Tilpasset oppl ring i akademia

1. Tilpasset oppl�ring i akademia Tilpasset oppl�ring p� mastergradsniv� Kjell-Arne Solli, H�gskolen i �stfold

2. Dokumentanalyse � planer p� nett Sp�rrerunde p� mail til studieansvarlige, emneansvarlige Om tilpasset oppl�ring i studiet Om nettpresentasjonen/planer om endring Om aktuell litteratur i studiet vedr. tilpasset oppl�ring Henvisning til mastergradsoppgaver Temaer for mastergradsoppgaver Tilpasset oppl�ring p� mastergradsniv� � en kartlegging

3. Oversikt over mastergradsstudier i tilpasset oppl�ring Studienes perspektiver p� tilpasset oppl�ring og hvordan studiene er med p� � utvikle omr�det tilpasset oppl�ring og beslektede felt. bidra til nettverkets m�lsetting (� bidra til avklaring av hva tilpasset oppl�ring er, bidra til � koordinere og kvalitetssikre kompetanseutvikling bidra til � stimulere forsknings- og utviklingsarbeid) samt v�re nyttig informasjon for nettverksbygging og inspirasjon til fagutvikling. Tilpasset oppl�ring p� mastergradsniv� � er det interessant for nettverket?

4. Tilpasset oppl�ring Form�l, prinsipp (og) eller virkemiddel (?) � et politisk begrep og et pedagogisk prinsipp Vid eller smal betydning (det individuelle og det kollektive) Eget fag/egen disiplin � et emne blant mange, et emne i det meste? Likeverdig oppl�ring, inkludering, tilpasset oppl�ring, spesialundervisning

5. Tilpasset oppl�ring i grunnutdanning og videreutdanning (se rapport fra Bergen) Tilpasset oppl�ring som egen mastergrad Vokst fram p� bakgrunn av l�replanens fokus p� tilpasset oppl�ring Vokst fram som utvikling av og i mastergradsstudiene i spesialpedagogikk Inn i pedagogikkstudier og studier knyttet til sosial- og helsefaglige mastergradsstudier (profesjonsorienterte mastergrader) Tilpasset oppl�ring i akademia

6. Det kan se ut som de m�ter utfordringen ved � gi Nye eller endrede utdanningstilbud i grunnutdanningen tema blir tatt opp direkte som gjennomg�ende fokusomr�de Masterutdanning i Tilpasset oppl�ring (og spesialpedagogikk) Kompetanseheving i tilpasset oppl�ring Hva gj�res i universitet og h�gskoler? En kartleggingsunders�kelseMargareth Eilifsen og Kirsti Angvik Frug�rdNettverkskonferansen i Bergen 7. � 8. november 2007

7. Margareth Eilifsen og Kirsti Angvik Frug�rd (2007) Noen konklusjon? vanskelig � f� et helt klart bilde av hvor mye det jobbes med temaet �Tilpasset oppl�ring� i h�gskole/universitet begrepet brukes som et overordnet begrep/tema b�de i fagplaner og i organisasjonen flere h�gskoler/universitet tar opp temaet tilpasset oppl�ring i grunnoppl�ring, videreutdanning og gjennom eksterne kurs lite dokumentasjon p� at det gis intern kompetanseheving innen for temaet. Flere h�gskoler sier at de vil jobbe mer med dette i tida framover.

9. Statlige h�gskoler: 189 master/h�yere grad Universiteter: 639 master/h�yere grad Vitenskaplige h�gskoler: 30 master/h�yere grad Kunsth�yskoler: 8 Masterutdanninger (Kilder: internettsider for uh-sektoren, NOU 2008:3 Sett under ett, Tilstandsrapport for uh-sektoren 2008 )(usikre tall) 

10. Mastergrad i tilpasset oppl�ring ( 3 ) Mastergrad i tilpasset oppl�ring og spesialpedagogikk ( 2 ) Mastergrad i spesialpedagogikk (12 ) Mastergrad i pedagogikk (22) Mastergrad i grunnskoledidaktikk, f�rskolepedagogikk, yrkespedagogikk, utdanningsledelse, l�ring i komplekse systemer, skoleledelse, utdanning og oppvekst, r�dgiving, barnehage og profesjonsutvikling, didaktikk og organisasjonsl�ring, barnehagevitenskap, lesevitenskap Mastergrader innenfor helse- og sosialfaglige studier M�lgruppe for kartlegging ?

