Nasjonale strategier? Fra Messina til Roma

1. Nasjonale strategier?Fra Messina til Roma Milward og nasjonalstatens redning Romatraktatene: Euratom og EEC (1955-58)

2. Nasjonale strategier og integrasjon som nasjonalstatens redning • Etterkrigstidens nasjonalstat søker legitimitet i ny koalisjon av politiske krefter • Arbeidere, bønder, mottakere av velferdsstatens goder • Statens tre hovedoppgaver e. 45 • Full sysselsetting • Garantist for inntektsnivå i primærnæringene • Utvikling av velferdsstat • Resultat: staten får en dominerende rolle i de fleste vest-europeiske lands økonomier • Sørge for fortsatt økning i økonomisk vekst • Ulike nasjonale tradisjoner gir statens rolle ulik form

3. Nasjonale strategier… (forts.) • Hvorfor avgivelse av suverenitet? • Ikke reaksjon mot europeisk nasjonalisme • Opprettholde og stabilisere konsensus som var grunnlaget for nasjonalstatens eksistens • Full sysselsetting, koalisjon stat-landbruk, velferdsstat • For å være stabil måtte ordningen internasjonaliseres • Fordi grunnlaget for den gjenreiste nasjonalstaten var økonomisk måtte også europeisk redning av den bli økonomisk

4. Nasjonale strategier…(forts.) • Sterk sammenheng utenrikshandel og økonomisk framgang: behov for europeisering • Økonomisk integrasjon ikke erstatning for politisk-militær integrasjon gjennom EDC • Tollunion diskutert lenge før 55 • Handel med Vest-Tyskland avgjørende for europeisk økonomi • Nasjonale tollbarrierer ikke lenger oppfattet som hensiktsmessig virkemiddel • Romatraktaten løser problemet med å kombinere tre hovedelementer • Sikre handel med Vest-Tyskland • Sikre generell økonomisk ekspansjon gjennom frihandel • Beskytte visse områder av økonomien (hovedpoeng er kombinasjonen av de to siste)

5. Nasjonale strategier…(forts.) • Romatraktatene ikke hovedsakelig resultat av Spaak og Monnets arbeid • Tanker om en pol. union på lengre sikt • Forslag om Høy Myndighet for transportsektor og atomkraft • Opprinnelsen til tollunion og fellesmarked finnes i nederlandsk plan fra 1953. • Beyen planen: koble EDC til tollunion • Gradvis nedtrapping av handelshindringer fastsatt i traktat • Overvåket av overnasjonal myndighet • 1955: I tillegg overgangsordninger for Frankrike • Benelux- memorandumet, mai 1955: aksept for Beyen planen, men legger til at målet må være felles marked med felles politikk på handel • Økonomi sentralt i nasjonalstatens grunnlag, dens europeiske redning ble derfor økonomisk

6. Vurdering av Milward • Uklart hvorfor nødvendig med europeisering • Forklarer ikke hvorfor det ble overnasjonalt • Uklar oppfatning av føderalisme • Ikke alle opptatt av å utrydde nasjonalstaten • Uklart hva nasjonalstaten skal reddes fra • Overser internasjonale kontekst

7. 1955 - Relansering av Europa? • EDC nederlaget banet veien? • Fransk-tyske relasjoner forbedres • Vest-Tyskland i NATO og WEU • Saar spørsmålet: folkeavstemning • Monnet og Spaak: atomenergi og transport. • Sektorvis tilnærming • Beyen planen: Tollunion Felles marked. • Helhetlig integrasjon av økonomien • Passet Nederlands interesser • Benelux memorandumet, mai 1955 • Kombinerer tre forslag: Atomenergi, transport og felles marked • Bedring i fransk-tyske relasjoner

8. Romatraktatene blir til (55-57) • Messina: felles erklæring sammenfatter motstridene syn • Intensjonserklæring om europeisk samarbeid • Åpner for tekniske undersøkelser men ikke traktatutkast • Ikke grunnlag for forhandling: Spaak leder arbeidet • Tyskland: Adenauer/Hallstein vs. Erhard • Avgrenset marked og politisk samling vs. videst mulig frihandel og øk. liberalisme • Ty. kompromiss: felles marked men åpent mot resten av Europa • Frankrike: Proteksjonisme og skepsis • Lite mindretall er for åpning av økonomien: Marjolin. Sentralt plasserte personer presser fram omvurdering • Underskudd på handelbalanse, bedring 1954-55 • Euratom betingelse for felles marked

9. Romatraktatene… • USA: støtte til de 6, men atlantisk ramme • Spaak komiteen: teknisk utredning • Spaak misfornøyd med resultat, oktober 55 • Spaak rapporten, april 1956: • Tilnærming frihandel og styring av markeder • Bredest mulig økonomisk integrasjon • Blir politisk grunnlag for mellomstatlig konferanse • Forhandlinger • Frankrikes posisjon sentral • Forhandlerne utnyttet hjemlig motstand. Fikk gjennom krav • Felles landbrukspolitikk: utvikles på sikt • Sosial harmonisering: kravene redusert • Oversjøiske områder (ikke anerkjent av de 5) • Kobling Euratom-Felles Marked • Regjeringen fikk parlamentets aksept for Euratom og Felles marked

10. Hva var Romatraktatene? • EURATOM • Forskning, investeringer, informasjonsdeling • Forsyning av spaltbart materiale, felles marked for utstyr og materiell. Egen kommisjon (5 medlemmer) • EEC (European Economic Community) • ”Ever closer union among the peoples of Europe” • Tollunion i tre etapper over 12 år • Planer om felles politikk: handel, transport, landbruk. Koordinering av monetær politikk • Institusjoner: mellomstatlige og overnasjonale elementer • Ministerråd (Enstemmighet eller flertall. Vekting av stemmer) • Kommisjon. Forslag til Rådet • Forsamling (felles for ECSC og Euratom). Nasjonale parlamenter, men åpnes for direkte valg • Rådet kan enstemmig vedta utdyping av integrasjon

11. Forutsetninger for vellykket prosess • Indre faktorer • Avklaring i forhold til Tyskland, sikkerhet og Saar. 1954-56 • Storbritannia trekker seg, oktober1955 • Europeisk orientert regjering i Frankrike, 1956 • Franske parlament slutter seg til, 1956 og 1957 • Ytre faktorer • Suez krisen, 1956. Synliggjør begrensninger i fransk innflytelse • USSR intervensjon i Ungarn, 1956. • USA helhjertet støtte til integrasjon

12. Forutsetninger… • Aktører • Liten gruppe politikere og embetsmenn utformer traktatene • Spaaks lederskap og forhandlingsevner • Gruppen er overbevist om fordeler integrasjon • Metodene • Utsetter beslutning sektorvis eller omfattende integrasjon • Kobling Euratom og Fellesmarkedet • Overføring av suverenitet mulig: funksjonelle behov og aktørenes overbevisning • Øk. problemer og ønske om produktivitet: styrker omfattende integrasjon