Sted : Kongsberg 24.-25 november 2010 Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Rådg

1. Velkommen til kurs i skolejuss for ledere Sted : Kongsberg 24.-25 november 2010Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS UtdanningRådgiver KS forhandling

2. Mål for kurset • Gi skoleledere på alle nivåer en god juridisk verktøykasse som tydeliggjør ledelsens handlingsrom og gir trygghet i forhold til jussens plass i skolen.  • Formidle jussen som et virkemiddel for å oppnå god utnyttelse av skolens ressurser, samtidig som elevers og ansattes rettigheter ivaretas. KS skolejusskurs 2010

3. Foreløpig program tirsdag 28.september • 1000 - 1145: Skolens plass i kommunen. Rammen for skolen • 1145 - 1200: Pause • 1200 – 1300: Lunsj • 1300 - 1800: Arbeidsrett inkludert jobbing med case Korte pauser innimellom KS skolejusskurs 2010

4. Foreløpig program onsdag 29. september • 0900 – 1030: Spesialundervisning, taushet og samarbeid • 1030 – 1045: Ryddepause, kaffe/te • 1045 – 1200: Læringsmiljø • 1200 – 1300: Lunsj • 1300 – 1415: Læringsmiljø, case • 1415 – 1445: Organisering av skoleeierrollen • 1445 – 1500 Oppsummering KS skolejusskurs 2010

5. Kommunens utfordring som skoleeier

6. KS skolejusskurs 2010

7. Kvalitet – En god skole KS skolejusskurs 2010

8. Kommunens ulike roller/kommunens unike oppdrag • Utvikle demokrati og deltakelse (lokaldemokrati) • Være samfunnsutvikler • Ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester • Sikre innbyggernes rettigheter KS skolejusskurs 2010

9. KS skolejusskurs 2010

10. Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget Departement For tiden Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse Fylkesmannen Tilsyn, kontroll, veiledning Skoleeier – Eier og drifter av skolen Kommunestyret/Fylkestinget er ansvarlig organ Politisk Komite eller Fagutvalg UTDANNINGSRÅD RÅDMANN SKOLEFAGLIG RÅDGIVER REKTOR KS skolejusskurs 2010 SAMARBEIDSUTVALG FAU LÆRERNES ORGANISASJONER LÆRER ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING MÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE”

11. Visjoner forden lokale skole Og barnehage Arbeidsmiljø Avtaleverket Mitt handlingsrom Langsiktige mål mål Pedagogisk plattform Arbeidsmoral Administrative rutiner Kortsiktige mål Faglige standarder Pedagogisk ledelse Omfang av oppgaver REKTOR Verdigrunnlag Organisering av arbeidet Ressursdisposisjon Rekruttering av tilsatte KS skolejusskurs 2010 Ressursnivå Opplæring og utvikling av tilsatte Økonomisk Styring Finansierings-ordning Motivering / inspirasjon av tilsatte

12. Refleksjon over jussens plass i skolen Invaderer jussen skolen? Jussen – frihet eller tvangstrøye? Handlingsrom eller regelstyring? ??????????? KS skolejusskurs 2010

13. Grunnleggende forhold som vi vil fokusere på; • Kommunal handlefrihet – det er begrensningene som krever hjemmel i lov eller avtale • Avveining kommunal handlefrihet og rettigheter for elever • Arbeidsgivers styringsrett • Dokumentasjon/saksbehandling • Erstatningsansvar/pengekrav forutsetter klandreverdighet/uaktsomhet hos skolen (skadeerstatningsloven §2-1) KS skolejusskurs 2010

14. Regelverket – oversikt og sammenhenger

15. Læreplan (forskrift) Opplæringslovenm/forskrift ForvaltningslovenOffentlighetsloven Skadeerstatnings-loven Kommunen som skoleeier Rektor Kommuneloven KS skolejusskurs 2010 Arbeidsgivers ulovfestede styringsrett Arbeidsmiljølov, kommunehelsetjenestelov, mv Avtaleverket

16. Kommunen som skoleeier • Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag – det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag • Rettslig grunnlag; - Kommunen som skoleeier (Oppll. §§ 13-1 og 13-2 § 13-10), ot.prp. 46 (1997-1998) s. 9,10, særlig fokus på lokal handlefrihet i ot.prp. 67 (2002-2003) s. 5 mfl, se også Utdanningsdirektoratet i rundskriv 11-2005, ny læreplan og nytt avtaleverk– økt fokus på lokal handlefrihet • Kommunen som selvstendig rettssubjekt ;Rt. 2003 s. 670 Forarbeidene til kommuneloven (ot.prp. nr 42 (1991-1992) s. 61 Europeiske Charteret for lokalt selvstyre art. 11 KS skolejusskurs 2010

17. Dette innebærer: • Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv • Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser? KS skolejusskurs 2010

18. Erstatningsansvar/pengekrav forutsetter klandreverdig/uaktsom handling • Erstatningsansvar forutsetter at kommunen v/skolens ledere eller lærere har opptrådt på en uaktsom/klanderverdig måte. Konkret helhetsvurdering – alle forhold må vurderes Skadeerstatningsl. av 13. juni 1969 § 2-1 KS skolejusskurs 2010

19. Skyldkravet - uaktsomhet Rettslig grunnlag : Skadeerstatningsloven § 2 – 1 ” Arbeidsgiveren svarer for skade som voldes… uaktsomt…, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt ” Rt. 2008 s. 184 – skade skole – lekeutstyr Rt. 1999 s. 1273 – myndighetsutøvelse – aktsomhet ”det skal mye til for at en kommune skal frifinnes på grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved myndighetsutøvelse” Rt. 2008 s. 755 – tyveri – hjemmehjelp Rt. 1900 s. 753”Den alminnelige Regel efter vår Rettsoppfatning med Hensyn til Skadeerstatningspligt er at sådan alene inntræder hvor det fra nogen Vedkommendes Side enten foreligger ond Vilje eller er vist Mangel på pliktmessig Omtanke og Forsiktighet” KS skolejusskurs 2010

20. Eksempel skolen - mobbing Frostating lagmannsrett i dom av 22.8.2005: ”Erstatningsansvar for kommunen som arbeidsgiver forutsetter at det foreligger en erstatningsbetingede opptreden. Klassestyrer og rektor må derfor kunne bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at det kan utøves en viss kritikk. Det må være en viss tyngde i kritikken for at det kan bli spørsmål om erstatningsansvar. Det må derfor være rom for feilvurderinger” KS skolejusskurs 2010

21. Rettighetsbegrepet • Bruk av begrepet som virkemiddel for å fremme egne interesser (”begrepets makt”) • Tidsriktig – utvikling av velferdsretten • Desto sterkere rettighetslovgivning desto mindre rom for kommunal handlefrihet og lokalt skjønn • Økonomi KS skolejusskurs 2010

22. Hva menes med en rettighet ? • En rett som om nødvendig kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp Alternativt; • Fylkesmannens som klageinstans – pålegg - oppll. § 15-2 • Fylkesmannens lovlighetskontroll – pålegg - oppll § 14-1, kommuneloven § 59 • Sivilombudsmannen KS skolejusskurs 2010

23. Når gir loven en rettighet ? • Beror på en tolkning av hver enkelt regel i opplæringsloven og forskriften (ordlyd, klarhet, egnethet for domstolskontroll) • Vurdere om uttrykk som rett, el er brukt • Tommelfingerregel; Hvor uttrykket rett ikke er brukt, ikke en rettighet • En rettighet forutsetter en lovhjemmel KS skolejusskurs 2010

24. Hovedtyper rettigheter: • De klare rettigheter Rettigheter som kan gjennomtvinges uavhengig av kommuneøkonomi, skolens prioriteringer, og hvor retten normalt i liten grad beror på skjønnsmessige vurderinger. Eks; Rett til utdanning (§ 2-1, § 3-1), minste timeantall som tilbys i grunnskolen(§2-2), hvilke fag det undervises i (§2-3, læreplan), rett til skoleskyss (§ 7-1 mfl) ), rett til spesialundervisning (§5-5), rett til gruppe i alternativt hovedmål (§ 2-5 4. ledd), rett til fritak for aktiviteter i undervisningen (§2-3a). KS skolejusskurs 2010

25. 2. De skjønnsmessige rettigheter Rettigheter som kan gjennomtvinges som nevnt ovenfor, men hvor innholdet/omfanget av rettighetene i stor grad beror på skjønn Eks; Hvilke tiltak igangsettes mot mobbing (§ 9a-3 mfl), tiltak fysiske miljøet (9a-2, 1. ledd mfl) omfang spesialundervisning (§5-5), når adgang til å blande elever med hovedmål og alternativt hovedmål (§2-5, 4. ledd), valg av nærskole (§ 8-1), rett til skoleskyss ved farlig veg, mfl (§§ 7-1,7-3), gruppestørrelse (§ 8-2) KS skolejusskurs 2010