11. Mastergrad i tilpasset oppl�ring H�gskolen i Hedmark H�gskolen i Bod� Mastergrad i l�ring og tilpasset oppl�ring H�gskolen i Sogn og Fjordane (UiO/ISP) Mastergrad i tilpasset oppl�ring og spesialpedagogikk H�gskolen i S�r � Tr�ndelag (NTNU) Mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset oppl�ring H�gskolen i Finnmark Valg av studier (kartlegging)

12. Mastergrad i spesialpedagogikk UiO/ISP UiT UiS NTNU H�gskolen i Lillehammer H�gskolen i Volda H�gskolen i Sogn og fjordane (UiO/ISP) H�gskolen i Nord-Tr�ndelag (NTNU) Dronning Mauds Minne (NTNU) H�gskolen i �stfold (UiS) Valg av studier forts

13. Mastergrad i pedagogikk med vekt p� spesialpedagogikk Norsk L�rerakademi Mastergrad i pedagogikk studieretning pedagogisk � psykologisk r�dgiving UiO/PFI Valg av studier forts

14. M�lsetting (og yrkesmuligheter) Krav til opptak Innhold og organisering med vekt p� tilpasset oppl�ring Litteratur Mastergradsoppgaver Presentasjon av kartlegging

15. M�lsetting � master i tilpasset oppl�ring Bidra til � implementere t.o. i oppl�rings-systemet og i n�ringsliv L�rere med god faglig kompetanse og kompetanse i � tilrettelegge undervisninga i et klassefellesskap slik at oppl�ringa blir tilpasset elevene Studiet bygger bro mellom spesialpedagogisk og flerkulturell kompetanse ved � inkludere dem begge. Studiet er ogs� et sterkt profesjons- og praksisrettet studium som setter tilpasset oppl�ring i et fagdidaktisk perspektiv Ulike pedagogiske perspektiver p� t.o. I et inkluderende og flerkulturelt milj� i barnehage og skole Reflekterte og kritiske holdninger omkring etiske problemstillinger knyttet til inkluderende og t.o. I en barnehage og skole for alle Tilrettelegging av oppl�ring p� individ-, gruppe- og systemniv� i en barnehage og skole for alle

16. M�lsetting � master spesialpedagogikk Legge grunnlag for og utvikle ein inkluderande barnehage og skule Legge tilrette for fellesskap og aktiv deltaking for ei mangearta gruppe barn og unge i barnehage og skule --------- Innsikt i og kompetanse for arbeid med avvik, individuelle og kulturelle forskjeller innenfor undervisning, veiledning og ledelse Kritisk, konstruktiv innsikt i teoretiske og praktiske problemstillinger i studiets fordypningsomr�der ------- Spesialpedagogisk fordypning og kompetanse for profesjonell spesialpedagogisk virksomhet

17. Yrkesmuligheter Alle studier gir store muligheter for forskning og utdanning i skoleverket, offentlig forvaltning og n�ringsliv PP-tjenesten er s�rskilt nevnt i 12 av presentasjonene uavhengig av om det gjelder studier i tilpasset oppl�ring eller spesialpedagogikk

18. Grunnlag for opptak er forskrift (= bachelor) Krav om 2 �rs relevant yrkespraksis (1 studium) Minimum karakterkrav p� generelt opptaksgrunnlag C/2,7 ( 7 studier) Minimum karakter i faglig grunnlag (2 studier) Innpass er uklart ved at det ikke omtales, kan s�kes (men ikke om hva eller hvor mye) eller kan s�kes � inntil 30 studiepoeng, inntil 40 studiepoeng, inntil 60 studiepoeng Med 3 unntak er det mulig � ta studiet p� heltid eller deltid Opptak

19. Innhold og organisering 1 �r knyttet til vitenskapsteori og metode og mastergradsoppgaven Fordypning i tilpasset oppl�ring i deler av det f�rste �r � i enkeltemner, som gjennomgripende og overordnet prinsipp, gjennom praksisoppgaver Fordypning gjennom mastergradsoppgaven Det er likevel vanskelig � finne en felles kjerne

