TOVE FLACK Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

1. Velkommen til KURS OMSKJULT MOBBING TOVE FLACK Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

2. Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid.(Roland & Vaaland 1996)

3. Utviklet av Tove Flack Ulike former for mobbing Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking – ryktespredning Nonverbal trakassering Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, msn, face book, hjemmesider

4. Vennene mine

5. Vennene mine

6. Vennene mine

7. Vennene mine

8. Vennene mine

9. Vennene mine

10. Vennene mine

11. Vennene mine

12. Vennene mine

13. Vennene mine

14. Mobbeofferets situasjon:

15. En mobbesituasjon – direkte plaging P1 T P2 P3 Mobbing er en bevisst handling Mennesker plager andre for å oppnå noe ( Modell Erling Roland)

16. En mobbesituasjon - skjult plaging P P P P1 PP P T T P P P P2 P3 P P P P PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

17. Kjønnsforskjeller og skjult mobbing: Forskningsarbeidene om kjønns forskjeller knyttet til skjult mobbing er inkonsistente men viser at: Gutter mobber både direkte og indirekte Indirekte metoder karakteriserer jentemobbing i stor grad Forventing til jenter om å være ”snille” kan føre til at aggresjon blir indirekte. Jenter har høy kompetanse på relasjoner og kan trolig være mer raffinerte og utspekulerte når de mobber skjult enn hva gutter er.

18. Holdninger som hindrer avdekking Dette er ikke så alvorlig. Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut . Hun/ han er nok skyld i det selv. Resultat : uklart hva som faktisk skjer tiltak som ikke virker

19. Mestringsstrategier • Aktiv mestring: • Hissige • Forsøker å ta igjen • Rastløse • Hyperaktige • Irriterende atferd • Kan forsøke å mobbe • svakere elever • Passive mestring: • Underdanige • Stille, • forsiktige, • Følsomme • Usikre • Tar ofte lett til tårene

20. Hva kan en forvente at foresatte gjør for å avdekke mobbing? Er observante i forhold til tegn på at eget barn er offer : Endringer i atferd- trist –sint - Stadig mindre kontakt med jevnaldrende - Psykosomatiske plager - Skolevegring Er observante i forhold til tegn på at eget barn er mobber : Kontrollerende i forhold til andre - Sort hvitt i tenking om andre Bestemmer mye i venneflokken – Kritiserer venner NB! Skriv ned alle episoder – vær detaljert og konkret : hvem hva når Ta vare på sms meldinger på nett etc. Tove.flack@ uis.no

21. Hva kan en forvente at foresatte gjør for å avdekke mobbing? Tar ansvar når en opplever at eget barn mobber eller blir mobbet Tar kontakt med skolen for samarbeid Ha klare forventinger til skolen Tove.flack@ uis.no

22. Hva kan en forvente at skolen gjør for å avdekke og mobbing ? Undersøker saken umiddelbart når de får informasjon om at en elev muligens blir mobbet. Undersøkelse skal inneholde et systematisk arbeid for å få tak i samspill og kommunikasjon mellom elevene i klassen / gruppen og særlig samspill mellom mulig offer og andre elever. Dette skal skrifteliggjøres: Hvem som har ansvar for avdekking i den konkrete sak Hvilke metoder som er brukt Når avdekkingen skal være gjort Tove.flack@ uis.no

23. c INNBLIKK ET SOSIAL – ANALYTISK VERKTØY FOR Å FOREBYGGE OG AVDEKKE SKJULT MOBBING Utviklet av Tove Flack

24. MODELL - INNBLIKK observasjon Elev 1 Elev 2 Positiv og negativ kommunikasjon (verbal – non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki –popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4

25. MODELL - INNBLIKK observasjon Elevens oppfatning Elev 1 Elev 2 Elevens oppfatning Positiv og negativ kommunikasjon (verbal – non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki –popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4 Elevens oppfatning Elevens oppfatning samtale

26. Utviklet av Tove Flack OBSEVASJON AV SAMSPILL c

27. Lærere har lite teoretisk kunnskap om observasjon av kommunikasjon/ samspill og lite praktisk erfaring med systematisk og gjennomtenkt observasjon av kommunikasjon/samspill Innblikk er et verktøy som gir informasjon om hvordan læreren kan observere elevene på en mer bevisst ,systematisk og profesjonell måte