26. Omsorgsrettighetene Rettigheter som elevene/foresatte har, men hvor rettighetene primært ligger i at skolen plikter å vise omsorg for å oppfylle rettighetene på en aktsom og forsvarlig måte Eks; Motarbeide mobbing (§9a-3), Elever som holder seg borte fra skolen (§§2-1, 2-2), tilsyn av elever (Rt 1997 s. 1081, RG 1993 s. 896), oppnå mål fastsatt for spesialundervisning (§ 5-5) KS skolejusskurs 2010

27. Saksbehandlingsretter Eleven/foresatte har rettigheter for hvordan en sak skal håndteres/saksbehandles av skolen Eks; Saksbehandlingsregler ved henvendelse om mobbing ( § 9a-3 siste ledd), fysiske miljøet (9a-2 siste ledd), søknad om spesialundervisning (§ 5-5 mfl) KS skolejusskurs 2010

28. Retten til beskyttelse mot myndighetsmisbruk De alminnelige forvaltningsrettslige regler om myndighetsmisbruk setter en nedre grense for hva elever/foreldre må akseptere selv hvor loven ikke gir en elev en rett som kan prøves for domstolen Hvilke rettsvern mot myndighetsmisbruk –dvs mot uforsvarlighet, usaklighet, urimelighet, usaklig forskjellsbehandling som eleven/foresatt her har, beror på en tolkning av den enkelte regel, egnethet for domstolsprøving, mv. KS skolejusskurs 2010

29. Hva menes med en ”ikke – rettighet” ? • Hvor kommunen - herunder den enkelte skole og enkelte lærer – ut fra et skjønn kan legge opp undervisningen ut fra sosiale, praktiske, pedagogiske og ressursmessige hensyn uten at domstolene skal kunne overprøve skjønnet – domstolen kan likevel overprøve usaklighet/uforsvarlige avgjørelser (myndighetsmisbruk) Til illustrasjon; Sandnes tingrett i kjennelse av 16.02.2005 på s. 9 KS skolejusskurs 2010

30. Eksempler på slik ”ikke – rettighet” • Regelen om tilpasset undervisning (§1-2,5. ledd) • Hvordan vektlegge og arbeide for å nå generelle formålsparagrafer (§ 1-2, læreplan) • Valg av metoder og arbeidsmåter i opplæringen(§ 2-3,ot.prp nr. 57 (2004-2005) • Gruppesammensetning (§8-2) • Valg av kontaktlærer (§ 8-2, 2. ledd) • Karaktergivning (§ 2-3) • Skolens organisering i sin alminnelighet – adm. ressurser, antall lærere • Foreldreinnflytelse på drift av skolen (rett bli hørt) KS skolejusskurs 2010

31. Kommunen/skolen har – uavhengig av hvilken adgang elever/foresatte har til å gå til domstolene for å kreve sin rett og uavhengig av hvilke pålegg fylkesmannen kan gi ved brudd på reglene - plikt til å arbeide for å nå målsettingen om tilpasset undervisning, oppnå lovens formålsbestemmelser, mv KS skolejusskurs 2010

32. Oppsummering: • De klare rettigheter: sjelden problem å tolke loven • De skjønnsmessig rettigheter: bruk fornuftig skjønn, dokumenter, følg saksbehandlingsregler • Omsorgsrettighetene/aktsomhetsrettig-hetene: Gjør så godt man kan, dokumenter, følg saksbehandlingsregler • For øvrig: rettigheter krever særskilt lovgrunnlag KS skolejusskurs 2010

33. Fylkesmannens kompetanse • Klageinstans ved enkeltvedtak (oppll. § 15-2, 1. ledd, oppll. § 15-2. 2.ledd – full overprøvelsesrett (lovforståelse, faktum, bruk av skjønn) • Tilsynsmyndighet – kan gi pålegg ved lovstridige eller forskriftsstridige forhold (oppll. § 14-1, kommuneloven § 59) Gjelder også skjønnsmessige uttrykk i loven, men ikke prøve hensiktsmessighetsskjønn, mv. • Ikke knyttet sanksjoner til brudd på et pålegg • For øvrig: Begrenset kompetanse/oppgaver – veiledning ikke bindende for kommunene KS skolejusskurs 2010

34. Handlefriheten vis a vis staten • Kommunen trenger ikke (forhånds)godkjennelse av staten for sine beslutninger 2. Staten har ikke instruksrett overfor kommunene – staten må ha hjemmel i lov eller forskrift for å gripe inn overfor kommuner Rt. 2003 s. 670, charteret for lokalt selvstyre art. 3.1 3. Kommunen er ikke bundet av statlige rundskriv hvis rundskrivet ikke i samsvar med korrekt lovforståelse. Statlige rundskriv ”liten rettskildemessig vekt” – Rt. 2007 s. 561 KS skolejusskurs 2010

