260 likes | 427 Views
TERAPI PÅ HJUL LILEHAMMER 27.04.06. ROP TØYEN, 5 ÅRS ERFARINGER seksjonsleder Tove Buseth tove.buseth@lds.no. SEKSJON RUS OG PSYKISK LIDELSE ,TØYEN DPS. Alvorlig psykisk lidelse Alvorlig rusavhengighet Ute av stand til å benytte det ordinære hjelpeapparat
E N D
TERAPI PÅ HJUL LILEHAMMER 27.04.06 ROP TØYEN, 5 ÅRS ERFARINGER seksjonsleder Tove Buseth tove.buseth@lds.no
SEKSJON RUS OG PSYKISK LIDELSE ,TØYEN DPS • Alvorlig psykisk lidelse • Alvorlig rusavhengighet • Ute av stand til å benytte det ordinære hjelpeapparat • Bydekkende prosjekt 2001 – 2005 • Fast tiltak fra 01.01.2006
AGENDA • Prosjektets bakgrunn og oppbygging • Pasientgruppen • Metode • Teamet • Utfordringer fremover
BAKGRUNN • Motstridende tilnærming i rusbehandling og psykisk helsevern • Manglende samarbeid og forståelse • Kasteballer mellom instanser • Ett behandlingsmiljø for både rus- og psykisk relaterte problemer
Bakgrunn forts. • 11 ansatte: psykologer, sykepleiere, sosionomer og lege med dobbeltkopetanse rus og psykisk lidelse • Forskningsoppfølging fra FAFO i prosjektperioden
MÅLSETNING • Bedre pasientenes evne til å nyttegjøre seg det ordinære hjelpeapparat • Bedre hjelpeapparatets evne til å ta imot pasientene
VERDIGRUNNLAG • Vi vil arbeide for bedring i retning likeverd, mestring av rusproblemer og mestring av psykisk lidelse • Vi vil arbeide for en tilværelse der en kan mestre livets vanskeligheter uten å måtte frykte å stå alene.
GJENSIDIG RESPEKT • Gjestfrihet og åpenhet • Rusfrihet ingen betingelser for kontakt • Tilstrebe tillit og optimisme fremfor skepsis og pessimisme • Fokus på ressurser og muligheter fremfor sykelighet og begrensninger
PASIENTGRUPPENKJENNETEGN En opplevelse av: • Relasjons- og kontaktproblemer • Psykotiske og nærpsykotiske erfaringer • Rus som problem og forsøk på mestring • Utstøtelse og skam • Ensomhet
Kjennetegn forts. • Skiftende kontakter i hjelpeapparatet • Vansker med å nyttegjøre seg tilgjengelige velferdsordninger • Dårlig eller manglende boevne • Utslitte familier og sosialt nettverk
Kjennetegn forts. • Hyppige akuttinnleggelser eller forsøk på avrusning • Raskere sykdomsutvikling (eks.psykoseutvikling) enn andre pasienter • Høy selvmordsrisiko
FORKLARINGSMODELLER • Sekundær avhengighet • Sekundær psykisk lidelse • Fellesfaktormodellen • Interaksjonsmodellen
SØKNADER FRA 1 LINJE OG 2 LINJE • Sannsynlig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk • Funksjonsnivå / forkommenhet, hygiene, helse, sosiale relasjoner og bosituasjon • Manglende evne til å nyttiggjøre seg tilgjengelige hjelpeinstanser • Bedrings / endringspotensiale ved vår arbeidsmetode
METODE • Få pasienter, tett oppfølging • Planlegge videre oppfølging fra start • Gruppe 1, korttidsbehandling / utredning • Gruppe 2, langtidsbehandling / 2 år,men …
Metode forts. FOKUS PÅ NÆRE BEHOV • Økonomi / ytelser • Bolig, helse, tannhelse, fritid, arbeid • Bruke alle kontakter innen rusomsorg, psykisk helsevern, 1.linjetjeneste, nettverk / familie
Metode forts. OPPSØKENDE • Gatenært • Individuell tilpasning • Kontaktetablering tar tid • Kontinuerlig motivasjonsarbeid
Metode forts. • Vektlegge indirekte pasientarbeid • Stor grad av tilgjengelighet; mobiltelefon og fleksibel arbeidstid • Vektlegge pas. evne til å regulere avstand og nærhet
Metode forts. FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE - SAMTIDIG • Bli klar over sammenhenger • Motivere for endring • Planlegge evt. innleggelser • Utprøving av psykofarmaka, metadon / subutex og i noen grad ritalin
Metode forts. FORTLØPENDE UTREDNING / DIAGNOSTISERING • Aktuelle utredningsverktøy SCID, ASI, SCL 25 • Differensialdiagnostiske utfordringer - stoffutløst psykose - PTSD - kognitiv svikt
Metode forts. SAMARBEID - DILEMMAER • Ansvarsgrupper – samarbeidsmøte • Individuell plan behandler - koordinator • 2 linje gjør 1 linje arbeid • Samarbeid med pårørende
TEAMET STRUKTUR • Selvstendig enhet, faglig, økonomisk, administrativt • Tverrfaglig • Team størrelse, minimum 8 behandlere
Teamet forts. • Et sted å bearbeide og reflektere • Felles pasientansvar • Daglig pasientrapport • Prosessveiledning • Kontinuerlig fagutvikling
UTFORDRINGER FREMOVER • Overgang fra prosjekt med særstatus til fast tiltak • I vareta fagutvikling opp mot økende krav om effektivitet, produktivitet og inntjening
UTFORDRINGER FOR BEHANDLER • Anerkjenne at pasientene gjør så godt de kan • Vektlegge gjestfrihet og åpenhet i det daglige arbeidet • Utforske, prøve og feile og prøve igjen • Ha et langsiktig perspektiv og likevel forholde seg til krisene • Nøktern optimisme
NY YRKESROLLE • Teamfokus viktigere enn individuelt behandleransvar • Behandlerne ut av kontorene • Ny brukerrolle – ny behandlerrolle • Samarbeid, samarbeid, samarbeid
ERKJENNELSE ETTER 5 ÅRS ARBEID • Spesialisthelsetjenesten må gå ut og møte de som har en alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet der de befinner seg – på gata, på hospitset • Men hvem skal gjøre det ?