Programfag til valg – Et samarbeidsprosjekt

1. Programfag til valg – Et samarbeidsprosjekt Status og utfordringer på Haugalandet v/ Haugalandet Skole – Arbeidsliv Aase S. Bjelland 12.Mars 2007

2. Innhold • Bakgrunn for faget • Hva er gjort hittil • Kort utdrag fra arbeidet i Nord-Rogaland • Koordinering av faget og Logistikk • Utfordringer i forhold til samarbeid med de ulike aktører • Utfordringer videre for den enkelte ungdomsskole • Tanker om det videre arbeidet

3. Bakgrunn for faget • Timene til valgfag tas vekk • Timene til skolen & eleven sitt valg går inn i ”Programfag til valg”. • Det blir lagt ut 152 timer a 45 min ( 113 t a 60 min) til fordeling over 3 år. • Programfag til valg må sees i sammenheng med de utdanningsprogrammene elevene kan velge mellom når de skal over i videregående opplæring. • Valg mellom 12 (15) utdanningsprogram. • Programfag til valg er et opplegg som knytter grunnskolen, den videregående skole og arbeidslivet tettere sammen. • Målet med faget er at elevene i grunnskolen skal få et godt grunnlag til å velga rett vidaregående opplæring. (Begrense frafall og omvalg) • Programfag til valg blir obligatorisk fra og med skoleåret 2008/09. • Elevene skal bli lært opp til å ta bevisste valg ut fra interesser, evner og forutsetninger.

4. Bakgrunn for faget forts • Programfag til valg vil være med å skape en bedre yrkes- og utdanningsinformasjon. • Grunnskoleelevene skal få erfaring med minst 2 utdanningsprogram fra vidaregående opplæring. • Grunnskolen må ha et tettere samarbeid med de videregående skolene og utdanningsprogrammene der. • Programfag til valg skal være mest mulig praktisk, og være tilpasset den enkelte elev. • Faget må inneholde både en teoretisk del og en praktisk del. • Faget skal bevisstgjøre egne talent og vise muligheter. • Oppstarten må inneholde en forberedelsesdel – der elevene får orientering om ulike utdanningsprogram. • Viktig å vite hvilke ulike valgmuligheter som finnes, og hva de enkelte utdanningsprogramene inneholder - før en bestemmer seg for hva en vil velge.

5. Hva er gjort: • I Sør-fylket: Rogalandsmal for Progamfag til valg • Fagplaner for hvert programområde • Presentert på utvidet Rektorsamling i Stvgr. 31.mai 2006 • I Nordfylket: • Haugalandskommunene utsatte arbeidet med programfag til valg til høsten 2006 • Styringsgruppen til Haugalandet Skole – Arbeidsliv (HSA) besluttet vår 2006 : • Sette ned en arbeidsgruppe for å se videre på arbeidet med programfag til valg - koordineres fra HSA • Ta utgangspunkt i og sammenfatte det som allerede var gjort i N-R, samt aktiviteter vi allerede har etablert her. • Ungdomsskole, videregående og opplæringskontor tenke sammen • Presentert i rådgiversamling 11.mai 2006 • Resultatet ble i juni 06 overlevert HSA sin styringsgruppe som INPUT til videre arbeid med Programfag til valg • (kommunene Haugesund, Tysvær, Utsira, Bokn og Sveio) • Høst 2006: Beslutning om videre arbeid i regi av skolesamarbeidet i Nord-Rogaland • Alle Haugalandskommunene (Haugesund, Tysvær, Utsira, Bokn, Sveio, Vindafjord, Karmøy, Sauda & Suldal) • Prosjektet igangsatt desember 2006.

6. Programfag til valg Utdrag fra forslaget utarbeidet i Nord-Rogaland vedr. innhald og organisering – juni 2006

7. Arbeidsgruppa i Nord-Rogaland har sagt noe om • Ulike læringsarenaer • Generelt om organisering av faget og forslag til fordeling av timene i programfag til valg pr trinn i ungdomsskolen • Forslag til innhold i faget i 8.klasse • Forslag til innhold i faget i 9. klasse • Forslag til innhold i faget i 10.klasse • Vurdering i faget (ikke omtalt 12.mars) • Koordinering av faget og logistikk • Utfordringer videre pr. juni 06

8. Arbeidsgruppa for programfag til valg våren 2006 : • Bjørn Fjeldheim (rådgiver Tysværvåg B&U-skule) • Tore Kallevik (rådgiver Haraldsvang U-skule) • Egil Sundve (rådgiver Vardafjell vgs.) • Johannes Johannesen (Inspektør Frakkagjerd U-skule) • Ole Ben Pedersen (Opplæringskontor for byggfag) • Aase Soland Bjelland (Haugalandet Skole - Arbeidsliv)

9. Ulike læringsarenaer. • Vi trenger samspill mellom ulike læringsarenaer: • Grunnskolen • Den videregående skolen • Arbeidslivet • Viktig med godt samarbeid med videregående skole • Vi trenger en åpen dialog med lærere og elevrepresentanter i den videregående skolen • Vi trenger gode avtaler og organisering / systemematikk / logistikk som kan fungere for begge parter • Avklare hvem skal gjøre hva og økonomi • Viktig med innsikt i og samarbeid med det lokale arbeidslivet. • Opprette forpliktende samarbeid med bedrifter. Partnerskap. • Samarbeid med ulike opplæringskontor. • Samarbeid med næringssjef i kommunen. • Hvilke yrker kan de ulike utdanningsprogram føre frem mot?

10. Forslag fordeling av timene til programfag til valg. • Hovedvekten av de 152 timene (a 45 min.) som skal fordeles over 3 år bør legges på 9. og 10. trinnet - forslag: • 8. trinnet får 10 timar • 9. trinnet får 10 timer (høst) og 60 timer (vår). • 10. trinnet får 72 timer (høst). • For å lykkes med et opplegg som skal vera mest mulig praktisk rettet, må vi ha ein fleksibel timeplan. • Timene må ikke deles jevnt utover skoleårene. • Timene må sees på som årstimar, ikke uketimer. • Timene må deles ut i perioder, legges i bolker og brukes til temaopplegg, info, utplassering i arbeidslivet, hospitering i videregående skole m.m. • Hver enkelt ungdomsskole må finne SIN løsning! • Elevene lager en mappe der de samler alt arbeidet. • Yrkes- og utdanningsmappe/Karrieremappe. • Digital mappe-ClassFronter. • Alle tiltak som elevane jobber med, deltar på, rapporter, prosjekter og lignende. blir samla i karrieremappa.

11. Forslag - innholdet i timene - 8. trinn: • Teori om arbeidslivet i samarbeid med ulike aktører. • Lære om ord fra arbeidslivet. • Intervju med voksne om deres yrkesvalg. • Interessetest: Starte en prosess for å øke bevisstgjøringen om hvilke utdanningsprogram det kan være aktuelt å se nærmere på. • Enkel info om den vidaregående skolen og utdanningsprogrammene. • Opplæring i bruk av internettbasert informasjon. • Skoletesten. • Lage sin egen karriereperm (digital mappe) som skal følge eleven gjennom ungdomsskolen. • Delta på minimesse. (Elevene på 10. trinnet lager yrkesmesse for 8. og 9. trinn i høstterminen.)

12. Forslag - innholdet i timene - 9. trinn 1/2: • Mer teori om arbeidslivet, yrkesgrupper og utdanningsveger. • Grundig info om de 12 (15) utdanningsprogrammene i den videregående skolen. • Interessetest. • Skoletesten. • Karrieresamtale med rådgiver. • Velge utdanningsprogram 1 (høst 9.klasse) • Informasjon på skolen av opplæringskontor. • Skrive søknad om Pryo - plass ut fra resultat av interessetest. • Samarbeid med lokale bedrifter (Partnerskap).

13. Forslag - innhaldet i timane. 9. trinnet 2/2: • Elevbedrift • En uke i arbeidslivet, Pryo / utplassering i bedrift • Elevane skal få anledning til å prøve ut faget. En skal tilstrebe at de får relevante arbeidsplasser og arbeidsoppgaver med utg.punkt i valgt utdanningsprogram. • Rapport frå arbeidsuka (Pryo). • Besøk på videregående skoler. Hospitering, elev for en dag… • Informasjon om utdanningsprogram av elevar eller lærarar frå vgs. ol. • Praktisk utprøving • Arbeid med prosjektoppgave ”Yrket mitt”. • Delta på minimesse på skolen. Elevene på 10. trinn lager yrkesmesse for 8. og 9. trinnet. Høstterminen. • Arbeid med digital karrieremappe. • Velge utdanningsprogram 2 (for høst i 10.klasse)

14. Forslag - innhaldet i timane. 10. trinnet 1/2: • Mer teori om arbeidslivet. Mennesket i arbeidslivet, HMS, organisasjonsmåter. • Skoletesten. • Utdanningsprogram 2 (valgt vår 9.klasse) • Viktige forutsetninger når en velger utdanning. • Bruk av internettbasert informasjon. • Arbeid med karrieremappe. • Bedriftsbesøk med yrkesorientering. (i regi av Haugalandet Skole - Arbeidsliv.) • Utplassering i arbeidslivet. • Minimesse. (Elevene på 10. trinn lager messe for 8. og 9. trinnet i høstterminen.)

15. Forslag - innhaldet i timane. 10. trinnet 2/2: • Besøk på videregående skole. Hospitering, elev for en dag, • info om utdanningsprogram av elever eller lærarar frå vgs. ol. • Praktisk utprøving • Åpen dag. • Yrkesmesse. • Prosjektet ”Vegen vidare”. Elevene trekker opp linjene for hvordan de vil ha sin videregående opplæring og yrkesutdanning/høgskole/ universitetsstudium. • Karrieresamtale med rådgiver. • Endeleg valg av videregående opplæring. • Avsluttende samtale med rådgiver der både elev og foresatte deltar. • Søking via Vigo.

16. Innhold i faget • Prosjektet ”Rogalandsmal for programfag til valg” har utarbeidet fyldige fagplaner for alle programområdene. • Disse beskriver kompetansemål og hva elevene skal innom for hvert enkelt programområde. • Ungdomsskolene kan benytte dette bl.a. i sin kommunikasjonen med bedriftene og vgs. • Videregående skoler og opplæringskontor/bedrifter kan benytte disse under detaljplanlegging av opplegget for ungdomsskoleelevene. • Lokale og individuelle tilpasninger av fagplanene er nødvendig • Nord-Rogaland har etablert en del aktiviteter som kan innarbeides i og evt. tilpasses faget. • Uavhengig av utdanningsprogram som velges: • Elevene bør få kunnskap om begrepsapparatet som arbeidslivet benytter. for eks. : Bedrift, marked, markedsføring, lønnsomhet, beliggenhet, råstofftilgang, produksjon, salg, parter i næringslivet, streikerett ol. • Knytte programområde mot mulige yrker • Annen teori

17. Koordinering av programfaget • Logistikk og koordinering vil gi ungdomsskole, videregående skole og bedrifter/opplæringskontor store utfordringer • Viktig med gode og omforente avtaler mellom ungdomsskole og • Videregående skoler • Opplæringskontor • Bedrifter • Skoler som søker mot samme område/bedrifter for utplassering og besøk, bør koordinere ukedag/periode. • Mottaker må bestemme tidspunkt når elever fra ungdomsskolen er velkomne • Haugalandet Skole – Arbeidsliv - en koordinerende rolle • Skal det utarbeides web-løsninger som kan brukes i koordineringsarbeidet? • Melde behov fra ungdomsskole? • Informasjon om tilbudene hos de videregående skolene? • Informasjon om tilbudene hos opplæringskontor og bedrifter? • Påmelding

18. Logistikk fra ”Rogalandsmal for programfag til valg” • Ungdomsskolene melder sine behov inn til ”sine” videregående skoler innen en gitt dato. • De videregående skolene gjør avtalar med aktuelle ungdomsskoler basert på innmeldte behov og kapasitet på gjeldene utdanningsprogram. • Noen utdanningsprogram blir tilbudt på flere av de videregående skolene i et område. • Hvert nettverk blir enige om intern organisering, omfang, innhold, tidspunkt for gjennomføring og fordeling av elever. • Fristar for innmelding av behov til aktuelle vgs: • September(?) : for elever som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val våren i 9.klasse. • Mars (?) : for elever som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val høsten i 10.klasse. • ------------------------ For Haugalandet: • Lundeneset, Steinerskolen, Tveit og Holgersen kommer evt. i tillegg til fylket sine skoler • Sveio kommer i tillegg (Hordaland) IB

