1 / 11

SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING

SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING. Om sosialisering og oppvekst i endring. Om skolens sosialiserende effekt Etter Hoem (1978). Forsterkende sosialisering Det er et verdifellesskap mellom skole og hjem Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem

ilar
Download Presentation

SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SKOLE,BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING Om sosialisering og oppvekst i endring Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  2. Om skolens sosialiserende effektEtter Hoem (1978) • Forsterkende sosialisering • Det er et verdifellesskap mellom skole og hjem • Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering forsterkes • De-sosialisering • Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem • Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering svekkes Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  3. Om skolens sosialiserende effekt (forts.) • Re-sosialisering • Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem • Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem • Det foregår samtidig en de-sosialisering Resultat: Ny sosialisering foregår • Ikke-sosialisering • Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem • Det er et interessekonflikt mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering forblir uforandret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  4. Livet og endringshastigheten • DET RELATIVT STABILE SAMFUNN. FÅ SOSIALE ROLLER. KORT LÆRETID. FØDSEL |------|----|--------------|-----| DØD 1 barn 2initiant 3 voksen 4 gammel • MODERNE FORM. MANGE SOSIALE ROLLER. LANG LÆRING/OMSKOLERING FØDSEL |--|---|-----|---|----|--|------|--|--|-----| DØD 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 barn, 2 førskolebarn, 3 skolebarn, 4 tenåring, 5 ungdom, 6 voksen ungdom, 7 voksen, 8 halvgammel, 9 førpensjonist, 10 pensjonist (Se Klausen, 1992:155) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  5. Slekter skal følge slekters gang …? ”Vi må bli klar over at ingen annen generasjon noen gang vil oppleve det vi har opplevd. I denne betydning må vi [for første gang] erkjenne at vi ikke har noen etterkommere, likesom våre barn ikke har noen forfedre.” (Mead, M. 1971:111 sitert i Klausen 1992:155) Hva innebærer dette? Hva vil dette gjøre med oss? Hvilke utfordringer skaper dette for skolen? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  6. HOVEDTYPER OPPVEKSTMILJØ(TRADISJONELL INNDELING. ”Bygda” og ”Byen” må ikke oppfattes bokstavelig.) ”Gemeinschaft” ”Gesellschaft” (Fellesskapsorientert ”BYGDA”) (Prestasjonsorientert ”BYEN”) ”Det organiske, flate og myke samfunnet.” ”Det mekanisk organiserte, hierarkiske samfunnet.” • Tett sosialt nettverk • Stabilt. • Vanskelig substituerbare relasjoner. • Egenskapsorientert. • Spesielt. • Det private er relevant. • Tradisjonsstyrt. • Spredt sosialt nettverk. • Mobilt. • Lett substituerbare relasjoner. • Ytelsesorientert. • Allment. • Det offentlige er relevant. • Rasjonalitetsstyrt. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Töennies i Bø (2000), s. 92 ff.

  7. Hva er et godt oppvekstmiljø? Et godt oppvekstmiljø må tilfredsstille behovet for • Personlig, spontan kontakt. Dvs. man må få oppleve hele mennesker, ikke bare roller • Mangfold, variasjon. Som grunnlag for bl.a. lek, eksperimentering med roller. Barnet trenger en rik representasjon av roller på nært hold. • Medvirkning. Barnet må oppleve å være nødvendig, en del av fellesskapet. (Etter Tiller, 1983) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  8. Oppvekst i endring Etter Bø, kap. 4 • Oppsplitting av sentrale livsområder • Privatisering, isolering og funksjonstømming av familien • Redusert antall søsken • Travle foreldre – haltende omsorg? • Endringer i familiemønsteret, f.eks. skilsmisser • Livet mellom husene forsvinner • Arbeid, ansvar og deltaking • Samvær og voksenkontakt • Profesjonalisering av oppdragelse/omsorg • Alderssegregering • Overorganisering av barndommen? • Feminisering av barndommen • Massemedienes (inkl. IKT) betydning • Flytting • Forskyvning av sosialiseringsansvaret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  9. GRUNNANTAKELSER I DEN SYSTEMTEORETISKE TILNÆRMINGEN • Systemteori handler om helheter hvor alt henger sammen med alt. • Helheten er noe annet enn summen av delene. • Delene i et system påvirker og påvirkes gjensidig av hverandre og av strukturen som helhet. • Systemets prosesser er dynamiske med sirkulære årsakskjeder. • Menneskelig atferd oppfattes som helhetlige aktiviteter i meningsfylte, målrettede handlingskjeder. • Fenomenologien er avgjørende for menneskets handlinger. Etter Bø (1993:23; 2000:15ff) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  10. Utviklingsøkologi Bronfenbrenner i Bø, 1989:35 ”Utviklingsøkologi omfatter det vitenskapelige studiet | av den fremadskridende, gjensidige tilpasningen| mellom et aktivt, voksende menneske og de foranderlige egenskapene ved de umiddelbare nærmiljøer| som personen i sin utvikling lever i, slik |denne prosessen påvirkes av forhold mellom nærmiljøene| og av de utvidete sammenhenger som omgir nærmiljøene|.” Stikkord:Samspill og ringvirkninger. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

  11. ”Det 5. samfunn” Kilde: Institutt for Fremtidsforskning, København. (Fra Aftenposten 03.04.96.) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

More Related