Nordiske studenter i utlandet Resultater fra den nordiske rapport

1. Nordiske studenter i utlandetResultater fra den nordiske rapport Nordiske studiestøttekonferanse 1.6.2010 Island

2. Prosjektets faser • Fase 1: En nordisk utredning av studiestøtte for studier i utlandet Publikasjon: Studiestöd för att studera i utlandet. En nordisk model? Red. Wreber H. & Björk P. Kela, Helsingfors 2006. • Fase 2: Spørreskjemaundersøkelser i Finland, Færøyene, Island og Norge. Hvert land har publisert egne rapporter • Fase 3:En samnordisk rapport på engelsk (Danmark, Finland, Færøyene, Island og Norge) Publikasjon: Nordic students abroad – Student mobility patterns, student support systems and labour market outcomes. Ed. Saarikallio-Torp M. & Wiers-Jenssen J. Kela, Helsinki 2010.

3. Om den Nordiske rapporten • En sammenligning mellom de nordiske landene • Hoved resultatene fra undersøkelsene i de enkelte land • Sammenlinging mellom de land som deltok i syveyen • To kapitler fra Danmark (basert på registerutredning fra SU och surveydata fra CIRIUS) • Har gått gjennom en referee process/fagfellevurdering (Tre fagpersoner utenfor Kela har lest og kommentert rapporten) • Kommer ut i Kela's 'Studies in social security and health' publication series i August/September 2010

4. Bidragsytere til rapporten FORFATTERE • Miia Saarikallio-Torp, Kela • Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU STEP • Katri Hellsten, Kela • Jacob Mouritz Olsen, Stuðulsstovnurin • Edda Kristjánsdóttir, LIN • Anette Bjørsted, SU • Stig Garsdal, • Ditte Amskov, CIRIUS UTVIDET REDAKSJONSRÅD • Terji á Lakjuni, Stuðulsstovnurin • Erling Moe; Lånekassen • Ingrid Våge, Lånekassen • Margrete Søvik, SIU

5. Rapportens Kapitler • Introduction • The Nordic Graduate Survey (NGS) 2007 – comparative perspectives • Finland: Transition from higher education to work among Finns who graduated abroad • Norway: Mobile degree students vs. exchange students – what are the differences? • Iceland: Student mobility from Iceland • The Faroe Islands: Studying abroad: Welcome exposure or brain drain? • Denmark: Danish degree students abroad: what can register data tell us? • Denmark: Danish exchange students – who, why and why not? • Closing discussion

6. Tema for resultatpresentasjonen • Nøkkelinformasjon om surveyen • Hvem er de nordiske mobile studentene? • Hvorfor reiser de ut for å studere • Finansiering av studiene • Tilpasning til arbeidsmarkedet • Reiser studentene tilbake til hjemlandet • Internasjonale aspekter ved arbeidet • Utbytte i forhold til forvetninger • Oppsummering

7. Nøkkelinformasjon om surveyen

8. Hvem er de nordiske mobile studentene studentene?

9. Studentenes bakgrunn Sammenlignet med de som har studert i hjemlandet har mobile studenter.... • oftere foreldre med høyere utdanning, sammenlignet med ikke-mobile studenter • oftere foreldre som har bodd i utlandet • oftere bodd i utlandet selv • større sannsynlighet for å fullføre studiene (SU-data)

10. Andelkandidatersomharforeldre med høyere utdanning Iceland: Figures correspond to both parents (mother or father).

11. Andel med foreldre som om har bodd i utlandet tidligere, eller som selv har bodd i utlandet

12. STUDIELAND, % * Including Denmark (n=278)

13. Hvorfor reiser de ut for å studere?

14. MOTIVER FOR Å STUDERE I UTLANDET • De viktigste motivene for å studere i utlandet var: • Ønsket å studere i et utenlandsk miljø • Interesse for å oppleve en annen kultur • Eventyrlyst • Ønske om å lære språk • Forbedre mulighetene for en internasjonal karriere • Det er forskjeller mellom studenter fra ulike land. Eksempelvis legger de færøyske (og i noen grad de islandske) studentene noe mindre vekt enn andre på motivene nevnt ovenfor, og mer vekt på at utdanningen de ønsket ikke fantes i hjemlandet • De finske studentene legger i større grad enn andre vekt på at de ikke kom inn på det studiet de ønsket i Finland • De norske og færøyske studentene legger mer vekt på god studiefinansiering enn andre

15. Finansiering av studiene

16. KILDER FOR FINANSIERING AV STUDIER, MOBILE STUDENTER, % * Both mobile and non-mobile students included.

17. Tilbpasning til arbeidsmarkedet

18. ARBEIDSMARKEDSSITUASJON PÅ UNDERSØKELSESTIDSPUNKTET, %

19. OVERUTDANNING, % Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.

20. BRUK AV KOMPETANSE I ARBEIDET

21. Tilfredshet med arbeidet

22. Kandidatenes oppfatning hvordan arbeidsgivere i hjemlandet ser på utdanning fra utlandet

23. Kommer studentene tilbake?

24. Andel som har arbeidet i utlandet etter avsluttet utdanning Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.

25. Andel som arbeider i utlandet på surveytidspunktet

26. Andel som Har planer om å bo i utlandet 5 år fram i tid

27. Internasjonale Aspekter ved arbeidet

28. Andel mobile ogikke mobile studenter somarbeideri en bedrift med hovedkvarteriutlandetetterbostedsland

29. Andel som bruker fremmedspråk i arbeidet i hjemlandet på ukentlig basis

30. Utbytte i forhold til forventninger • Flertallet ville gjort det samme valget om igjen (fag, studieland universitet) • Det er langt flere som mener at utbyttet av utenlandsoppholdet er mer positivt enn forventet, enn som mener det er mer negativt en forventet • Forhold der særlig mange mener at utbytte har overgått forventningene • Mulighet for å bruke kompetanse opparbeidet i utlandet i arbeidet • Lære om andre kulturer og samfunn • Lære et fremmedspråk • Det er nokså store forskjeller i vurderingen av utbytte mellom kandidater fra ulike land. Dette kan dere lese mer om i rapporten.

31. Oppsummering • Selektivitet. Utenlandsstudentene i alle land skiller seg fra de som har studert i hjemlandet når det gjelder familiebakgrunn og internasjonal eksponering. De har oftere foreldre med høy utdanning, oftere familie med internasjonal erfaring, og oftere egen erfaring med å bo i utlandet tidligere. • Motiver for utenlandsstudier er ofte knytte til muligheter – for nye opplevelser og ny læring. Men færøyske og islandske studenter er også preget av mangel på relevante utdanningstilbud i hjemlandet. • Studiestøtten er den viktigste finansieringskilden for mobile studenter. Men hvor stor betydning den har, varierer med land. De norske studentene dekker mesteparten av utgiftene med studiestøtte, mens de finnene i større grad har benyttet private kilder (støtte fra foreldre, egne arbeidsinntekter).

32. Oppsummering (forts) • Arbeidsmarkedstilpasning. Det er tegn som tyder på at de mobile studentene har noe vanskeligere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men forskjellene er ikke dramatiske og finnes ikke i alle land. • Internasjonale jobber. Blant de som arbeider i hjemlandet, har utenlandstudentene mer internasjonale jobber enn de som arbeider i hjemlandet. • Brain drain. Finland og Færøyene har høye andeler som forblir i utlandet, mens ”brain drain” har vært et lite problem for Norge og Island. • Utbytte i forhold til forventinger. Flertallet har en svært positiv vurdering av utenlandsoppholdet, og ville valgt å gjøre det igjen.