1 / 31

Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet

Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet. Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Kommunalteknikk 29. Oktober 2008. Tema i presentasjon. Fart og skadegrad Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer Midtmarkering

aviv
Download Presentation

Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Kommunalteknikk 29. Oktober 2008

  2. Tema i presentasjon • Fart og skadegrad • Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer • Midtmarkering • Fysiske tiltak i 30-soner • Rundkjøringer

  3. Sammenheng mellom fart og skadegrad Kilde: Vägverket • Gode muligheter for å overleve dersom farten er under: • 30 km/t ved kollisjon mellom fotgjenger og bil • 50 km/t ved sidekollisjon • 70 km/t ved frontkollisjon

  4. Vegtiltak på Nullvisjonsstrekning Strekningstiltak: Smal 4-felts veg med midtdeler 2-felts veg med midtdeler Bred midtlinje, ulike typer midtmarkering, rumlestriper Sammenhengende veglys Lillehammer-Tingberg Fartsdempende tiltak i Lillehammer sentrum Overkjørbare plaststolper i Sorgendalstunnelen Gang- og sykkelveg langs FV312 (Granrudmoen-Tingberg) Fartsputer og 40-sone langs Fv312 i Øyer Punkttiltak: Ombygging av Tingbergkrysset Friteksttavler LED-lys i krysset Kirkegata/Brufoss gate Roterbare sylindre ved gangfelt på Granrudmoen

  5. Erfaringsmessig et godt trafikksikkerhetstiltak som fjerner møteulykkerTotal asfaltert bredde 16,0 m 4-felts veg med midtrekkverk ved Hunderfossen

  6. Midtrekkverk på 2-felts veg, nord for Ensby Fartsreduksjon -3 km/tErfaringsmessig et godt trafikk-sikkerhetstiltak som fjerner møteulykkerTotal asfaltert bredde 10,0 mVegnormalstandard er 12,5 m

  7. 1-3 km/t fartsreduksjonØkning i gjennomsnittlig avstand mellom møtende kjøretøy, inntil 0,9 m Ordinær midtmarkering (bredde 1,0 m)

  8. Tendens til lavere fart der en har midtmarkering enn uten (0,5-1,5 km/t) I gjennomsnitt ligger kjøretøyene ca 0,45 m lengre fra vegens senterlinje ved midtmarkering enn uten, dvs kjøretøyene flytter seg nesten like mye som linjen flyttes. I scenariet med midtmarkering er avstanden til vegens senterlinje den samme både med og uten møtende kjøretøy Resultater midtmarkering (1) – simulatorforsøk

  9. Uendret fartsnivå før og etter, men ved å ta hensyn til reasfaltering, endrede vær- og lysforhold er konklusjonen at fartsnivået er redusert med 1-3 km/t Gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering er 40-45 cm for lette kjøretøy, og ca 35 cm for tunge kjøretøy. Resultatene er nærmest identiske med resultater oppnådd i NTNU/SINTEF’s kjøresimulator. Resultater midtmarkering (2) – feltforsøk kort tid etter tiltak

  10. Fartsnivået har endret seg relativt lite. For alle kjøretøy sett under ett er gjennomsnittlig fartsnivå redusert med 0,4 km/t et år etter tiltak sammenlignet med kort tid etter tiltak. Totalt sett er gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering tilnærmet uendret ett år etter tiltak. Kjøretøyene ligger kun 2 cm nærmere senterlinjen nå sammenlignet med kort tid etter tiltak. Dette viser at de positive resultatene en registrerte kort tid etter etablering av midtfeltet har holdt seg. Resultater midtmarkering (3) – feltforsøk ett år etter tiltak

  11. Konsekvens av resultater • Midtmarkering inngår i én av dimensjoneringsklassene for stamveger (Håndbok 017): Ved fartsgrense 80 km/t og ÅDT= 4000-8000, skal det benyttes midtmarkering med 1 meters bredde på 10-metersveg

  12. I Storgata:Fartsreduksjon på 10 km/t, fra 44 til 34 km/tRedusert trafikkvolumHumper er et tiltak som har god effekt på både fart og ulykker Fartsputer, beplantning og innsnevring av tverrprofilet i Storgata, og 30-sone i Lillehammer sentrum