20. Eksempel Hedmark

21. Eksempel UiS

22. Tiln�rming til tilpasset oppl�ring i studiet Studiets perspektiv p� tilpasset oppl�ring er det vide perspektivet samt sette fokus p� dilemma som er knyttet til praksisfeltet Kritisk reflekterende kunnskapsbasis om spesialpedagogisk virksomhet i barnehage og skole, og med det ogs� tilpasset oppl�ring Ikke eksplisitt nevnt i studieplan, men inkludering. I v�r profil kan tilpasset oppl�ring v�re samlebetegnelse for flere mulige strategier for � oppn� m�lsetting om inkludering�� har et vel s� tungt fokus p� innsikt i faktorer som skaper, fremmer eller opprettholder marginalisering/ekskludering og funksjonshemning som p� faktorer som fremmer deltakelse og inkludering

23. Tiln�rming til tilpasset oppl�ring i studiet 2 Studiet som helhet har som form�l � gi kandidatene kompetanse for � bidra til tilpasset oppl�ring � forebygge l�revansker og barrierer, avhjelpe og redusere vansker og barrierer som finnes. Ser tilpasset oppl�ring i et livsl�psperspektiv Pragmatisk syn p� tilpasset oppl�ring; hvis elevene l�rer noe gjennom de faglige aktiviteter skolen tilrettelegger for Tilpasset oppl�ring er gjennomgripende og behandles ut fra to hovedperspektiv � individperspektivet og det sosiokulturelle perspektivet � i begge behandles system, kultur og innovasjonsperspektivet Ikke benyttet i planene og dermed lite synlige, men temaet er integrert i det meste av det studentene arbeider med

24. Tilpasset oppl�ring + + Spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk, inkludering overordnet Lese- og skrivevansker, sosiale og emosjonelle vansker, inkluderende pedagogikk Fagdidaktikk og spesialpedagogikk Deltakelse og marginalisering Inkludering og spesialpedagogikk Spesialpedagogikk (overordnet)

25. Arnesen, Ann-Lise (2004). Det pedagogiske n�rv�r. Oslo: Abstrakt forlag Bachmann. K. og Haug, P. (2006): Forskning om tilpasset oppl�ring. Forskningsrapport nr. 62. H�gskolen i Volda og M�reforsking Berg,G. og Nes, K. (red) Kompetanse for tilpassa oppl�ring Briseid, L.G.(2006). Tilpasset oppl�ring og flerfaglig samarbeid. Fra lov til praksis. Kristiansand: H�yskoleforlaget Haastein, H. og Werner, S. (2004). Men de er jo s� forskjellige. Oslo: Abstrakt forlag Litteratur (nevnt av minst 2, men ikke flere enn 4)

26. Oversikt over mastergradsoppgaver (BibSys, Brage, DuO mm) Funnet 512 oppgaver innlevert i 2006 og 2007 i tilpasset oppl�ring, spesialpedagogikk og pedagogikk (PFI) 41 oppgaver innlevert i tilpasset oppl�ring (Bod�, Hamar, Finnmark) 405 oppgaver i spesialpedagogikk, herav 245 ved ISP 66 oppgaver ved PFI

27. Individorientering (fokus p� diagnosegrupper; utviklingstrekk, l�ringsstrategier, identitetsdanning) Didaktisk orientering (tidlig stimulering, undervisningsopplegg og metoder, l�ringseffekter, prosedyre og instrumentutvikling, tester, veiledninger, kompetanseutvikling, vurdering, evaluering av tiltak) Mastergradsoppgaver � en analysemodell bygger p� Opdal,L.R, Simonsen, E. og Hagtvet, B.E. (2005.).Spesialpedagogikk i akademia � tematisk profil i forskning ved ISP, Uio. Spesialpedagogikk nr.09, 60-72

28. 3. Fokus p� inkludering og tilpasset oppl�ring 4. Samhandling (kommunikasjon og samspill, relasjonsbygging mellom profesjoner og institusjoner, mobbing, flerkulturelle relasjoner, risikofaktorer, forebygging) 5. Meta-orientering (teori- og begrepsutvikling, funksjonshemming, spesialundervisning i et historisk og komparativt perspektiv) Mastergradsoppgaver � en analysemodell 2

