Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)

1. Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M) 1 Emne og problemstillinger 1.1 Hva er rettsøkonomi 1.1.1 Rettsøkonomiske hovedspørsmål • Hvordan virker rettsreglene? • Teori om individuell rasjonell adferd • Rettsregler som insentiver • Effektiv ressursutnyttelse? • Hva slags rettsregler bør vi ha? • Velferdsteori (liberal) • Velferdsteoriens fundamentalteorem • Pareto-effektivitet • Kaldor-Hicks-effektivitet • Hvorfor har vi fått de rettsregler vi har? • Effektivitetsteorien • Interessegruppeteorien 1.1.2 Rettsøkonomi og reelle hensyn • Viktig for alle tre hovedspørsmål

2. 1.2 Kort historikk • US ”Law Schools” sentrale • Nobelprisvinnere: Coase, Becker, Buchanan, Nash • Cooter and Ulen: Preface: • Alle jus-studenter lærer noe RØ • RØ er er blitt en viktig ”organizing philosohy in US legal education” • Europa: Nølende, men masterstudier 1.3 Rettens virkninger • Krav om å utrede virkninger i rettspolitikk og rettsanvendelse • Utredningsinstruksen, Kgl. res. 24. juni 2005 • 1.3.1 Rasjonell adferd • Formålsrasjonelle aktører tilpasser seg rettsregler som best de kan • Ikke spesielt økonomisk at retten skaper insentiver • Egeninteresse forskjellig fra egoisme

3. 1.3.2 Normavhengig og formålsstyrt adferd 1.3.3 Rettsregler som incentiver • Regler som betjener private parter • Frikonkurranseforutsetninger • Regler som tar sikte på å fremme politiske målsetninger • Skatterett • Sanksjoner • Uventede konsekvenser av rasjonell tilpasning til regler

4. 1.4 Vurderinger av retten (av dens virkninger) 1.4.1 Velferdsteori og velferdskriterier • Avveining av fordeler og ulemper ved en regel eller avgjørelse krever et kriterium • Effektivtetskriterier 1.4.2 Velferdsteoriens fundamentalteorem: • (1) Enhver likevektsløsning i frikonkurransemodellen er Pareto-effektiv • (2) Hvis inntakt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effektiv løsning oppnås ved frikonkurranse. • FK-løsningen innebærer tre partielle effektivitetsforhold: • Produksjonseffektivitet • Konsumeffektivitet • Allokeringseffektivitet

5. C Individ Ys innt. Q R Ys inn-tekt av alt. P D P Xs inntekt av alt. P Individ Xs inntekt 1.4.3 Pareto-effektivitet • To individer, X og Y, hvis nytte (evnt inntekt) måles langs aksene • P: Selvberging • Q, R, …: Resultater av samarbeid, spesialisering etc. • R er Pareto-preferert fremfor P • Q er Pareto-preferert fremfor P • Alle punkt i området PCD er Pareto-preferert fremfor P • Q er et Pareto-effektivt punkt • Alle punkt på kurven CD er Pareto-effektive

6. C Individ Ys innt. Q R Ys inn-tekt av alt. P D P Xs inntekt av alt. P Individ Xs inntekt 1.4.3 Pareto-effektivitet • To individer, X og Y, hvis nytte (evnt inntekt) måles langs aksene • P: Selvberging • Q, R, …: Resultater av samarbeid, spesialisering etc. • R er Pareto-preferert fremfor P • Q er Pareto-preferert fremfor P • Alle punkt i området PCD er Pareto-preferert fremfor P • Q er et Pareto-effektivt punkt • Alle punkt på kurven CD er Pareto-effektive S

7. 1.4.4 Kaldor-Hicks-effektivitet • Pareto-kriteriet er ofte utilstrekkelig • Kaldor-Hicks-kriteriet: En rettsregel (prosjekt e.l.) er ønskelig hvis den skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan kompenseres. • Benyttes ved sammenligning av to alternativ, A og B. • B kalles Kaldor-Hicks-effektivt (eller også potensielt Pareto-preferert) hvis kriteriet er oppfylt. • Kritikk av KH-kriteriet • ”Unfair” (=urimelig?) • Noen taper, idet kompensasjon ofte ikke gis • KH-kriteriet passer best der hovedpoenget er størst mulig ”kake” (kontraktsrett?) • KH-kriteriet forutsetter målbarhet • Ikke kriteriets ”skyld”-- Verden er vrien • Kriteriet klargjør avveiningsproblemer 1.4.5 Effektivitet og rettferdighet • Motsetninger eller sammenfall

8. 2 ANALYSEVERKTØY OG METODER 2.1 Modellbruk i RØ • Modeller inneholder: • Tekniske relasjoner (eks: produktmengdens funksjon av årsverk) • Adferdsrelasjoner (eks: etterspørselens funksjon av pris) • Likevektsbetingelser (eks: tilbud lik etterspørsel) • Modell = teori = forenkling • ”Alle” benytter modeller • Jurister i rettspolitikk og i analyse av reelle hensyn ved rettsanv. 2.2 Frikonkurransemodellen 2.1.1 Hvorfor (den urealistiske?) FK-modellen? • Tilnærmet riktig • Oppskrift på organisering av samfunnet • Enkel, gir klare (og ønskelige?) konklusjoner • Alternative modeller mangelvare

