500 likes | 752 Views
ART- Et program for trening av sosial kompetanse. Førstelektor Knut Gundersen Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Trening i sosial kompetanse. Negativ korrelasjon mellom mål på sosial kompetanse og ensomhet (Jones, Hobbs, & Hockenbury , 1982),
E N D
ART- Et program for trening av sosial kompetanse Førstelektor Knut Gundersen Diakonhjemmet Høgskole Rogaland
Trening i sosial kompetanse • Negativ korrelasjon mellom mål på sosial kompetanse og • ensomhet (Jones, Hobbs, & Hockenbury, 1982), • depresjon (Tse & Bond, 2004; Segrin, 1990), • hjerte- og karlidelser (Ewart, Taylor, Kraemer, & Agras, 1991), • rusproblematikk (Gaffney, Thorpe, Young, Collett, & Occhipinti, 1998), • Bekreftes av Bergensklinikken (sosial kompetanse som forebyggende faktor) • ungdomsforbrytelser (Renwick & Emler, 1991) og atferdsproblemer (Najaka, Gottfredson, & Wilson, 2001; Webster-Stratton & Hammond, 1998; DeRosier, 2004). • Det er også påvist sammenheng mellom barns evne til å etablere vennskap og grad av psykiske vansker gjennom hele livet (Hay, Payne, & Chadwick, 2004) • Bekreftes av undersøkelse folkehelseinstituttet (Toppstudiet Scheldrup Mathisen 2007:5 • Undersøkelse over 15 år for å kartlegge forebyggende faktorer for psykiske lidelser • Sosiale ferdigheter den viktigste enkeltfaktoren for forebygging • Også sterk samvariasjon mellom sosial kompetanse og skoleprestrasjoner. • 75% av barn med lærevanskerharmankopåsosialeferdigheter(Kavale & Forness, 1996
Sosial informasjons-bearbeidings modell (Crick and Dodge, 1994) En sosial samhandling kan forstås gjennom følgende 6 trinn: • Utvelgelse og tolking av sosiale signaler, -gjennkjenning følelser / empati / fiendtlig innstilling/frustrasjoner som innebærer sinne • Klargjøring av mål, • Etablering av handlingsalternativer • Valg av respons 6) Gjennomføre respons. Blant annet så har barn og unge med atferdsvansker av ulike grunner problemer med en eller flere av disse trinnene (Foster & Crain, 2002) og hensikten med kompetansefremmende tiltak blir således å øke deres kapasitet på disse områdene.
ART - Multimodalt program bestående av 3 komponenter Spesifikk trening Sosiale ferdigheter (atferd) Spesifikk trening Sinnekontroll (emosjoner) Spesifikk trening Moralsk resonnering (kognisjon)
Mål • Styrke sosial kompetanse • Erstatte aggressiv atferd med sosialt akseptabel atferd
ART-senteret Diakonhjemmet Høgskole Ann Karin Sigmundstad Knut Gundersen Johannes Finne Frode Svartdal Tutte Mitchell Olsen Johannes Langeveldt
Samarbeide med tidligere studenter om kvalitetssikring og ART-treneropplæring ART i barnehage Psykisk utviklingh. /Autismespektrum Rusmisbruk Barnevernsinstitusjon Fengsel HelsekoleART ART i skole
60 studiepoengsvidereutdanningi“Treningisosialkompetanse”ART-instruktører Deltids studie over 2 år: 8 ukes samlinger ART sentral metode ART-trenings praksis med forskning Andre metoder i trening av sosial kompetanse
8 dagers ART-trener kurs 4 dager sosial ferdighetstrening og sinnekontrolltrening 3 dager repetisjon og moralsk resonnering 1 dag med praktisk prøve ART-eksamen 15 studiepoeng
Evalueringsundersøkelser i Norge Running head: DIFFUSION OF TREATMENT INTERVENTIONS Diffusion of treatment interventions: Exploration of “secondary” treatment diffusion Knut Gundersen * and Frode Svartdal * ** Diakonhjemmet College Rogaland * / University of Tromsø **
Anbefalt og en del av MultifunC - modellen (Andreassen - 03) Forskergruppe oppnevnt av utdanning direktoratet og helse - og sosial- direktoratet (Nordahl -06) Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. ”Forskergruppen anbefaler ART til bruk på skolens ungdomstrinn i forhold til grupper som har utviklet eller står i fare for å utvikle problematferd. Brukt i primærforebyggende sammenheng bør programmet suppleres med skoleomfattende tiltak.” UNGSINN Det foreligger detaljerte beskrivelser av ART og tiltaket har en solid teoretisk forankring. Tiltaket er evaluert med positive resultater i flere land i tillegg til i Norge. Programmet klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3 med dokumentasjonsgrad 1 (*).