29. Eksempel Individperspektiv.�De stille og lite synlige jentene i videreg�ende skole�, �Hvis du har dysleksi, da m� du lese,lese, �ve, �ve.. (Gustav 10 �r) Didaktisk perspektiv: �Dysleksi og digitale hjelpemidler�, �TRAS i barnehagen. En kvantiativ studie av hvordan TRAS-materialet brukes som verkt�y i barnehagen� Fokus p� inkludering og tilpasset oppl�ring: � Tilpasset oppl�ring i en inkluderende skole�, �De kunne v�rt mere inne i klasserommet � �tte ungdomsskoleelevers erfaringer med � g� i skolefellesskap med elever med omfattende funksjonshemninger� Samhandling, kommunikasjon og samspill: � En studie om samarbeid mellom PPT og skolene�, �Samarbeid barnehage � skole om tilpasset oppl�ring?� En studie av overgangen mellom to l�ringsinstitusjoner�, �Resiliensens vilk�r� Meta-orientering: �Elevene som ikke vil ha ferie�, �Objektrelasjonsteori og tilknytningsteori i barnehage og f�rskolel�rerutdanning�, �Skolens leksepraksis: historiske spor � framtidige utfordringer

31. OBS OBS �mange klyper salt - feilkilder og manglende validering Analysen av mastergradsoppgaver ut fra tittel er en tvilsom �velse. Innholdet i oppgavene kan ha en annen vinkling enn det som g�r fram av tittel. Mitt poeng med denne �velse er: Kan dette gi en tendens? (Jeg tror det) Er dette nyttig for � si noe om studiene � hvis ja, s� kan dette arbeides videre med.

33. Tilpasset oppl�ring som fag og forskningsfelt? Hva er det en kandidat med mastergradsutdanning i tilpasset oppl�ring kan? Finner vi det igjen i forskning og forskningspublikasjoner fra fagmilj�ene til mastergrad i tilpasset oppl�ring Finnes en �kjerne�? B�r det v�re en kjerne � og hvis ikke, hva er begrunnelsen for det? Mastergrad i tilpasset oppl�ring

34. Mastergrad i tilpasset oppl�ring 2 Er tilpasset oppl�ring et pedagogisk fag? Og i s� fall r�kes det av spenningsfeltet pedagogikken som vitenskap kontra pedagogikk som praktisk, konkret skolevirksomhet (teori � praksis) Vitenskapelige ambisjoner og utdanningspolitiske ambisjoner m�ter hverandre ikke alltid Et fag uten tydelig identitet og profil (Nokut. Evaluering av allmennl�rerutdanningen i Norge 2006) Vislie (2002, s.2): Begrepet pedagogikk som en samlebetegnelse p� flere uavhengige fag- og forskningsomr�der med tilh�righet i de tradisjonelle universitetsmilj�ene (pedagogikk, spesialpedagogikk og fagdidaktikk) og som hver for seg rommer ulike fagfelter ( for eksempel barnehagepedagogikk, idrettspedagogikk, d�vepedagogikk, realfagsdidaktikk m. gl.)

35. Mastergrad i tilpasset oppl�ring 3 Kan det v�re alt og ingenting? �stort sett inneholder styringssignalene formuleringer som m� betegnes som ren retorikk. Det gjelder b�de premissdokumenter, l�replanverket og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Retorikken har ogs� funnet veien til de lokale strategidokumentene� (Engelsen 2008: 181) Hvis Jensen (2006) har truffet �  �Tilpasset oppl�ring handler om � utvikle en skole hvor alle legger til rette for � bidrar til at alle l�rer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et l�ringsfellesskap� s� er det vel en pedagogisk disiplin (p� linje med pedagogisk psykologi, pedagogisk historie, pedagogisk filosofi, spesial-pedagogikk, utdanningssosiologi, sosiokulturell pedagogikk mm) Hvem eier tilpasset oppl�ring? (institusjonell forankring, hvem skal forske, hva skal det forskes p�, og hvordan skal det forskes?)

36. Er tilpasset oppl�ring en relevant mastergradssatsing innen �ny� l�rerutdanning? Sterke nok fagmilj� (og hva er sterke nok?) Hvordan bygge opp slike milj�er? Kan vi rekruttere nok studenter? Hvordan b�r studiene organiseres? (heltid, deltid, nettbasert) Er det aktuelt med samarbeid mellom institusjoner? Skal studiene bygges ut fra fag, tverrfag, pedagogikk..? Hvilke konsekvenser har dette for satsning p� fag p� bachelorniv�? Hvordan b�r slike prosesser styres?