Barneidrett og kommersialisering - på godt og vondt Per Tøien idrettspolitisk rådgiver

1. Barneidrett og kommersialisering- på godt og vondtPer Tøienidrettspolitisk rådgiver

2. Norsk idrett – et speilbilde av samfunnet • 1,8 millioner medlemskap • 1,3 millioner enkeltmedlemmer • 698 000 frivillige • Ca 70% av alle barn mellom 8-11 år er medlemmer i ett eller flere idrettslag • 98% av norsk idrett leser du aldri om i VG

3. Idrettens ”omsetning” i penger og dugnad: • Totalt ca 15 mrd kroner • Ca 300 mill fra spillemidler til drift • Ca 85 mill fra spillemidler direkte til klubb • Ca 400 mill fra spillemidler til anlegg • Ca 500 millioner fra kommuner og fylker • Ca 500 millioner fra sponsorer • 6,5 mrd i frivillig virksomhet (24300 årsverk) • 6 mrd i intern finansiering (lotterier, kontingenter)

4. Norsk idrett kan ikke distansere seg fra det samfunnet det er en del av(på godt og vondt)

5. Posisjonen i samfunnet fører med seg et stort ansvar: • Bidragsyter til gode oppvekstvilkår • Voksne som bryr seg • ”Fristed” for kjøpepress og kommersialisering • Etikk, holdninger og verdiarbeid • Ansvar for fysisk aktivitet – ikke bare idrett • Ansvar for barnet – ikke bare prestasjonen

6. … men samtidig en erkjennelse av at idretten er en attraktiv arena for kommersielle interesser – også rettet mot barn

7. Norsk næringsliv identifiserer seg med bredden i vår aktivitet

8. Hvorfor er barneidrett interessant? • Mange barn på samme arena • Kjøpegruppe i fremtiden • Indirekte kunder – påvirke foreldre • ”Umettelig” behov for penger i idretten • Lett påvirkelig kjøpegruppe • Uoversiktlig struktur og vanskelig med enhetlig politikk (lang avstand fra NIF til idrettslaget)

9. Det kan være vanskelig….. • At Kongsberggruppen sponser IL Bergkameratene • At Forsvaret sponser Bærums Verk IF • At Statoil gir draktsett til barneidretten • At Oslo Kristne Senter sponser landslaget på skøyter

10. Norsk idretts hovedsponsor=mor og far

11. Barneidrettsbestemmelsene: • Regulerer innholdet • Lek, variasjon, allsidighet, snø/is/skog/sal • Dempe tidlig spesialisering • Regulerer konkurransene • Ingen internasjonal deltakelse • Ingen konkurranser utenfor nærmiljø eller idrettslag før 10 år • Ingen rangerte resultatlister

12. Alle har reservasjonsrett mot reklame

13. Påstand:Barn identifiserer seg lite med reklamen de eventuelt bærer på brystet

14. Påstand:Barn er utsatt for betydelig større reklamepress utenfor idretten enn innenfor

15. Kanskje er det idrettens viktigste oppgave å holde barna borte fra andre, og mye mer reklametunge arenaer”På trening blir ingen pådyttet noe som helst”

16. Må skille mellom reklame som henvender seg til voksne og reklame som henvender seg til barn

17. ”Etiske dilemmaer” • På skalaen fra ”Cupido” og ”Nintendo” til ”drikk vann” og ”spis frukt og grønt” er det en gråsone ett eller annet sted som krever bevisste verdivalg i idretten/idrettslaget

18. OK: Finansiering av tilbudet til barn ”Pappas arbeidsplass” Lokal bedrift Spis grønnsaker! Les bøker! IKKE OK: Barn som målgruppe ”Barbie” ”Bama” ”Harry Potter” produkter Vår politikk bør kanskje være:

19. Utfordringer: • Vi skal være bevisst konservative i forhold til reklame og barn • Vi skal aktivt motarbeide kommersielle idrettstilbud til barn • Inntekter skal tilfalle formålet – ikke personer • Internasjonal toppidrett – ”kjøp” av barn • Etisk gode forbilder • Idretten kan aldri gå lenger enn det som er allment akseptert i samfunnet

20. Kommersialisering av idrett: • Reduserer foreldrebetalingen • Utjevner sosiale ulikheter • Lar frivilligheten rette seg mer mot aktivitet og mindre mot å skaffe penger • Utvider tilbudene i idrettslagene • Utvider fellestilbud (turneringer, leire, stevner osv)