SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING

1. SKOLE,BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING Om sosialisering og oppvekst i endring Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

2. Om skolens sosialiserende effektEtter Hoem (1978) • Forsterkende sosialisering • Det er et verdifellesskap mellom skole og hjem • Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering forsterkes • De-sosialisering • Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem • Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering svekkes Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

3. Om skolens sosialiserende effekt (forts.) • Re-sosialisering • Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem • Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem • Det foregår samtidig en de-sosialisering Resultat: Ny sosialisering foregår • Ikke-sosialisering • Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem • Det er et interessekonflikt mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering forblir uforandret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

4. Livet og endringshastigheten • DET RELATIVT STABILE SAMFUNN. FÅ SOSIALE ROLLER. KORT LÆRETID. FØDSEL |------|----|--------------|-----| DØD 1 barn 2initiant 3 voksen 4 gammel • MODERNE FORM. MANGE SOSIALE ROLLER. LANG LÆRING/OMSKOLERING FØDSEL |--|---|-----|---|----|--|------|--|--|-----| DØD 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 barn, 2 førskolebarn, 3 skolebarn, 4 tenåring, 5 ungdom, 6 voksen ungdom, 7 voksen, 8 halvgammel, 9 førpensjonist, 10 pensjonist (Se Klausen, 1992:155) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

5. Slekter skal følge slekters gang …? ”Vi må bli klar over at ingen annen generasjon noen gang vil oppleve det vi har opplevd. I denne betydning må vi [for første gang] erkjenne at vi ikke har noen etterkommere, likesom våre barn ikke har noen forfedre.” (Mead, M. 1971:111 sitert i Klausen 1992:155) Hva innebærer dette? Hva vil dette gjøre med oss? Hvilke utfordringer skaper dette for skolen? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

6. HOVEDTYPER OPPVEKSTMILJØ(TRADISJONELL INNDELING. ”Bygda” og ”Byen” må ikke oppfattes bokstavelig.) ”Gemeinschaft” ”Gesellschaft” (Fellesskapsorientert ”BYGDA”) (Prestasjonsorientert ”BYEN”) ”Det organiske, flate og myke samfunnet.” ”Det mekanisk organiserte, hierarkiske samfunnet.” • Tett sosialt nettverk • Stabilt. • Vanskelig substituerbare relasjoner. • Egenskapsorientert. • Spesielt. • Det private er relevant. • Tradisjonsstyrt. • Spredt sosialt nettverk. • Mobilt. • Lett substituerbare relasjoner. • Ytelsesorientert. • Allment. • Det offentlige er relevant. • Rasjonalitetsstyrt. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Töennies i Bø (2000), s. 92 ff.

7. Hva er et godt oppvekstmiljø? Et godt oppvekstmiljø må tilfredsstille behovet for • Personlig, spontan kontakt. Dvs. man må få oppleve hele mennesker, ikke bare roller • Mangfold, variasjon. Som grunnlag for bl.a. lek, eksperimentering med roller. Barnet trenger en rik representasjon av roller på nært hold. • Medvirkning. Barnet må oppleve å være nødvendig, en del av fellesskapet. (Etter Tiller, 1983) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

8. Oppvekst i endring Etter Bø, kap. 4 • Oppsplitting av sentrale livsområder • Privatisering, isolering og funksjonstømming av familien • Redusert antall søsken • Travle foreldre – haltende omsorg? • Endringer i familiemønsteret, f.eks. skilsmisser • Livet mellom husene forsvinner • Arbeid, ansvar og deltaking • Samvær og voksenkontakt • Profesjonalisering av oppdragelse/omsorg • Alderssegregering • Overorganisering av barndommen? • Feminisering av barndommen • Massemedienes (inkl. IKT) betydning • Flytting • Forskyvning av sosialiseringsansvaret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

9. GRUNNANTAKELSER I DEN SYSTEMTEORETISKE TILNÆRMINGEN • Systemteori handler om helheter hvor alt henger sammen med alt. • Helheten er noe annet enn summen av delene. • Delene i et system påvirker og påvirkes gjensidig av hverandre og av strukturen som helhet. • Systemets prosesser er dynamiske med sirkulære årsakskjeder. • Menneskelig atferd oppfattes som helhetlige aktiviteter i meningsfylte, målrettede handlingskjeder. • Fenomenologien er avgjørende for menneskets handlinger. Etter Bø (1993:23; 2000:15ff) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

10. Utviklingsøkologi Bronfenbrenner i Bø, 1989:35 ”Utviklingsøkologi omfatter det vitenskapelige studiet | av den fremadskridende, gjensidige tilpasningen| mellom et aktivt, voksende menneske og de foranderlige egenskapene ved de umiddelbare nærmiljøer| som personen i sin utvikling lever i, slik |denne prosessen påvirkes av forhold mellom nærmiljøene| og av de utvidete sammenhenger som omgir nærmiljøene|.” Stikkord:Samspill og ringvirkninger. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

11. ”Det 5. samfunn” Kilde: Institutt for Fremtidsforskning, København. (Fra Aftenposten 03.04.96.) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold