1 / 36

Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram

Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram. Vi vil, men hvordan skal vi få det til?. Tilbudet til det enkelte barn er avhengig av hvor godt de ulike aktører spiller sammen

hansel
Download Presentation

Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram

  2. Vi vil, men hvordan skal vi få det til? • Tilbudet til det enkelte barn er avhengig av hvor godt de ulike aktører spiller sammen • Holdninger og kunnskap fra de besluttende myndigheter vil være avgjørende for hvilke rammer som gis de ulike opplæringsarenaer. Kirsten Skram 2006

  3. Vi må sette fokus på • Organisatoriske tiltak på ulike nivå • Metodiske tiltak på ulike nivå • Samarbeidsrutiner på ulike nivå • Kartleggingsmetodikk på ulike nivå Kirsten Skram 2006

  4. Grunnleggende faktorer må ordnes først • Overganger og samarbeid mellom ulike nivå • Klassestørrelse/gruppestørrelse • Timeplanlegging. (En rigid timeplan låser det meste) Kirsten Skram 2006

  5. Et positivt læringsmiljø ivaretar viktige behov hos elevene. Følgende sider bør vektlegges: • Tilpasning av opplegget/undervisningen til elevenes forutsetninger • Sosial sammenligning • Struktur og oversikt • Medansvar for egen læring • Vurdering • Sosialt miljø (Skaalvik og Skaalvik 1996) Kirsten Skram 2006

  6. Hvilket tempo skal vi ha?Hvordan skal progresjonen være ? Hva slags kunnskap trenger vi? • Håndens kunnskap • Åndens kunnskap • Erfaringskunnskap • Informasjonskunnskap • Abstrakt kunnskap • Konkret kunnskap Hvilken plass har skolefaglig læring i barnets totale læring? Kirsten Skram 2006

  7. Nevropedagogikkens grunnsyn(Susanne Freltofte) • Å legge til rette et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ har • Å finne frem til barnets beste læringskanal i den hensikt å formidle læring på en slik måte at barnets læringsmuligheter optimaliseres • Erfaring viser at satsing på de læringskanaler som er best hos barnet, bidrar til styrket kognitiv utvikling også på andre områder Kirsten Skram 2006

  8. Læringens situasjonsvariabler • Øvelse og praktisering • Utforming av undervisningsmateriale • Fysiske omgivelser og hvordan de er tilrettelagt • Relasjoner Kirsten Skram 2006

  9. Effektiv læring er avhengig av: • Forkunnskaper og hvor godt disse er organisert • Mental aktivitet ( elevens indre liv) • Hvordan stoffet er organisert og tilpasset • Læringens kontekst • Samspill mellom kognitive ferdigheter og læringsatferd • Samspill med omgivelsene Kirsten Skram 2006

  10. Utsatte barn • Barns kompetanse kan trues av risikofaktorer, men kan styrkes når de får muligheter til å utvikle seg innenfor rammen av et stimulerende miljø • Utviklingsmulighetene ligger i alle former for materiell og emosjonell støtte, mens risikofaktorene er knyttet til konstitusjonelle faktorer (utseende, temperament, sykdom, lærevansker) (Garbarino1990) Kirsten Skram 2006

  11. Prefrontale hjernefunksjoner • Fokus på de oppgaver som skal løses • Analyse av impulser fra sanseapparatet • Planlegging - programmering - både enkelt og sammensatt • Målrettet atferd • Forberedelse av motorisk aktivitet • Evne til å forutse konsekvenser av handlinger • Evne til å gjenkjenne og forstå feil • Selvkontroll På ulike måter kan vansker i prefrontale områder, hver for seg eller sammen, påvirke læringsprosessene negativt Kirsten Skram 2006

  12. Ulike funksjonshemminger kan virke inn på individuelle ferdigheter som har betydning for sosialt samspill • Selektiv oppmerksomhet • Vedvarende oppmerksomhet • Pragmatiske språkvansker • Nonverbale vansker Kirsten Skram 2006

  13. Nonverbalelærevansker • Høyre hjernehalvdel spiller en viktig rolle for individets evne til å orientere seg sosialt. • Problemer i dette området synes å gi individet redusert evne til fleksibel situasjonsforståelse ”De synes å bruke overlærte strategier på en stereotyp måte uten å være i stand til å vurdere om strategien passer for situasjonen” (Rourke og medarbeidere 1995) Kirsten Skram 2006

  14. Å fungere i kontekst • Forstå hvilken situasjon man er i • Forstå hvilke regler som gjelder • Forstå hva denne situasjonen krever av meg • Forstå hva som kan kreves av situasjonen • Hver gang et individ skifter miljø, kreves det tilpasning ogdets kompetanse settes på prøve. Kirsten Skram 2006

  15. Struktur som pedagogisk virkemiddel Hensikten med struktur i undervisningen, er å hjelpe eleven til å gjøre så få feilvalg som mulig. Dette oppnås gjennom: • Forutsigbar læreratferd • Tydelig kommunikasjon • Struktur i tid og materiell • Sekvensering av oppgaver Kirsten Skram 2006

  16. God struktur skaper • Trygghet hos elevene og personalet • Gir oversikt over hva som forventes • Viser hvordan man skal handle i ulike situasjoner • Påvirkes av bl.annet regler, tydelighet, rutiner og hvordan disse følges opp Kirsten Skram 2006

  17. Er vi enige om hvordan vi skal definere god struktur? • Det er forskjell på stram struktur og klar struktur. • Strukturen må ha en hensikt • Rigiditet vs. fleksibilitet Kirsten Skram 2006