19. Utfordringer i forhold til samarbeid med de ulike aktører

20. Utfordringer videre i samarbeid med videregående skole 1/2 • Et suksesskriterie er forankring i skoleledelsen! • i grunnskole og videregående skole • Programfag til valg involverer mange. • Dette er ikke noe som rådgiverne i ungd.sk og vgs kan ”tutla med” alene. • Hvem gjør hva • Fra fagplan og skisser til konkret opplegg • Alle videregående skoler utarbeider opplegg som kan tilbys ungdomsskoleelvene når de skal bli kjent med programområdene skolen tilbyr? • Ulike opplegg passer for ulike programområder • Kan videregående skoles elever involveres og presentere skole og programområde for ungdomsskole-elever? • Logistikk eks: • Ungdomsskole melder behov om programområder til de ulike videregående skolene • Videregående skole melder om når elevene kan tas imot på skolen • Ungdomsskoleelevene kommer til den videregående skolen og deltar i opplegget som tilbys på dette programområdet • Hva kan gjøres lokalt på ungdomsskolen?

21. Utfordringer videre i samarbeid med videregående skole 2/2 • Økonomi • Hvem skal betale hva? • Fylkeskommunen ”tjener på” at elevene velger riktig 1.gang • Besøk av ungdomsskoleelever kan være et rekrutteringstiltak for vgs • Kommunene ”eier” faget, og skal tilby et opplegg for ungdomsskoleelevene • Ressurstilgjengelighet • Tilgang til lærekrefter, øvingsrom/laboratorier/verksted og lignende. • Hvem i vgs skal være kontaktperson for ungdomsskolene? • Skal ungdomsskolene ta direkte kontakt, eller skal det koordineres? • Det må lages oversikt over kontaktpersoner i videregående skoler som skal ta imot henvendelser fra ungdomsskolene (rådgivere) • Web-system ?

22. Utfordringer videre i samarbeidet med opplæringskontor • Det må utarbeides opplegg for hva ungdomsskoleelevene skal gjennom innenfor hvert fagområde i forbindelse med programfag til valg. • Hvilket område av fagplanen kan opplæringskontorene dekke? • HMS – hva kan ungdomsskoleelevene gjøre ut fra HMS-hensyn? • Har opplæringskontorene ressurser til å ta imot ungdomsskoleelevene? • Vurderer opplæringskontorene dette som en del av rekrutteringsarbeidet til faget? • Vil dette koste noe for kommmunene å benytte opplæringskontorene i arbeidet med programfag til valg? • Skal hver enkelt ungdomsskole ta direkte kontakt eller bør dette koordineres? • Oversikt over kontaktpersoner innen opplæringskontor for de ulike fag • Koble lærlinger og elever fra ungdomsskole innen ulike programområder/fag.

23. Utfordringer i videre arbeid – samarbeid med bedrifter 1/2 • Hvordan sikre innholdet i faget/opplegget når elevene er hos bedrifter? • Klare bestillinger og avtaler er en forutsetning. Ta hensyn til HMS. • Hvordan får nok bedrifter til å delta i programfag til valg? • Forutsetninger for et godt samarbeid er klare bestillinger og forventninger • Ressurskrevende å få på plass fast samarbeid • Hvordan få listet bedrifter som er villige til samarbeid av ulik art, og kontaktperson • Etablere samarbeid • Skal kontakt etableres på initiativ fra den enkelte skole/elev eller en kombinasjon? • Hva er bedriftenes ”smertegrense” for antall henvendelser? • Skal skolene inngå partnerskapsavtaler med enkelt-bedrifter? • Videreføre allerede etablerte samarbeidsformer

24. Utfordringer i videre arbeid – samarbeid med bedrifter 2/2 • Forslag om å etablere oversikt over bedrifter i kommunene, fordelt på programområde. • Samarbeid med Næringsavd i kommunene • Opplæringskontor bistår innen sine fagområder. • Oversikter kan gjøres tilgjengelig på web. • Skal listene kun inneholde bedrifter villige til samarbeid og kontaktperson eller kun generell bedriftsoversikt eller en kombinasjon? • Må holdes oppdatert. Hvordan? • Hvis avstanden er lang fra ungd.skole til vgs, kan da en lokal bedrift eller andre ressurser stå for mye av opplæringen i programområdet? • Knytte programområder til yrkesmuligheter

