0S6m0Yr0M. Hverdag. Velkommen til foreldremøte haust 2014. Saksliste felles : Det psykososiale miljøet De grunnleggende ferdigheitene KIS (Kvalitet i skolen) Lese- og skriveopplæringa/ Leselos RLE Studentar Lekser og skolebøker Leksehjelp

aitana
Download Presentation

Hverdag

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. https://www.youtube.com/watch?v=zp0S6m0Yr0M Hverdag

  2. Velkommen til foreldremøte haust 2014 Saksliste felles: Det psykososiale miljøet De grunnleggende ferdigheiteneKIS (Kvalitet i skolen) Lese- og skriveopplæringa/Leselos RLE Studentar Lekser og skolebøker Leksehjelp Kva er eit godt læringsmiljø? Eventuelt Saksliste klassevis: Læringsmiljøet Organiseringa Klassekontaktaneinformerer Eventuelt

  3. Merete Eidsnes Phillips • Nina Elisabeth Håheim • Gry Anita Tjellstadlid • Gro Hjellvik Jordal • Marita Kvalheim • Bjørg Kvamme • Kari Feste/ Mai Kristin Aulie Dei tilsette på trinnet

  4. Eiga sak på føresettemøtet hausten 2014 • Gjennomgang av læringsplakaten frå FUG • Info om FUG § 9A-3 Det psykososiale miljøet

  5. Årshjul for tiltak som fremjar trivnad • Ordensreglar for skulen • Klassereglar laga i fellesskap i klassane • Handlingsplakaten for Alversund skule • Skule/heim samarbeid Nyttige verktøy i dette arbeidet:

  6. Handlingsplikta, Opplæringslova §9a-3, 2. led • § 9a-3.Det psykososiale miljøet •        Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. • Skulen har felles forventningar til kva åtferd vi vil sjå. Vi er opptekne av å fremje og kommentere positive handlingar, og vi er bevisst på at dei vaksne opptrer konsekvent og samkøyrt. • 3 hovudkomponent: • Bevegelse og scanning • Positiv involvering og oppmuntring • Handtere problemåtferd • Opptreden i høve til handlingsplikta: • Dei vaksne skal vere godt synlege og ber gule vestar. • Vi har fokus på forventa oppførsel, uttrykt på ein positiv måte. • Vi følgjer opp regler og forventningar og er konsekvente • Vi tek barna på alvor når dei kontaktar oss • Dei vaksne må ha kontakt med kvarandre • Handsaming av problemåtferd • Tidleg involvering. • Rask avklaring, tilbake på ”post”. • Dersom elev ikkje endrar åtferd til det positive, skal kontaktlærar varslast. • Vi forklarer barna vårt handlingsmønster. • Alversund skule • Mars 2012 Handlingsplakaten

  7. Fokus på «Manifest mot mobbing», «Vaksne skapar vennskap på nett», i veke 36. • Felles åpning med song på skuleplassen. • Ulike aktivitetar trinnvis. • Felles turdag med heile småskuletrinnet. • Felles aslutning med dans på skuleplassen. • Fellessamling 1 gong i månaden med småskuletrinnet. Fornying av mobbemanifest

  8. Alltid fleire vaksne ute med elevane. • Dei vaksne er godt synlege med refleksvestar. • Skal sjå både heilskapen og den enkelte. • Alltid prøve å vere i forkant. • Viser elles til «Handlingsplakaten». Fokus i friminutta

  9. Elevane stiller opp før dei går inn. • Lærar handhelsar og seier namnet på kvar enkelt om morgonen. • Har positive forventningar til kvar elev. • Gjer konstruktiv attendemelding på åtferd og skulearbeid. Sjå kvar elev kvar dag

  10. Faste fadderavtalar til stasjonsundervisning og IKT. • Avtalte lesestundar saman. Fadrarfrå 7. klasse

  11. Opptekne av både sitt eige og elevane sitt arbeidsmiljø. • Viser dette gjennom godt humør, støttande arbeidsfellesskap og tydeleg vaksenrolle. • Har eit tett skule/heimsamarbeid. Dei tilsette på trinnet

