1 / 26

EU-utvidelsene i 2004 og 2007

Sosial dumping: Årsaker, tiltak og virkninger Line Eldring, Fafo NAV Frogner, OXLO-uka 2012, 20. september. EU-utvidelsene i 2004 og 2007. 10 østeuropeiske stater med i EU Historisk begivenhet – jernteppet er definitivt heist (og fjernet..) Potensielt mange nye arbeidssøkere

dmitri
Download Presentation

EU-utvidelsene i 2004 og 2007

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sosial dumping: Årsaker, tiltak og virkningerLine Eldring, FafoNAV Frogner, OXLO-uka 2012, 20. september

  2. EU-utvidelsene i 2004 og 2007 • 10 østeuropeiske stater med i EU • Historisk begivenhet – jernteppet er definitivt heist (og fjernet..) • Potensielt mange nye arbeidssøkere • Ned mot 10-20 prosent av lønns- og kostnadsnivået i Norden • Sårbare punkter i det norske arbeidsmarkedet har kommet mye klarere til syne Kilde: Kjelstadlie (2003), Norsk Innvandringshistorie

  3. Arbeidskraftsmobiliteten 2004-2011 (fra EU8+2 til Norden) • Over 126 000 personer har meldt flytting til Norge etter 2004 • I tillegg kommer en betydelig andel utsendte/tjenesteytere • Flest fra Polen og Baltikum • Overvekt av menn, og til bransjer som bygg, industri, landbruk, service • Betydelige variasjoner mellom tilstrømningen til de nordiske landene • Ulik etterspørsel etter arbeidskraft • nettverkseffekter

  4. Sysselsatte bosatte og ikke-bosatte fra EU8+2 (beholdningstall) Kilde: Statistisk sentralbyå (SSB)/Fafo

  5. Polonia i Oslo 2010 • Penger er hovedmotivasjonen for å reise ut • Det store flertallet av polakkene i Oslo synes livet er blitt bedre etter at de begynte å jobbe i Norge • Språk utgjør en STOR barriere i forhold til integrering • Polakkene jobber flere timer og tjener dårligere enn nordmenn • Best forhold for de som er ansatt i norske bedrifter, verst for de som er utstasjonert fra bedrifter i utlandet (illegale opphold og fiktiv utstasjonering er utbredt) Kilde: Friberg & Eldring 2010

  6. Vikarbyråer Arbeids-ledighetA UtstasjoneringA Bygnings-arbeidereA Fri flyt ArbeidstilsynetA Rüffert Kompetanse Verftsindustri TariffnemndaA Finanskrise MinstelønnA PolakkerA Arbeidskraft- strategier Sosial dumpingA Tjeneste-mobilitetA Allmenngjøring LavalA Overgangs-ordningerA Bemannings-firmaer BoligforholdA SpråkA Svart arbeidA IntegreringA HushjelperA Handlings-planerA RenholdA Mangel på arbeidskraftA LitauereA LevekårA Innleie LatviereA

  7. Hva er sosial dumping? Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. (St.meld.nr 18 (2007-2008:19)

  8. Handlingsplanene mot sosial dumping

  9. Hovedspørsmål i evalueringen http://www.fafo.no/pub/rapp/20200/index.html Hvordan har tiltakene mot sosial dumping blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad har tiltakene bidratt til å forhindre sosial dumping i norsk arbeidsliv?

  10. Evaluerte tiltak • Arbeidstilsynets myndighetsinnsats og reaksjonsbruk • id-kort i bygge- og anleggsnæringen • endringer i allmenngjøringsordningen • endringer i inn- og utleieregelverket • bemanningsforetaksregisteret • forsterket innsats mht informasjon og veiledning

  11. Metode og data • Bredt knippe av datakilder: • Spørreundersøkelser • Kvalititative intervjuer • Analyse av ulike typer registerdata og statistikk • Dokumentstudier • Vanskelig å gi et eksakt bilde av situasjonen ”før” og ”etter” tiltak • De ulike datakildene belyser iverksetting og virkninger av tiltak fra ulike vinkler, og gir samlet sett et grunnlag for å evaluere tiltakene (se rapport for nærmere beskrivelse av datakilder)

  12. Arbeidstilsynets innsats mot sosial dumping • Stikkord: Nye oppgaver, komplisertregelverk, fleretilsynogøkteressurser • Nasjonaletilsynsprosjekter – byggogindustribruktsomutgangspunkt i evalueringen • 2006-2010: Over 6000 tilsynpå «sosial dumping» i byggogindustri – langt over målsettingen. • Entusiasmeogfrustrasjon i Arbeidstilsynet: • Overoppfyltemålsettinger – synliginnsats – nygiv • Kapasitetogkompetanse – tidogevnetil å følgeopp de store sakene • Sanksjonsmidlenefungerer – men behov for sterkere «lut» ogstyrketsamarbeid med andreoffentligeetater

  13. Arbeidet mot sosial dumping har revitalisert og synliggjort Arbeidstilsynet på en ny måte • Men det har også ført til prioriteringsproblemer og arbeidspress • Behov for styrking av spisskompetansen – et Arbeidstilsynets «Kripos» • For tilfeldig og for lite utbredt samarbeid med andre offentlige etater