  13. Håndbok 072 -Fartsdempende tiltak: • Omhandler ikke bare boligområder, men også sentrumsområder i tettsteder hvor det er mange gående og syklende • Fokus på ulike typer humper, og mindre på innsnevringer og rumlefelt • Bruk av modifiserte humper (nytt) • Bruk av fartsputer langs veger med busstrafikk (nytt) • Krav til utførelse (nøyaktighet, materialer med mer)

  14. Anlegg av humper • Grunnlag for utforming: • 85% av førerne av lette kjøretøy skal velge å holde seg innenfor fartsgrensen • Førerne av tunge kjøretøy må velge betydelig lavere fart (15-20 km/t lavere) • Teknisk utførelse • Nøyaktighet • Holdbarhet • Merking

  15. Overkjørbare plaststolper i Sorgendalstunnelen Problemer med nedsmussing og skader Fjernet

  16. Ombygging av TingbergkryssetFør:Tingbergkrysset med fysisk kanalisering, fartsgrense 80 km/t, vikeplikt i sekundærvegEtter:Tingbergkrysset med malt kanalisering, fartsgrense 70 km/t, stopplikt i sekundærvegIngen trafikale registreringer, men erfaringsmessig positive tiltak mhp trafikksikkerhet.Ikke ”nullvisjonstiltak”.

  17. Evaluering mhp rødlyskjøring er gjennomført, men ingen effekt kan påvises LED-lys i krysset Kirkegata/ Brufoss gate

  18. Ulykker på nullvisjonsstrekning (E6) • Tiltakene har hatt god effekt mhp å redusere antall personskadeulykker på E6

  19. Rundkjøringer – et effektivt trafikksikkerhetstiltak

  20. Utforming av rundkjøringer Krav: R < 80 m, på 2 meter bred kjøretøybane R < 40 m der gående eller syklende krysser i plan Rh < 40 m

  21. Siktkrav i rundkjøringer Det skal kontrolleres for følgende forhold: • Stoppsikt i tilfarten • Sikt til venstre i tilfarten • Sikt fremover i rundkjøringen • Sikt til gangfelt • Spesielle sikthindringer

  22. Sikt i rundkjøringer Dårlig sikt til venstre

  23. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Pr i dag har vi over 1000 rundkjøringer på det norske vegnettet (sannsynlig 1600-1700) • Hvilken trafikksikkerhetsmessig gevinst har dette gitt oss?

  24. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Gjennomsnittlig Uf for rundkjøringer er 0,05 • Gjennomsnittlig ÅDT for rundkjøringer er ca 13.000 • Vi kan anta at gjennomsnittlig ulykkesfrekvens for kryss som rundkjøringene har ”erstattet” er 0,10 • Hvor stor ulykkesreduksjon gir dette?

  25. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Antall ulykker per år i en “gjennomsnitts” rundkjøring: U=Uf*ÅDT*365/106=0,05*13000*365/ 106=0,237 • Antall ulykker per år i et “vanlig” kryss: U=0,10*13000*365/ 106=0,474 • Antall “sparte” ulykker per kryss per år blir 0,237 tilsvarende 237 ulykker per år for 1000 rundkjøringer

  26. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer Ulykkenes alvorlighetsgrad er mindre i rundkjøringer enn i andre sammenlignbare kryss • 237 ulykker i 1000 rundkjøringer forventes å gi: 0,9 drepte (0,3%) 1,1 meget alvorlig skadde (0,4%) 21,2 alvorlig skadde (7,3%) 266,7 lett skadde (92,0%) • dvs i alt 290 skadde/drepte personer

  27. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • 474 ulykker i 1000 “vanlige” kryss forventes å gi: 13 drepte (2%) 20 meget alvorlig skadde (3%) 73 alvorlig skadde (11%) 558 lett skadde (84%) • dvs i alt 664 skadde/drepte personer

  28. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Ulykkeskostnad pr politirapportert skadetilfelle etter skadegrad er (prisnivå 2005): Et dødsfall 26,5 mill kr En meget alvorlig personskade 18,1 mill kr En alvorlig personskade 6,0 mill kr En lett personskade 0,8 mill kr

  29. Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Ulykkeskostnader i 1000 rundkjøringer i ett år: 384 mill kr • Ulykkeskostnader i 1000 andre kryss i ett år: 1591 mill kr Ett års besparelse med rundkjøringer fremfor andre kryss er dermed 1207 mill kr … …eller ca 1,2 mill kr per kryss per år

  30. Viktig med effektive trafikksikkerhetstiltak Takk for oppmerksomheten!

More Related