25. Utfordringer videre – for den enkelte ungdomsskole 1/2 • Timeplan-tekniske utfordringer når programfag til valg skal igangsettes • Programfag til valg skal kjøres i ”bolker” • Noen ”bolker”, spesielt i 10.klasse, må legges til perioder på året da undervisning i andre fag er inne i sine mest ”effektive” perioder. • Hvor mye skal rådgiver undervise i programfag til valg-timene? • Fordelingen mellom Programfag til valg-timene og etablert rådgiveressurs måtte sees på. • Kanskje større utfordringer på større skoler enn mindre? • Elever kan i perioder få fravær fra andre fag pga. tidspunkt bedrift eller videregående skole kan ta imot eleven. • Programfag til valg kommer som eget fag, med egne timer – og i tillegg til dagens rådgiverressurs, • enkelte elementer vil ha overlapping. • Rådgiver viktig ressursperson i faget, og bør ha et koordineringsansvar for skolen

26. Utfordringer videre – for den enkelte ungdomsskole 2/2 • Det kan ikke legges opp til at alle elever skal gjennomgå alle elementer i faget. • Individuell tilpasning, elevens interesser og elevens eget initiativ blir viktige element. • Undervisningsmatriell og tilgjengelighet – hva finnes og hva må lokalt tilpasses? • Verneutstyr må anskaffes • Der er under utprøvning/utarbeiding et hefte til bruk for teoridelen i faget. (J. Johannessen) • Pedlex-hefte • Hva kan / bør gjøres lokalt på ungdomsskolen? • Gjennom f.eks elevbedrift • Lokale aktiviteter, elevprosjekt osv. • Egne lærerkrefter • Foreldre osv. • Programfag til valg inn i årsplaner og få hele personalet til å jobbe sammen om faget. • Få til godt samarbeid med aktørene utenfor skolen • Ulike opplegg/organisering av faget fra ungdomsskole til ungdomsskole

27. Tanker om vegen videre • Forankring i skoleledelse • skape arena for samarbeid mellom grunnskole og videregående skole og opplæringskontor • 12.mars – møte et eksempel på en slik arena. • Definere ulike uløste oppgaver og ansvar – hvem gjør hva? • Ulike opplegg for ulike programområder – hvert enkelt programområde i vgs må utarbeide ”sitt” opplegg. Kan være ulikeheter fra vgs til vgs som tilbyr samme programområde • Konkretisering av opplegg • Andre utfordringer - økonomi • Hva er ’gratis’, hva koster penger? • Å etablere godt samarbeid med aktuelle aktører • Å komme i gang og gjøre erfaringer. • Tilpasse og forbedre faget basert på erfaringer som gjøres. • Logistikk/koordinering • Etablere egnet web-system for håndtering av logistikk/påmelding… • Få til et helhetlig opplegg - som kan fungere over tid.

28. Ungdomsskolene : • Starte det interne arbeidet med faget – grunnlag for å starte med dette finnes allerede • Mesteparten av faget skal foregå på den enkelte ungdomsskole • Samarbeidet med vgs og opplæringskontor utgjør en liten del av faget. • Å komme i gang og gjøre erfaringer • De videregående skolene : • Utarbeider sine opplegg som kan tilbys ungdomsskoleelvene når de skal bli kjent med programområdene skolen tilbyr. • Bestemme omfang og innhold basert på grunnlaget som alt finnes. • Ulike opplegg for ulike programområder • Kan videregående skoles elever involveres og presentere skole og programområde for ungdomsskole-elever? • Er der fag/områder hvor den videregående eleven kan bli vurdert for dette arbeidet av sine lærere? • Opplæringskontor/Bedrifter • Utarbeider sine opplegg som kan tilbys ungdomsskoleelvene når elevene skal lære mer om faget • Kan lærlinger kobles mot 10.klasse-elever innefor noen områder? PROSJEKTET ØNSKER INNSPILL INNEN 23. MARS