  14. Informasjon og veiledning • Servicesentrene – en ubetinget suksess • Over 110 000 henvendelser i 2010 • Bare 7 prosent av polakkene i Oslo var ukjent med senteret (2010) • Vellykket tverretatlig samarbeid – men NAV mangler • Behov for å vurdere språklig tilrettelegging ift endringer i brukerne og mer informasjon til arbeidsgivere og utsendte arbeidstakere • Arbeidstilsynet på nett • God kilde til informasjon, også for polske brukere • 4 av 10 bedrifter som hadde hatt tilsyn på sosial dumping hadde brukt nettsidene, og flertallet fant det de lette etter • Brosjyrer o.l. • Bred distribusjon og mange språk • Men en del mangler oppdatering

  15. Stor utbredelse av id-kort Over 280 000 aktive id-kort i mai 2011 Men over en tredjedel av polske bygningsarbeidere i Oslo hadde ikke id-kort (januar 2010) Gjaldt særlig dem som arbeidet for utenlandske firmaer og/eller svart

  16. Minstelønnsregulering på norsk • Det finnes ingen generell minstelønnsgrense i Norge • Tilstrømningen av ”billig arbeidskraft” har forsterket av forskjeller som allerede finnes mellom bedrifter/ansatte som er tariffbundne og bedrifter/ansatte som ikke er det • I privat sektor er kun 55 prosent av de ansatte omfattet av tariffavtale • Debatten Norge aldri har tatt om virkninger av lav tariffavtaledekning dukker nå opp som en debatt om sosial dumping • Svakheter ved den norske arbeidslivsmodellen har blitt tydeliggjort i kjølvannet av EU-utvidelsen • Etter 2004: Norge har for første gang fått minstelønn gjennom allmenngjorte tariffavtaler

  17. Vedtatt i 1993, første gang tatt i bruk i 2004 Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samt å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet Allmenngjøring av minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen innebærer at det innføres lovfestet minstelønn for arbeidstakere innenfor visse bransjer eller regioner Per i dag er det allmenngjøring i bygg, verftsindustri, landbruk og renhold Lov om allmenngjøring av tariffavtaler

  18. Lovfestet minstelønn og allmenngjøring i Europa JA NEI Kilde: Eldring & Alsos (2012)

  19. Allmenngjøring: Et viktig virkemiddel Bedriftenes holdninger til allmenngjøring i ulike bransjer til ulike tidspunkter. Prosent (Bedrifter omfattet av allmenngjøring, som hadde brukt østeuropeisk siste 12 måneder).

  20. Endringene i allmenngjøringsordningen: Konklusjoner • Informasjons- og påseplikt: • Små skritt framover, men i riktig retning • Tillitsvalgtes innsynsrett: • Halvparten ber som regel om innsyn • Ubrukt potensial for tillitsvalgte • Solidaransvar: • Få, men positive erfaringer så langt • Ordningen er godt kjent, og flertallet av tillitsvalgte tror den kan bidra til å bekjempe sosial dumping • Lønn: • Allmenngjøring har en positiv effekt – selv om ikke alle får det de har krav på

  21. Tiltak mot sosial dumping: Overordnet konklusjon • Tiltakene mot sosial dumping har hatt en positiv virkning • Det er overveiende sannsynlig at problemene med sosial dumping Norge ville vært større uten de iverksatte tiltakene Men: • Dette gjelder primært innen de allmenngjorte områdene – hvor både reguleringer og kontrolltiltak er kraftig skjerpet – men i langt mindre grad i bransjer som også har betydelig arbeidsinnvandring og tjenestemobilitet, men som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter

  22. Integrert tiltakskjede • Tre hovedkategorier av tiltak: • Endringer i lover og reguleringer • Styrket tilsyn og håndheving • Informasjon, veiledning og samarbeid • Bredt knippe av tiltak – innsats på flere fronter • Tiltakene utfyller hverandre, og utgjør en integrert tiltakskjede – men ikke alle leddene er like sterke

  23. Seriøst og useriøst arbeidsliv • Mulighetsrommet for sosial dumping har blitt mindre • Men det grenseløse arbeidsmarkedet gir økt spillerom for useriøse aktører • Ikke nødvendigvis mangel på reguleringer, men mangel på etterlevelse Behov for sterkere virkemidler i forhold til useriøse aktører; både når det gjelder bedrifter, oppdragsgivere og kunder

  24. Allmenngjøring – et virkemiddel med begrensninger • Kun fire områder er per i dag omfattet av allmenngjøringsforskrifter: • Bygg • Verftsindustri • Landbruk • Renhold • Flere av tiltakene forutsetter allmenngjøring; hva med områder uten allmenngjøring? • Behov for revisjon av allmenngjøringsordningen? • Hva skal allmenngjøres? • Endre eller fjerne dokumentasjonskravet?

  25. Kampen mot sosial dumping • To former for lønnsdumping i Norge: • Lovlig (uten allmenngjøring eller tariffavtale) • Ulovlig (med allmenngjøring eller tariffavtale) • Arbeidsinnvandringen til Norge fortsetter; uten minstelønnsregulering vil lavlønnskonkurransen fortsette • Hvordan sikre sårbare arbeidstakere som ikke er omfattet av allmenngjøring?

  26. http://www.fafo.no/Oestforum

More Related