28. Observasjon Det går ikke an å ikke observere Lærere observerer daglig og tolker det de ser Konklusjoner og avgjørelser tas på bakgrunn av iakttakelse

29. Sampillbestår av verbale og nonverbale uttrykk og kombinasjon av disse - samt av handlinger: Kroppslige bevegelser Kroppslige forflytninger Kroppslig plassering Uttrykk i øyne og ansikt Øyekontakt Ord – lyder – tonefall Krenkende handlinger c

30. c Ulike typer observasjon Observasjon ute Tilrettelegge for observasjon – samarbeid Observasjon i klassen logg

31. Kommunikasjon gruppe arbeid – samfunnsfag tirsdag uke 5

32. INNBLIKK Hva ønsker dere å finne ut? Hvem skal dere observere? Hva er det dere skal fokusere på i samhandlingen mellom dem? Hva slags type observasjon egner seg best til formålet? Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner? Hvem skal foreta observasjonen? Når skal det gjøres? Hvor lang tid brukes? Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Når skal den nedtegnes? Hvordan skal dere nyttiggjøre dere av dem?

33. SAMTALE OM SAMSPILL c c c

34. FORARBEID: Hvem skal intervjues? Tidsbruk og rekkefølge på samtaler.  Hvem skal samtale med elevene? Gjennomlesing av samtalemal. Oppfølgende spørsmål. Et egnet sted for samtalen Bruk av papir skjema eller skjema på PC. Koding av elever Koding av elever

35. Hvem pleier du være sammen med på skolen? Hvis du kunne velge fritt. Hvem ville du aller helst hatt som dine tre nærmeste venner i klassen? Spørsmål om positiv kommunikasjon Hvis du tenker på hver enkelt jente i klassen. Hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til hvem? NB! Husk at det ikke skal nomineres mange elever. Spørsmål om vennskap

36. Hvem er du sammen med på skolen? 1 5 13 11 7 10 12 6 8 14 9 2 3 4

37. Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem? 1 11 5 13 7 10 6 12 14 8 9 4 2 3

38. Positiv feedback

39. Utviklet av Tove Flack Spørsmål om negativ kommunikasjon Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? Hvis ja, hva er det som gjør at det er vanskelig? Elever er ofte greie mot hverandre, men ikke alltid og ikke mot alle. Hva er det de kan gjøre når de er negative mot noen på litt skjulte måter ? Er det vanlig i denne klassen at elever baksnakker andre eller utestenger andre? Hva synes du om at det er sånn?

40. Elev nr 14 Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? June ( elev 14)synes ikke det er vanskelig å være sammen med noen i klassen Hva er det som gjør at det er vanskelig?

41. Samleskjema alle elever

42. Elev nr 14

43. Baksnakking og utestenging 1 5 13 7 11 10 2 14 12 6 4 3 9 8 Sort= baksnakking rød= utestenging stiplet linje = av og til hel linje = ofte

44. Spørsmål om status og makt Hvem mener du er aller mest populær i klassen? Hvem mener du bestemmer aller mest ? ( velg max3) Samlet resultat av hvem som bestemmer mest og minst

45. SSStopppe HVORDAN STOPPE SKJULT MOBBING?

46. STOPP MOBBING Samtale med offer Samtale med plagere Konsekvenser om nødvendig Oppfølging over tid Samtale og samarbeid med forestatte SE: Zero veiledningen om problemløsning i mobbesaker www.uis.no/saf c

47. Hva kan en forvente at skolen gjør for å stoppe mobbing ? Utfører problem løsende samtaler for å stoppe mobbing Lar mobbing få konsekvenser dersom det fortsetter Samarbeider med andre involverte om problemløsning Hva kan en forvente at foresatte gjør for å stoppe mobbing ? • Ha klare forventinger til skolen • Lar skolen ha regien • Samarbeide om å stoppe mobbingen

48. Utviklet av Tove Flack INNBLIKK c Godt arbeid begynner med å få innblikk …innblikk gir handlingskompetanse Handlinger må være systematiske og ledsaget av et kjærlig hjerte.

49. Hva er det som bidrar til vellykkede endringsprosesser i skolen?

50. Hvakreves ? c Skoler som orienterer seg mot klare mål og kontinuerlig forbedring lykkes på lang sikt Skoler utan slik orientering kan delta i prosjekt etter prosjekt utan å endre seg