Hvor trenes ART i Norge? Barnehager BarnevernsinstitusjonerSkoler Rusinstitusjoner Fengsel Asperger / AutismePsykiatri Psykisk utviklingshemming
ART grupper i alle landsdeler i over 50 kommuner.Over 2000 trenere Fra full implementering i alle trinn til enkeltgrupper
ART program (standardprogram) • Vanligvis 10 ukers program • Hver komponent 1 gang pr uke, ca 1 time pr gang, helst ulike dager
Vanligvis 2 trenere for mellom 4 - 8 deltagere Klar oppgave fordeling mellom trenerne
Fast struktur på hver time • Velkomst • Evt. presentere gjester – minne om regler • Hva har skjedd siden sist • Tilbakeblikk • Hjemmeoppgaver • Dagens ferdighet • Lek • Tilbakeblikk • Hva gjorde jeg bra – hva kunne jeg gjort annerledes Evt ”vennskapsrunde” • Avslutning 1.Definer ferdigheten 2. Modeller ferdigheten 3. Når ferdigheten anvendes 4. Velg hovedaktør 5. Planlegg rollespillet 6. Gjennomfør rollespillet 7. Feedback 8. Ny aktør 9. Hjemmelekse
Trinn for trinn: Tenk på hva gruppen vil at du skal gjøre, og hvorfor. Tenk på hva du ønsker å gjøre. Bestem deg for hvordan du skal si det til gruppa. Gjennomfør valget ditt. Forslag til rollespill: Skole/arbeidsplass: Hovedpersonen må takle gruppepress som går på å gjøre hærverk i nabolaget. Hjemme: Hovedpersonen står overfor press fra broren som vil stikke av. Sammen med venner: Hovedpersonen står ovenfor press for å slåss. Tilbake Stressmestringsferdigheter Ferdighet 42Forholde seg til gruppepress.
Sinnekontroll10 ukers grunnleggende program Time 1 Innledning Time 2 Ytre og indre triggere Time 3 Signaler Time 4 Dempere Time 5 Mine egne dempere Time 6 Konsekvenser Time 7 Hvordan havner jeg i konflikt situasjoner? Time 8 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 9 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
TreningMoralsk resonnering • Tankekomponenten i ART • Dilemmadiskusjoner der deltakerne blir presentert for et moralsk dilemma som drøftes • Skal jeg ta hensyn til meg selv, kameraten, andre? • Bygger på moraske stadier som reflekterer gradvis større grad av empati. • Identifiserer typiske tankefeil, eks. • bagatellisering • forutsette det verste • skylde på andre
Vent på megGunnar M. Roalkvam / Knut K. Gundersen MOT ÆRLIGHET TÅLMODIGHETSAMARBEIDRESPEKTOMSORGTAKKNEMLIGHET INTEGRITET SELVTILLT UTHOLDENHET SEVKONTROLL MÅLRETTET ANSVAR MEDMENNESKELIGHET HJELPSOMHET De vett møje om alt, de vett ka de har. Men de forstår ikkje det som de vett. De tror det de ser, men de ser det de vil, og de tror det de ser e rett. Og her komme eg, eg vasse i tankar, eg syns ingenting e lett. De handle så raskt, de går så fort at de forstår ikkje det som de gjør. De ser så høgt, de ser langt fram, men de ser ikkje kor de trør. Og her komme eg, det går så seint, eg har ikkjevore her før Vent på meg, vent på meg. Ikkje gå fra meg, for her kjenn`eg ingen, og eg vett ikkje kor eg e.
Forutsetninger for at et program skal ha effekt Programmet må være validert Washington State’s Evaluation of Evidence-Based Juvenile Justice Programs (Barnoski, Aos, 2004): ART delivered competently • Reduces 18-month felony recidivism by 24 percent. • Benefit to cost ratio of $11.66. (Regardless of competence: $6.71 savings) (501 I ART-gruppa. 417 I kontrollgruppa)
Behaviour Problems. Means and within-groups differences (pretest vs. test) for the ART and comparison groups for the CADBI and CBCL instruments. * = p < .01
Social skills. Means and within-groups differences (pretest vs. test) for the ART and comparison groups for the SSRS and HIT instruments. * = p < .01
ART Prosjekt Rogaland 2005 Knut Gundersen* & Frode Svartdal ** * Diakonhjemmet Høgskole Rogaland ** University of Tromsø
Hensikt Undersøke effekten av en ART intervensjon utført av studenter som del av deres utdanning
Deltakere I • Studenter • Ca. 30 studenter deltok som trenere • Ble delt inn I 18 grupper avhengig av hjemsted etc. • Hver gruppe planla gjennomføring av ART-programmet (30 t standard ART) • Hver gruppe samlet data før og etter gjennomføringen (PRE vs. POST)
Deltakere II • 140 barn og unge fra skoler og institusjoner deltok • 12 prosjekter I skolen (56 ART 47 kontroll) • 1 prosjekt I barnehage (6 ART 6 control) • 2 prosjekter I spesialskole (9 ART 7 control • 2 prosjketer I barneverns- institusjon (6 ART 3 control) • 1 ekskludert