9. MBV MAK Marginal betalingsvillighet Marginale alternativ-kostnader M Mengde 2.1.2 Ønskelig produksjon Alternativkostnad: Verdi av produksjonsfaktorer i beste alternativ anvendelse MAK: Verdi av produksjonsfaktorer nødvendig for å produsere én enhet til Betalingsvillighet: Maksimal verdsettelse (betalingsvillighet) for et gode MBV: Betalingsvillighet for én enhet til Effektiv (samfunnsøkonomisk ønskelig) produksjon: M

10. 2.2.2 Hvordan oppnå M? • Innfør FK! • Tilbudskurven viser hvor mye tilbyderne (produsentene) ønsker å tilby til alternative priser • Etterspørselskurven viser hvor mye etterspørrerne samlet ønsker til gitte priser • T-kurven sammenfaller med MAK-kurven • E-kurven sammenfaller med MBV-kurven • M er likevektsløsningen: aktørene vil ikke ønske et annet resultat • DVS: FK-løsningen realiserer den effektive løsning 2.2.3 FK-løsningen er Pareto-effektiv (Velferdsteorien) 2.2.4 Samfunnsøkonomisk overskudd • Produsentoverskudd • Konsumentoverskudd 2.2.4 Sviktende forutsetninger for FK-modellen • Færre aktører (monopol etc.) • Eksterne virkninger mv (ikke full internalisering) • Transaksjonskostnader

11. 2.3 Transaksjonskostnader • Søkekostnader • Forhandlingskostnader • Kontrollkostnader • Informasjonskostnader inngår i alle de ovennevnte • TK forhindrer avtaler som parter i og for seg ønsker inngått • Privatretten reduserer TK 2.4 Partielle analyser 2.5 TK, partielle analyser og effektivitet 2.6 Lovgiver-, administrasjons- og domstolkostn. 2.7 Kort og lang sikt

12. 2.8 Valg under usikkerhet • Forventet verdi av usikkert prosjekt • Mulige resultater: X1, X2, … Xn • Sannsynligheter: P1, P2, … Pn • Forventet verdi: E[X] = P1X1 + P2X2+ … + PnXn • Holdning til risiko: • Risikonøytralitet: Prosjekt 1 og 2 like gode • Risikoaversjon: Prosjekt 1 bedre enn prosjekt 2 • Sikkerhetsekvivalent (kompensasjon for risiko, smlg. prosjektene 1 og 3): 1000 – 995 = 5

13. 2.9 Forsikring 2.9.1 Eksempel: • Forutsetninger: • Verdi av gjenstand som kan forsikres: 1 000 • Kjent sannsynlighet for at gjenstanden blir ødelagt: 0,02 • Forventet skade : 0,02∙1000 = 20 • Forsikringsselskapets administrasjonskostnader: 3 • Forsikringsselskapets krav til fortjeneste: 1 • Et forsikringsselskap (som kan antas å være risikonøytralt) vil tilby forsikring til en premie på (minst) 20 + 4 = 24 • Sikkert alternativ (forsikring): 1000 – 24 = 976 • Usikkert alternativ (ikke forsikring): 0,98∙1000 + 0,02 ∙0 = 980 • Risikonøytral eier • ønsker å forsikre hvis forsikringspremien er lavere enn 20 • Risikouvillig eier • ønsker forsikring hvis sikkerhetsekvivalenten er høyere enn 980 – 976 = 4

14. 2.9 Forsikring (forts) • 2.9.2 Adferdsrisiko (”moral hazard”) • Forsikring gir incentiv til redusert forsiktighet/påpasselighet (som forsikringsselskapet ikke/vanskelig kan observere) • Konsekvens (løsning?): egenandeler • 2.9.3 Ugunstig utvelgelse • Forsikringspremien avspeiler resultatet av forsikringstagernes gjennomsnittlige forsiktighet/påpasselighet. • Særlig forsiktige forsikringstagere vil finne forsikringspremien for høy og unnlate å forsikre. • Forsikringspremiene vil måtte forhøyes, etc.

15. KOLONNE • SAMARBEIDER • SAMARBEIDER • IKKE (ANGIR) • SAMARBEIDER • -1 , -1 • -6 , 0 • LINJE • SAMARBEIDER • 0 , -6 • -5 , -5 • IKKE (ANGIR) 2.10 SPILLTEORI DEFINISJONER: Spillere: Aktører som fatter beslutninger (bestemmer handlinger) Handling: Spillernes valg Utfall: Den nytte en spiller oppnår avhengig av egne og andres handlinger Informasjon: Spillernes kunnskaper om mulige handlinger og mulige utfall Strategi: Handlingsregel for flere trekk i et spill (= handling ved bare ett trekk) Resultat: De verdier av spillets elementer forskeren finner interessante når spillet er slutt Løsningsbegreper (likevektsbegreper): Avklarer spillernes beste strategier • Dominerende strategilikevekt • Iterativ dominerende strategilikevekt • Nash-likevekt Beste respons: Den strategi som gir det beste utfall i en gitt situasjon (gitt den annens strategi) Dominerende strategi: Strategi som er den beste respons på enhver strategi andre måtte velge Forutsetning: Rasjonelle spillere: Målsetning størst mulig nytte (her lik inntekt) Fangens dilemma