35. Statlig tilsyn – kap. 10 A • Kun tilsyn av genuine kommunale plikter • Lovlighetskontroll – Ikke overprøve skjønnsmessige og vage lovbestemmelser i større grad enn domstolene gjør. • Skille veiledning og tilsyn - kommunen ikke pliktig å følge veiledning – velge egne rådgivere • Klagerett og saksbehandlingsprosedyre KS skolejusskurs 2010

36. STOLT OG UNIK LEDELSE I KOMMUNAL SEKTOR

37. 10 punkter for god ledelse • skape forståelse for oppdraget som er ansvaret for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester • skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser • formidle sektorens egenart og kvaliteter og utvikle positivt omdømme KS skolejusskurs 2010

38. 10 punkter for god ledelse fortsettelse • skape en virksomhet er orientert mot utvikling og nyskaping • bidra til at medarbeiderne har kunnskap om brukere, innbyggere, partnere, deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning • utvikle dialogarenaer for samhandling KS skolejusskurs 2010

39. 10 punkter for god ledelse fortsettelse • involvere og legge til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, kreativitet og engasjement • arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger • levere resultater i tråd med politiske vedtak • akseptere ansvar og myndighet som følger av lederrollen KS skolejusskurs 2010

40. Veivisere for lederatferd Lederskap som stiller krav, utfordrer og støtter

41. Veivisere for lederatferd • At vi alltid har brukernes og borgerens behov i fokus • At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov • At vi fokuserer på nyorientering og utvikling • At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen • At vi er prestasjons- og resultatorientert KS skolejusskurs 2010

42. Veivisere for lederatferd fortsettelse • At vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging • At vi gir hverdagsmakt til alle • At vi er synlige, engasjerte og bryr oss • At vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger • At vi står for etisk refleksjon og åpenhet KS skolejusskurs 2010

43. Personalledelse Handlingsrom.System og eksempel

44. Styringsrett • Ulovfestet rett • Definisjon: Retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. • Utgangspunkt: Ubegrenset rett, MEN • Begrenses av lovgivning, tariffavtaler og selve arbeidsavtalen. KS skolejusskurs 2010

45. Styringsretten begrenses av: Lover: Avtaler Arbeidsmiljøloven Ferieloven Opplæringsloven Likestillingsloven Arbeidstvistloven Personlige arbeidsavtaler Tariffavtaler: KS skolejusskurs 2010 Rettspraksis HTA HA Særavtaler Lokale avtaler

46. Styringsretten kan brukes til små og litt større beslutninger. • Når du bruker styringsretten trenges ikke andre juridiske grunnlag. • MEN krav om saklige begrunnelser for beslutningene – utfyllende prinsipp i arbeidsretten. • Det samme kravet gjelder i forhold til en rekke andre avgjørelser i arbeidsforholdet! • Dersom beslutninger blir bestridt, kan domstolen prøve: • Om saklig grunn • Om de ulike momentene er vurdert riktig • Domstolene kan ikke prøve skjønnet! KS skolejusskurs 2010

47. FORHANDLINGER Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor en eventuell avgjørelse blir fastsatt i en avtale KS skolejusskurs 2010 DRØFTINGER Kontakt på et område der arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse blir tatt i form av en beslutning fra arbeidsgivers side

48. Ulovfestet prinsipp som følger av rettspraksis: Ved lokal tvist om gjeldende avtaleverk følges det vanlige prinsippet om at arbeidsgivers forståelse av regelverket legges til grunn inntil partene eventuelt blir enige om en felles forståelse, eller saken blir avgjort ved rettskraftig dom KS skolejusskurs 2010 48

49. Definisjoner • Sentral arbeidstidsavtale – SFS 2213 • Lokal arbeidstidsavtale – Avtale inngått mellom kommunen og arb.t.org. • Avtale på skolenivå – For enkeltskoler, inngått på kommunenivå • Arbeidsplan – Plan for den enkelte lærer med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver • Planfestet arbeidstid – Den delen av arbeidsplanen som viser når den enkelte lærer skal være til stede på skolen KS skolejusskurs 2010

50. SFS 2213 - Prolongasjon • Prolongeres for 2 år – Utløp 31.12.2011 • Uenighet ved reforhandling kan bringes inn i hovedoppgjøret 2012 • Lokale avtaler skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling • Viktig å utnytte mulighetene – gjennomføre gode prosesser KS skolejusskurs 2010