Instrumenter • Atferdsproblemer: CADBI • Child and Adolescent Disruptive Behavior Inventory, Burns & Taylor • Sosiale ferdigheter: SSRS • Social Skills Rating System, Gresham & Elliott
Design • Opprettelse av gruppe på ca med ulike former for atferdsvansker på hvert sted. Presjekkfordeling i 3 grupper avh. av problem • Tilfeldig fordeling til ART – Kontroll i hver gruppe • Instrumenter (SSRS, CADBI) PRE og POST • Utfylt av barna, foreldre og lærere • Statistisk sammenligning • Mellom gruppene (ART vs. control) • Innen gruppene (PRE vs. POST)
Data • Data presentert her er fra hele gruppa, ca. 140 • 77 ART ungdommer • 63 ungdommer I kontrollgruppa
Resultater: SSRS, Foreldre Green cells = Significant PRE vs. POST differences
Resultater: Oppsummering • ART • Signifikante endringer i forventet retning på 13 av 19 mål • Kontroll • Signifikante endringer i samme retning som i ART-gruppa på 2 av 19 measures • Tendens til positiv endring på de fleste av de andre målene • Konklusjon • Rimelig ovebevisende bevis på effektiviteten av ART I forhold til reduksjon av atferdsvansker og øking av sosiale ferdigheter
Resultater: Videre analyser • Hvorfor ”effekter” av intervensjonen i kontrollgruppa? • 3 forklaringer • Test-retest effekter (positive endringer skyldes test and retest – SSRS, CADBI) • “Lekkasje” fra ART til kontroll (ART programmet påviket kontrollgruppa via lærere / endringer I holdninger etc) • Modelleffekt (atferdsendringer hos medlemmene I ART-gruppa påvirket medlemmene I kontrollgruppa)
Resultater: Videre analyser • Behandlingslekkasje og modellefekt er mest sannsynlige forklaringer • Dersom dette er riktig, burde det være sammenheng mellom effekten I ART-gruppa og effekten I kontrollgruppa • Hypotese: • Effekten I kontrollgruppa bør korrelere positivt med effekten I ART gruppa
Resultater: Videre analyse Correlation between effect index scores in the ART and control groups = .58
Tre viktige faktorer for suksess. • Implementering / kvalitetssikring • Motivasjon • Gjørprogrammetmorsomtoginteressant • Ungdommenbørværeaktive 75% avtiden • Gi den forsterkningsomernødvendig for å skapemotivasjon (tegnøkonomi?) • Følelseavkontrolloftemerviktigennforsterkning • Strategier for generalisering • Informasjonogstøttefranettverket • Individuellegeneraliseringsplaner
ART posten ART uke 8 Denne uken jobber vi videre, men tar med oss og repeterer en del fra tidligere timer. I sinnekontroll har vi jobbet oss nesten rundt hele sirkelen og skal begynne å finne gode løsninger i vanskelige situasjoner som oppstår. ARTig hilsen fra Denne uka jobber vi med! Når er lunta kortest?
MultifunC Kartlegging (basis for intervensjon) Behandling InstitusjonEttervern Ungdommen Familie Venner Skole Familie Venner Skole
Behandling under oppholdet • Motivasjonsarbeid (motiverende intervju) • Miljøterapi • Involvering • Kontroll, men ikke unødvendig • Struktur, men ikke unødvendig • Intervensjoner: • Atferdsanalyse og prinsipper fra MST • Tegnøkonomisystemer • Aggression Replacement Training (ART)
FamilieART programmet Olsen, Skåren, Finne - ART-senteret • 7 + 2 uker • 3 treninger med foreldre og andre voksne i familie /nettverk • 4 treninger der også ungdommene deltar • 2 tilleggstreninger etter ca en og to måneder
PROGRAMMET Olsen, Skåren, Finne - ART-senteret Trening 1 – foresatte Presentasjon av ART Trening 2 – foresatte Ferdighetstrening og forberede rollespill Kommunikasjonsteori Identifisere spesifikke problemområder foresatte har med barnet Trening 3 – foresatte Trene på ”Å komme med en klage”, ”Å svare på en klage” Trene på alternative løsninger for problemområder i familien Trening 4 – foresatte + ungdom La ungdom og foresatte bli komfortable med rollespill sammen Øve på ”Å forhandle”
Trening 5 – foresatte + ungdom Sinnesirkelen (Hva jeg gjør som gjør andre sinte) Trene alternativer til problemsituasjoner i familien Trening 6 – foresatte + ungdom Foresatte overtar rollen som trenere. Trene alternativer til problemsituasjoner i familien Trening 7 – foresatte + ungdom Moralsk resonneringstrening Oppsummering og veien videre Tilleggstrening 1 – foresatte + ungdomTillit - Tillitskonto Tilleggstrening 2 – foresatte + ungdom Empati – Hva vil det si å være ung i dag? Hva vil det si å være foreldre i dag? Når trenger jeg særlig forståelse fra min familie? Olsen, Skåren, Finne - ART-senteret