Tiltak mot telehiv og teleskader

1. Tiltak mot telehiv og teleskader 29. mai 2007 Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst

2. Rv 114 i Østfold

3. Bæreevne er en ting …..frostsikring noe annet Dette sikrer bæreevnen (018) Dette gir oss i tillegg en veg uten telehiv

4. Frostsikring – hva kan brukes? Stein, grus, sand isolasjonsplater skumglass el. Leca

5. Når er det behov for frostsikring? ÅDT Krav til frostsikring < 1500 Kun hvis det er strekninger med spesielle problemer 1500 - 10000 Sterkt varierende undergrunn - store, ujevne telehiv er ventet h5 h10 h5 h10 h10 h10 Noe varierende undergrunn – en del ujevne telehiv er ventet h5 h10 h10 > 10000 Ganske homogen undergrunn – bare små ujevne telehiv er ventet h2 h10 h10 h10 = sikrer mot en ”10-års-vinter”

6. Hvilke isolasjonsplater finnes? XPS EPS Isopor Styrofoam Styrodur Sundolitt Jacofoam Isolitt Ecoprim Jacopor + + + + Bruker du en EPS har du trolig ikke tenkt deg om

7. Fuktopptak i plater av skumplast Det skal ikke være mer fukt i platene enn at isolasjonen etter 40 år fremdeles sikrer mot en midlere vinter Fuktopptak: 4 1 ¼1/100 10 t ½ t 2 t t

8. Utkiling med isolasjonsplater Fra frostsikret området til ikke frostsikret område må en sørge for at telehivet trappes jevnt opp. Vi har to løsninger: Avtrapping Full frostsikring

9. Hva med skumglass og Leca?

10. Granulære isolasjonsmaterialer - lettklinker og skumglass • God nok styrke • Lav egenvekt (180-230 kg/m2) • God isolasjonsevne • Benyttes derfor som: • materiale i forbindelse med stabilitetsproblem, vektproblem • isolasjonsmateriale

11. Skumglass

12. Løs lettklinker (Leca)

13. Frostmengde (vedlegg 2)

14. All frostsikring tar utgangspunkt i Materialvalg (har med kostnader å gjøre) Steinmaterialer – om vi ikke har overskudd i linjen – vil ofte være det dyreste Risiko for gjennomfrysing Kan vi tåle gjennomfrysing i snitt én gang hvert tiende år eller bør vi legge oss på en strengere eller mindre streng linje? Bestandighet Hvordan vil materialet endre gjennomfrysings-egenskapene over tid? dvs: Hvordan er det med fuktopptaket i materialet?

15. Frostmengder og ÅMT

16. Frostsikring med sand, grus, stein 6 h

17. Frostsikring med skumglass og lettklinker

18. Frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS)

19. Frostsikring med XPS (ekstrudert polystyren)

20. Er armering egnet mot teleskader?

21. Ikke all stålarmering er vellykket Rv 115 I Akershus

22. Teleproblemer og drenering Utbedring av drenering kan hjelpe mye på bæreevne (og dekkelevetid), men vil ikke alltid hjelpe på teleproblemer

23. Glatte veger (ising) Isolasjonsmaterialer, som XPS, Leca og skumglass, vil føre til at varmetapet fra vegdekket (ved utstråling) ikke kan kompenseres raskt nok – dvs dekketemperaturen faller. Det er særlig innholdet av vann som kan bidra til å holde dekketemperaturen på nivå med lufttemperaturen, dvs vi unngår riming. Også de fleste høytrafikkerte veger er bygget opp med grove steinmaterialer som har lite varmemagasin å ta av. Slike veger er derfor også svært isingsømfintlige !

24. Glatte veger (ising) Hva kan vi gjøre med det? Fint steinmateriale binder vann. Jo mer finstoff vi kan få inn i vegoverbygningen, og jo høyere opp mot dekket vi kan få det, jo mindre ising vil vi få. Men 1: God materialbruk tilsier at vi bruker mye grove steinmaterialer i høytrafikkerte veger. 018 Vegbygging legger opp til det. Men 2: det er ikke umulig å bygge høytrafikkerte veger som også er isingssikre om vi bevisst la opp til det. Når vi ikke har gjort det til nå skyldes det at vi har forutsatt at alle høytrafikkerte veger blir saltet.