  18. Ustrukturerte situasjoner • Løs struktur uten tydelige oppgaver • Mulig å velge mellom flere alternativ • Lav grad av voksen involvering • Nye og ukjente situasjoner Kirsten Skram 2006

  19. Strukturerte situasjoner - arenaer for jevnbyrdighet • Stram og klar struktur • Voksen involvering • Individet har de ferdigheter som kreves for å delta Kirsten Skram 2006

  20. Totalplanlegging med fokus på oversikt og struktur • Hvor skal jeg være? • Hva skal jeg gjøre? • Hvor lenge skal jeg jobbe? • Hvem skal jeg være sammen med? Kirsten Skram 2006

  21. Samspillsteorier legger vekt på: • Den voksnes rolle • Tilrettelegging av ytre miljø • Bekreftelse • Veiledning • Anerkjenning • Relasjonsbygging (Garbarino1990) Kirsten Skram 2006

  22. Eleven trenger hjelp til å lette læring: • Hjelpe eleven til å organisere sin kunnskap • Samle i mapper/permer strukturere og gjennomgå, repetere,overlære • Bruke ulike dataprogram som power-point, tekstbehandling osv. • Svaralternativ • Rask tilbakemelding • Rammefortellinger • Nærhet mellom planlegging,gjennomføring bearbeiding og evaluering Kirsten Skram 2006

  23. Vi kan lette læring (forts.): • Ta alltid utgangspunkt i barnets beste læringskanaler • Forenkle oppgavestrukturer • Lær barnet om egne sterke og svake sider i forhold til læringsstrategier • Sjekk ut om barnet takler multisensorisk stimulering, eller om det har fordel av å bruke ensidig satsing på en sansekanal om gangen Kirsten Skram 2006

  24. Læreproblemer som ofte er knyttet til oppmerksomhetssvikt • Hyppige avbrudd • Trøttbarhet • Nedsatt utholdenhet • Motoriske vansker • Sosial stigmatisering • Energikrevende kontroll Kirsten Skram 2006

  25. Skjerming • Alene? • Liten gruppe v s stor gruppe? • Hvor mange ulike gruppekonstellasjoner har du i din elevgruppe? • Hvor tydelig er gruppene for elevene? Kirsten Skram 2006

  26. Tenk igjennom plassering • Organisering av pultene: • I ring • På rekke • Sammen to og to • Sammen fire og fire • Skifte av arbeidskamerater • Arbeidsstasjoner Hewett: Det strukturerte klasserom Roland: God skolestart Kirsten Skram 2006

  27. Fysiske feller som irriterer eller forstyrrer • Motlys • Susing av vifter • Skarpt lys eller for lite lys • Trafikk forbi arbeidsplassen • Vindu • Lang vei til grupperom • Bakgrunnsstøy Kirsten Skram 2006

  28. Organisering av oppgaver og materiell • Ha dobbelt sett med bøker • Gi skriftlige/visuelle instrukser • Sørg for å ha elevens oppmerksomhet før du gir en instruks • Sørg for at det er fokus på det læreren mener skal være i fokus • Klare tekster uten forstyrrende illustrasjoner. Bildene bør understreke innholdet • Skriv ned lekser • Drilling,overlæring • Hjelp eleven til å finne nøkkelord/begreper • Sjekk om eleven har nytte av å ha musikk på øret når han/hun jobber • Sjekk om eleven må spise oftere enn vanlig Kirsten Skram 2006

  29. Sekvensèr oppgavene • En operasjon om gangen • Få oppgaver pr side • Del opp sammensatte oppgaver • Markèr noen få oppgaver eleven skal jobbe med om gangen. • Del opp tekster Kirsten Skram 2006

  30. Viktige læreforutsetninger av strukturell art: • Første nivå • Skille ut relevant og viktig informasjon • Klassifisere og organisere • Se sammenheng mellom det en lærer i øyeblikket og det en har lært før Kirsten Skram 2006

  31. Viktige læreforutsetninger av prosessuell art: • Andre nivå • Nyttiggjøre seg tilbakemelding ogveiledning for å komme over/forbi vanskene både kognitivt og emosjonelt. Veiledning i stedet for retting • Planlegge lærings-og problemløsningsaktiviteter. Lære strategier for å lære • Organisere og kategorisere informasjon slik at den inngår i en meningsfylt helhet. Før-nå-framover Kirsten Skram 2006

  32. Viktige læreforutsetninger i et metaperspektiv: • Tredje nivå • Vite hva en kan • Huske hva en kan • Formidle det en kan Kirsten Skram 2006

  33. Rammer for aktivitet • Planlegges av barn og voksne sammen • Temaet og rollene er lagt på forhånd • Skal bygge på barnas interesser og ønsker • Barna må ha innsikt og opplevelser i forbindelse med tema • Barna skal selv skape lekens/aktivitetens rammer • De voksne skal delta aktivt og inspirere til lek • Krever en aktiv støttende voksenrolle Kirsten Skram 2006

  34. Metodiske tips • Vis først hvordan • Vis etterpå hvorfor • Fokuser på kompensering fremfor ”svikt-trening” • Gi nødvendige modeller • Gi nødvendige hjelpebetingelser • Gi ros • Øv deg selv i å ta positive henvendelser Kirsten Skram 2006

  35. Suksessfaktorer i læring: • Det skal være lett å lære • Ulike læringsstrategier må være likeverdige • Først øve så forstå • Svaralternativ • Fasit • Forklarende evaluering Kirsten Skram 2006

  36. Tre viktige forutsetninger må ligge til grunn for at læring og utvikling kal finne sted: Selvtillit, glede, vennskap Kirsten Skram 2006

More Related