  12. Nokre grunnleggande ferdigheter er nødvendige for læring og utvikling i skule, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er desse definert som å kunne lesa, rekna, uttrykka seg munnleg og skriftleg, og bruke digitale verktøy. Grunnleggande ferdigheter

  13. I kvar læreplan for fag er det beskrive korleis dei grunnleggande ferdighetane er føresetnader for utvikling av fagkompetanse. Ferdighetane er integrert i kompetansemåla. • Kompetansemåla styrar kva elevane skal kunne i faget, men dei grunnleggande ferdighetane ligg til grunn for korleis undervisninga vert gjennomført. Grunnleggande ferdigheter

  14. Eksempel: I naturfag er eit kompetansemål å læra å gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. Hausten: Korleis skal me då læra dette? Kan me lese, uttrykka oss munnleg og skriftleg, kan me bruke digitale verktøy, kan me rekne? Grunnleggande ferdigheter

  15. Henta frå Udir.no, Læreplaner, grunnleggande ferdigheter: • Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. • Muntlige ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Kompetansemål: • • Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjonerfra forsøk og fra naturen • • Utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er. Grunnleggande ferdigheter

  16. KIS: KIS gjennomføres over 4 periodar i året. Der ein har ekstra fokus på å planlegge undervisning, vurdering og mål for perioden. Elevane vert kartlagt før og etter perioden. I år er fokuset i KIS dei grunnleggande ferdighetane. Grunnleggande ferdigheter

  17. Leselos • Leselekse • Tilpassa lekse Lesing og skriving

  18. Leselos

  19. Frå «formål med faget» Religioner og livssyn gjenspeglar menneska sine djupaste spørsmål og har gjennom historia vore med på å forme dei individ, fellesskap og samfunn i heile verda. • Kunnskap om religionar og livssyn viktig for å kunne tolke tilværet og forstå kulturar i eige samfunn/verda over • Undervisninga skal stimulera til allsidig danning og gje rom for undring og refleksjon, ny innsikt og rom for dialog • Skulen er ein møteplass for elevar med ulik bakgrunn/eit mangfald av kulturpåverknader og verditradisjonar, religionar og livssyn .ALLE skal bli møtt med respekt. • Faget skal gje kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar, livssyn og etiske/ filosofiske emner. Kristendomskunnskap skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet • Undervisningen skal ikkje vera forkynnande eller religionsutøvande. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Læreplan i religion,livssyn og etikk - RLE (K-06)

  20. Tilpasset opplæring – • eit overordna prinsipp • nytta varierte og engasjerendearbeidsmåter • varsemd ved valg av arbeidsmåtar iht. til undervisning som føresette/elevar kan oppleve som utøving av annan religion/ livssyn Fritak- frå aktivitetar m.m. i opplæringa • Eleven/føresette kan melda om fritak frå delar av den ordinære opplæringa i samsvar med opplæringslova § 2-3 a- • Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skulen, som dei ut frå eigen religion/ livssyn opplever som utøving av annan religion/anna livssyn, • eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. • Det er ikkje nødvendig å grunngje melding om fritak. • Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skulen ikkje godtek ei melding om fritak på eit slikt grunnlag, må skulen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. • Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen . RLE

  21. Hovedområder Kristendom Hovedområdet kristendom omfattar kristendommen i historisk perspektiv og korleis kristendommen blir forstått og praktisert i verda og i Norge i dag, Bibelen som kjelde til kulturforståing og tru og kristendommen si tyding for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjonar og kyrkjesamfunn innanfor kristendommen behandlast Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfattar desse religionar og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deira skrifttradisjoner som kjelde til kulturforståing og tru, og korleis desse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verda og i Norge i dag Filosofi og etikk Hovedområdet filosofi og etikk omfattar filosofisk tenkjemåte og etisk refleksjon. Nokre sentrale filosofar inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også haldninger og aktuelle etiske problemstillingar i barn og unge sine liv, i lokalsamfunnet og i den globale verda. Innanfor hovedområdet vert sammenhengar mellom etikk, religion og livssyn behandla RLE

More Related